Gutten min ble født en ettermiddag i slutten av november. I desember gikk vi ut i de fredelige bygatene som omsluttet gården vår. Han ville ikke ligge i en vogn for seg selv og se opp mot himmelen, han ville være i en bæresele, inntil kroppen. Men jeg så mot himmelen, husker jeg, lykkelig for de første snøfnuggene som landet mykt på den lille nesen hans: et vinterbarn.
Om Jens Bjørneboes dikt «Natten».
Under åpen himmel
