Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Fosen-aksjonister har igjen tatt til gatene. De mener statsråd Terje Aasland (Ap) allerede har avvist kravet til reindrifta, selv om mekling pågår.

Mener Aasland lar vindkrafta ta seieren

Stå opp og redde verda: Klokka sju på morgenen i går startet en ny aksjon mot vindkraftanleggene på Fosen. Her setter aksjonister opp en lavvo i Karl Johans gate i Oslo.

På toårsdagen for høyesterettsdommen som slo fast at vindturbinene på Fosen er et brudd på menneskerettighetene til reindriftssamene, inntok samiske aktivister på nytt Oslo sentrum i går.

En rekke lavvoer og menneskelenker blokkerer fortsatt Karl Johan, som aktivistene har omdøpt til Elsa Laulas geaidnu, etter det samepolitiske ikonet.

Aktivistene krever at vindturbinene på Fosen rives og at landet tilbakeføres. De varsler aksjoner i flere dager framover.

– Det er ikke rettferdig at Fosen-samene, eller vi, for den saks skyld, skal bære byrden av denne dommen aleine. Det er hele samfunnets ansvar å sørge for at menneskerettighetene blir respektert, sier aktivist og artist Ella Marie Hætta Isaksen til Klassekampen.

Kritiserer Aasland

Men olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) avviste blankt at vindturbinene skal rives: «(...) riving av samtlige vindturbiner på Fosen nå, slik demonstrantene krever, er imidlertid ikke aktuelt. Dette er heller ikke et sannsynlig utfall verken av en vedtaksprosess eller en meklingsprosess», skrev Aasland på Facebook i går.

Det reagerer Isaksen kraftig på. De siste månedene har det foregått mekling mellom reindriftsutøverne på Fosen og de to vindkraftselskapene Roan Vind og Fosen Vind. I går annonserte reindriftsutøverne på Nord-Fosen at de er nært å trekke seg fra meklingen.

– Olje- og energidepartementet er ikke noen part i meklingen. Likevel går Terje Aasland ut og sier at det er helt uaktuelt å rive hele eller deler av vindkraftanlegget. Dermed har han jo allerede lagt føringer for meklingen. Han har allerede snevret inn handlingsrommet og egentlig avvist kravet til reindrifta, sier Isaksen.

Hun legger til at staten hele tida har vært på utbyggernes side i saken.

– Både gjennom hele rettsprosessen og selvfølgelig som eier av Statkraft.

Sissel Stormo Holtan fra Nord-Fosen reinbeitedistrikt holdt appell foran Stortinget i går.

– Meklingsprosessen har manglet nødvendig framdrift. Sidaen (særegen organisasjonsform for reindriftssamer, journ.anm.) vil avslutte prosessen dersom det ikke innen kort tid kommer på bordet en løsning som innebærer reparasjon av folkerettsbruddet, og dette skulle de ha gjort for lenge siden, sa Holtan.

Aasland avviser

Samtidig satt Ella Marie Hætta Isaksen sammen med et tjuetalls andre aksjonister inne på Stortinget og joiket så det hørtes langt inn i spørretimen. Etter hvert kom energiminister Terje Aasland ut og forsøkte å snakke med Isaksen og de andre aktivistene.

Han ble møtt av en vegg av joik. I flere minutter sto Aasland der med hendene foldet foran seg, og da han ikke slapp til, snudde han til slutt seg rundt og snakket heller med de frammøtte journalistene. På Klassekampens spørsmål om han blander seg inn i meklingen når han sier at turbinene ikke skal rives, svarte Aasland:

– Nei, jeg gjør ikke det. For jeg sier også at jeg ikke vil forskuttere noe resultat.

Er det ikke nettopp det du gjør, når du sier at turbinene ikke skal rives?

– Samtlige vindturbiner har jeg uttalt meg om, og det står jeg ved.

Er det aktuelt at noen av turbinene rives?

– Som sagt vil jeg ikke forskuttere utfallet av denne saken.

NIM frykter flere brudd

Meklingen ble satt i gang i etterkant av høyesterettsdommen. I første omgang var dette konsultasjoner mellom Olje- og energidepartementet (OED) og reinbeitedistriktet, men de kom ikke til enighet.

Sametingspresident Silje Moutka har gjentatte ganger advart mot det hun mener er en uthaling av tid. I april i år så ikke Sametinget at det fantes noe grunnlag for å fortsette et såkalt utredningsprogram, og brøt konsultasjonene med OED.

– Det har ikke skjedd en dritt i saken. FNs praksis er at det innen seks måneder skal ligge tiltak på bordet for hvordan et menneskerettighetsbrudd skal opphøre. Nå er vi på to år. Og det foregår først nå en slags veldig treig meklingsprosess som ingen får tilgang til, sier Ella Marie Hætta Isaksen.

Direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad, er redd for at uthalingen av prosessen med Fosen-samene kan føre til nok et menneskerettighetsbrudd. NIM sendte en advarsel om dette til Statsministerens kontor 2. oktober.

– Man har en reparasjonsplikt når det inntreffer et menneskerettighetsbrudd. Hva den plikta består i, beror i hva slags menneskerettighetsbrudd det er snakk om. Etter vårt syn er det betydelig risiko for at Norge er i ferd med å krenke også SP-artikkel 2 (3) om menneskerettslig reparasjonsplikt, sier Mestad, med henvisning til den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Mestad peker på flere forhold som hun mener kan være læringspunkter til framtidige og liknende saker.

– Det er en skeivhet i styrkeforholdet når staten har gått inn på utbyggers side i rettsprosessen. Konsultasjonsprosessene kan også bli bedre. Dette er et viktig menneskerettighetspoeng, fordi som urfolk har man rett til konsultasjoner, men man må se på hvordan den praktisk gjennomføres, om det skjer på en god måte.

– Man bør også vurdere spørsmålet om forhåndstiltredelse i slike saker, ettersom mye av problemet i Fosen-saken er at vindmøllene allerede var bygget før dommen fra Høyesterett kom, legger Mestad til.

Fosen-saken har også ført til en alvorlig ripe i lakken for Norges bilde utad som en stat som ivaretar urfolk, mener NIM-direktøren.

Fosen-aksjonene er varslet å fortsette i dagene framover. I dag ventes den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg å ankomme sammen med aktivister fra Fridays for Future-nettverket.

Dette får du

  • Nye perspektiver

    Journalistene våre gir deg analyser og vinklinger du ikke finner andre steder.

  • Klassekampen.no

    På klassekampen.no får du servert de beste sakene fra avisa. Du kan også lese dagens og tidligere utgaver, søke i arkivet og dele artikler med venner og kjente.

  • Nett eller papir?

    Du kan ha papiravisa hver dag, bare i helga eller ikke i det hele tatt. Digital tilgang har du uansett!