Min 91-årige far har vært på sykehus noen uker. Om han er fornøyd eller misfornøyd, er ikke lett å si. «Maten er god på denne båten», sier han, i et kort øyeblikk da språket når ut over leppene hans. I sin ungdom var han lettmatros på et fartøy i Det indiske hav – kanskje er det dit han har returnert, etter sju tiår på land. For ti måneder siden begynte det å skje noe med hukommelsen hans, hans indre tid og rom glir stadig lengre bort fra den dimensjonen vi andre beveger oss i.
Sirpa Kähkönens nye bok er eksepsjonelt rørende.