Pernille Solheim

Rikke Løe Hovdal

#fff

Israels angrep på olivenbønder er et skjult folkemord, hevder Fuad Abu Saif.

Da palestinerne på Vestbredden gikk løs på årets olivenhøsting i oktober, hadde våpenhvilen blitt inngått på Gazastripa. Men sankingen ble ingen fredelig affære av den grunn.

– Fra første øyeblikk begynte bosetterne å angripe, forteller Fuad Abu Saif.

Klassekampen møter den palestinske bonden og aktivistlederen i Oslo. Han beskriver en desperat situasjon, der familier som er avhengige av olivenene, risikerer livet i møte med hettekledde bosettere, utrustet med køller og skytevåpen.

– Bosetterne vet når sesongen starter og organiserer seg i grupper som angriper på 30–40 ulike steder samtidig, sier han.

Våpenhvilen i Gaza har bare styrket bosetterne, mener aktivistlederen, siden israelske soldater er omplassert til Vestbredden. Bevæpnet av staten og beskyttet av soldater har bosetterne den siste måneden banket opp palestinske bønder, røsket opp hele olivenlunder og gått til angrep på internasjonale frivillige.

I forrige uke varslet FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa) at oktober 2025 så ut til å bli den mest voldelige måneden på Vestbredden siden organisasjonen begynte å registrere bosettervold i 2013.

– Alle palestinske olivenbønder på Vestbredden er under angrep nå, sier Abu Saif.

Rundt 100.000 palestinske familier livnærer seg på oliven. De venter hele året på å kunne høste avlingen i oktober og november.

– Alle bønder er under angrep nå

Mylena Kifle

foto),

Et år på folkehøgskole kan redde liv, sier rektor ved Ringerike folkehøgskole

Tora Ørnhøi-Falnes gaper høyt opp og adlyder:

De har nettopp blitt bedt om å spille ut en scene på et tannlegekontor. Improteater er de ferske elevene på Ringerike folkehøgskole allerede godt kjent med.

Dæhli ber medelev – og for øyeblikket tannhelsesekretær – Lily Aiello Hamarsnes om utstyr. Nå skal det ryddes opp i munnen til pasienten.

Både Ørnhøi-Falnes og Dæhli går linja for «Humor og scene» på skolen i Hønefoss. De er langt fra sjenerte på scenen, men da vi spør om hva det er som gjør folkehøgskolen 

– Når man kommer hjem fra ferie og skal fortelle om hvordan livet på folkehøgskole er, så ender du bare opp med å sitte og smile for deg selv, for du har liksom ikke ord for å forklare det, sier musikkelev Tormod Hognestad Egeland og ler.

– Hvis du ikke går på folkehøgskole, kommer du aldri til å skjønne det!

Vi vet at unge i dag er mer ensomme, men her er det ikke et snev av det.

Ikke (bare) et sted for fjas

Selma Stormyren Larsen

#000

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

«Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.»

Den som tror Jesus utelukkende opptrer som en snill og grei fyr i de kristnes hellige bok, vil få seg en overraskelse eller to ved nærmere ettersyn. Ifølge Bibelen – for eksempel evangeliet etter Matteus, sitert over – var han tidvis truende.

Bibelforsker Hannah M. Strømmen har gitt disse partiene et eget navn: krigsbibelen.

– Krigsbibelen ble for eksempel brukt under korstogene i middelalderen – og under første verdenskrig, da man hevdet at man hadde Gud på sin side. Dét er ikke radikalt nytt, sier Strømmen.

Men de siste årene har hun forsket på noe som 

– For mer enn ti år siden ble jeg interessert i hvilken rolle Bibelen spiller i høyreekstrem ideologi. Jeg ble først interessert i Breivik-saken. Deler av Bibelen er sitert i manifestet.

Strømmen har forsket på Bibelens resepsjonshistorie i mer enn ti år, både i England og Sverige, og i forrige uke gjestet hun et seminar i Oslo domkirke for å snakke om sin siste bok «The Bibles of the Far Right» (2024).

Den begynner med en studie av hvordan 22. juli-terroristen benyttet Bibelen i sitt manifest. De første timene etter terroren sirkulerte det rykter om at han kunne være en islamistisk terrorist.

Vold og andre Bibel-verdier

Pål Hellesnes

Rødt og Fagforbundet ber regjeringen stramme inn reglene for innleie i helse og omsorg

I forrige stortingsperiode ble reglene for innleie gjennom bemanningsselskaper strammet inn. Det ble imidlertid gjort et unntak for innleie av helsepersonell «for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten». Det er et unntak som har blitt brukt flittig i kommunene og helseforetakene.

Nå gjør Fagforbundet, landets største fagforbund, som organiserer mange ansatte innen helse og omsorg, felles front med partiet Rødt for å få fjerna dette unntaket.

– Det er ikke småpenger av skattebetalernes penger som går til innleie. Vi mener at kommunene selv må ha sin egen faste bemanning med hele og faste stillinger som utgangspunkt, så man har kontroll på de ansattes kompetanse og kan utvikle den, sier nyvalgt leder av Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok til Klassekampen.

Fri Fagbevegelse fant i en kartlegging ut at sykehusene og kommunene leide inn helsevikarer for til sammen 19 milliarder kroner i perioden 2019–23. Det mener Skeibrok rammer tjenestene.

– De ansatte gjør en god jobb, men det blir utskifting i tjenestene som gjør at de kan bli dårligere fordi du ikke kjenner brukerne eller kollegene dine godt nok. Det blir en ekstrabelastning for de fast ansatte i en travel hverdag, sier hun.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen påpeker at bemanningsselskapene ikke skaper flere fagfolk:

– Det er bare en runddans der penger forsvinner, og der arbeidsfolk får mindre forutsigbarhet. Vi mener man kunne brukt de samme pengene på økt grunnbemanning.

Man kunne brukt de samme pengene på økt grunnbemanning.

Sier nei til innleie i helse

Nav skylder musiker Anders Kregnes Hansen 166.000 i sykepenger 

– Jeg hadde heldigvis litt oppsparte midler da jeg ble syk, men det har vært et stort innhogg i økonomien min, sier slagverker Anders Kregnes Hansen.

I desember i fjor fikk Hansen den nedslående beskjeden: Han hadde fått tarmkreft med spredning. Samme dag ble han 100 prosent sykemeldt. Det er han fremdeles.

Det han har fått i sykepenger det siste året, har det vært umulig å leve av.

LO-forbundet Creo har lenge etterspurt et bedre sikkerhetsnett for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Arbeiderpartiet har sagt seg enig i at det er nødvendig.

Men nå har partiet snudd. I sitt forslag til statsbudsjett skriver Ap-regjeringen at de er kommet fram til at rettighetene til denne gruppa er gode nok.

Creo mener det er et løftebrudd og at det får uheldige utslag for kulturarbeidere som Anders Kregnes Hansen.

Hansen jobbet 50 prosent som frilanser og 50 prosent som selvstendig næringsdrivende før han ble syk. Han har blant andre jobbet for Operaen og flere statlige symfoniorkestre.

En frilanser mottar honoraret som lønn fra oppdragsgiver, mens en selvstendig næringsdrivende fakturerer oppdragsgiver for honoraret.

Regningene stopper jo ikke opp når man blir syk.

Nav skylder musiker 166.000 i sykepenger

Åse Brandvold

Lara Rashid

I høst har Østlandet vært preget av flere eksplosjoner, bruk av skytevåpen og alvorlige voldshendelser. Politiet tror det dreier seg om oppgjør mellom kriminelle og etterforsker at svært unge barn har fått voldsoppdrag via sosiale medier.

I en sofa hos Kunnskapsdepartementet, et steinkast fra Karl Johans gate i Oslo sentrum, har tre mektige damer fra Arbeiderpartiet satt seg ned med Klassekampen for å diskutere det nye kriminalitetsbildet: Justisminister Astri Aas-Hansen, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og digitaliseringsminister Karianne Tung.

– Vi ser at barn blir dratt inn i et kultfenomen hvor de oppfordres til å begå alvorlig vold på både seg selv, på andre personer eller dyr, samtidig som de filmer hendelsen. I disse tilfellene blir barnet både offer og overgriper, og det pågår et slags pyramidespill hvor man oppfordrer flere til å gjøre det samme, sier justisminister Astri Aas-Hansen.

Et av de viktigste tiltakene regjeringen vil innføre, er å øke aldersgrensa fra 13 til 15 år på sosiale medier.

– Vi kommer til kort hvis vi ikke får på plass tiltak og ansvarliggjør de store tek-selskapene som eier plattformene hvor dette foregår, sier Aas-Hansen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun legger til at sosiale medier er selve forutsetningen for den omfattende rekrutteringen til kriminalitet.

– Tek-selskapene har skapt infrastrukturen hvor de mest sårbare, umodne barnehjernene ferdes, og nettopp derfor er de så utsatt for å bli rekruttert. Det er ungene våre og framtida vår som vi må beskytte, sier hun.

Aas-Hansen legger til at ved å beskytte barna, beskytter vi også storsamfunnet med tanke på blant annet radikalisering.

Tek-selskapene har skapt infrastrukturen hvor de mest sårbare, umodne barnehjernene ferdes.

Går sammen mot gjenger

Aleksander Åsnes

Venstresida manglar testosteron, meiner Magnus Marsdal 

– I ein artikkel i Morgenbladet og i ein post på Facebook går du til kraftig angrep på redaktør i Subjekt Danby Choi. Du er særleg kritisk til at han har hylla den drepne høgresideaktivisten Charlie Kirk, og du meiner at han generelt normaliserer farleg tankegods. Kvifor kom dette oppgjeret no?

– Det er ikkje eit oppgjer med Danby Choi. Eg berre påpeikar at han reinvaskar udemokratiske krefter. Det er ikkje eit oppgjer med han som person. Han er ein lystig fyr. Dette starta med at han sa at Charlie Kirk er «forbilledlig». Når han seier det til hundretusenvis av sjåarar på NRK, og vert lytta til av unge, så vil stadig fleire gå inn og sjå på figuren Choi hyllar som ein Gandhi for vår tid. Då går dei inn og ser Kirk kunngjere at president Joe Biden «bør få dødsstraff». Kirk seier at folk bør kjøpe ammunisjon og våpen fordi Joe Biden er ein forrædar mot Amerika. Då sit ein haug med unge nordmenn som har fått beskjed om at dette er ein «forbilledlig» aktør og ser på dette. Det vil eg førebyggje. Eg trur ikkje Danby Choi er klar over kva konsekvensar dette får. Eg trur han er glad i merksemd, men ganske uinteressert i politikk. Me andre må førebyggje at Maga-formørkinga vert normalisert i Noreg.

– Det er mange som importerer Maga til Noreg. Document.no får tre millionar i pressestøtte for å halde på med det. Danby Choi gjer ikkje det, han er meir ein nyttig idiot. Hans Rustad er ein ivrig Maga-ideolog. Det er ikkje Choi. Han er berre ein så hol posør at du kan fylle han med kva som helst. Men han har eit ungt publikum og ein liten, men sterk megafon. Og han er den fjerde mest kjende redaktøren i Noreg. Då må nokon seie ifrå når han reinvaskar slike mørke krefter.

– Du brukar veldig sterke ord om Choi. Risikerer du ikkje at sympatien snur når du er så hard med han?

– Nei, han skriv som ein syttenåring, og han tenkjer som ein tolvåring. Han er ein av dei dårlegaste skribentane eg nokosinne har sett. Då må det vere lov å påpeike det. Fyren kan ikkje skrive. Og ikkje få meg starta på dei latterlege anglisismane hans. Eg er forsiktig med han og mykje mindre nedlatande enn han er. Han har ein hoven og nedlatande stil. Han framstiller seg sjølv som ein renessansemann, men heile Presse-Noreg veit at Danby ikkje kan skrive eller tenkje. Han må tole at nokon seier det sjølv om han er ein minoritetsrepresentant. Lite tyder på at mine bidrag aukar sympatien for Choi. Min altfor lange tekst utan bilete på Facebook har fire hundre tusen visningar. Og innboksen min er full av alt frå Åge Aleksandersen til Frp-arar som seier at kritikken av Choi var heilt på sin plass. Ja, eg skreiv eit innlegg som var fullt av testosteron og med innslag av nedlatenheit. Det er ærleg, men det er kalkulert i den forstand at venstresida treng litt hjelp med testosteronmangel.

– Danby Choi er eit barn av innvandrarar som har vakse opp på austkanten. Du er ein intellektuell som samlar på vin. Er det ein snev av klasseforakt her når du skriv at Choi kjøper argumenta sine på Nille?

– Det er det dummaste eg har høyrt. Eg har vidaregåande skule og ingenting anna. Mora mi er sekretær, og faren min jobba på jarnstøyperiet. Eg har aldri vorte bore fram av ein kulturelite slik som Danby og Subjekt har. Danby Choi sit i styret i Oslo redaktørforeining. Han er ein av dei største kjendisane i Noreg. Det som er klasseforakt og rasisme, er å antyde at det ikkje er lov å kritisere han tydeleg fordi han er barn av koreanske foreldre. Det er ikkje slik at arbeidarklassen ikkje toler kritikk. Og det denne metaforen med Nille tyder, er at han har eit ytre som ser smart ut, men substansen er jævla billeg. Nille står for billeg. Det ligg ikkje noko klasseforakt i det. Eg har vekse opp i arbeidarklassen og identifiserer meg nok meir med arbeidarklassen enn det streberen Danby gjer. Det er det dummaste eg har høyrt.

– Danby Choi er jo klår på at det er mykje ved meiningane til Charlie Kirk som han er usamd i, men at han likar at Kirk reiser rundt og diskuterer med folk han er usamde med. Går det ikkje an å skilje mellom form og innhald på den måten?

Heile Presse-­Noreg veit at Danby Choi ikkje kan skrive eller tenkje.

Sprøyter ­testosteron inn i debatten

– Dette går inn i det vi kan kalle en bølge av historieløshet, sier tidligere byantikvar Janne Wilberg.

Nylig la byrådet i Oslo fram forslag til budsjett for 2026 og økonomiplan for de neste fire årene. I løpet av perioden vil de spare nesten to milliarder kroner – og ett av de foreslåtte tiltakene er å legge ned Oslo skolemuseum.

Det er Wilberg, som var byantikvar i Oslo fra 2011 til 2023, svært kritisk til.

– Dette er en del av den kommunale historien. Skolesektoren har vært vesentlig for utviklingen av demokratiet i Norge.

I forrige uke publiserte Wilberg et innlegg på Facebook om avviklingsforslaget. Det er nå delt nesten 140 ganger.

I budsjettforslaget går det fram at avvikling vil spare byen 2,6 millioner kroner årlig fra og med 2027.

– Dette er en del av skolesektoren, hvor det brukes store summer på å bygge nytt. Man må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Her er det snakk om 1,2 millioner i 2026 og 2,6 millioner i 2027. Det er 

Selv om museet er lite, er det viktig, mener hun.

Frykter at skolehistorie vil gå tapt

Line Madsen Simenstad

For noen år siden fant hun en norskstil hun skrev som trettenåring. Oppgaven var å beskrive hvor hun ville være i livet om 15 år, og tenåringen hadde planene klare: Hun skulle ha tre barn (to gutter og en jente), hun skulle være hjemmeværende husmor og ha middagen klar når ektemannen kom hjem fra jobb.

Valgerd Svarstad Haugland lener hodet bakover og ler så hun hikster når hun forteller.

– Å, hjelpe meg. Når jeg leser den stilen, må jeg le, for livet mitt ble jo noe helt annet.

Vi er hjemme hos Haugland og ektemannen i en romslig leilighet i et nybygg i Bærum. Egentlig er hun ikke så glad i å ha pressen hjemme hos seg, men etter litt betenkningstid fikk vi lov. Bokhyller og kunst fyller veggene. Og på en kommode ved vinduet: noen engler og et kors med Jesus på. Haugland trasker rundt barbeint.

– Vil dere ha kaffe? Jeg har ikke noe kaker eller noe sånt. Det er ikke så veldig 

Tirsdag i forrige uke dukket en kjent stemme opp på NRKs «Politisk kvarter» – en stemme vi ikke har hørt på en stund. Det var Valgerd Svarstad Haugland som var i studio for å debattere mot den påtroppende lederen i KrFU, Ingrid Olina Hovland, som har tatt til orde for blant annet å skrote pappaperm og kjønnskvotering.

Haugland frykter at en konservativ bølge skal sette likestillingen i revers. Etter debatten har det rast inn med meldinger, e-poster og telefoner.

– For å si det sånn, jeg har i mitt ganske lange politiske liv aldri noen gang opplevd å få så mange positive tilbakemeldinger. Fra gamle og unge, fra folk på venstresida og folk på høyresida. Det har vært veldig overveldende. Det er jo 20 år siden jeg drev med politikk, sier Haugland.

Du blir ikke valgt inn i et bedriftsstyre bare fordi du er kvinne

Nå svinger det

Jo Røed Skårderud

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

– Forrige uke fortalte Trump FN at «alle mener han bør få Nobels fredspris». Jeg sjekket og fant minst åtte ganger han har tatt opp at han bør få prisen i møte med statsledere og på internasjonale møter. Hvorfor er han så opptatt av prisen?

– Det reflekterer fredsprisens status som kanskje verdens mest prestisjetunge pris. For Trump tror jeg det handler det om hans enorme ego og ambisjoner. Å få prisen vil være et bevis på egen storhet og en anerkjennelse av ham som en stor statsleder.

– Hvilken funksjon har egentlig Nobels fredspris i dagens verden?

– Den er fenomenalt betydningsfull, på samme måte som en Oscar i filmverdenen. Mange politiske ledere higer etter prisen. Hele verden får høre om vinneren. Samtidig er jeg usikker på om den alltid har reell innvirkning. For noen prisvinnere har den betydd mye, for andre mindre. Noen priser har vært problematiske. Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk for eksempel prisen tidlig i sin periode, blant annet for å innlemme flere kvinner i regjeringen og for fredsforhandlinger med Eritrea. Kort tid etter brøt det ut en alvorlig borgerkrig med enorme tapstall hvor hans regime begikk forferdelige forbrytelser. Prisen var derfor forhastet og fikk ikke ønsket virkning.

– Det er en sånn aura av mystikk rundt tildelingen av prisen. Komiteen er pålagt å holde hemmelig hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, til Nobels fredspris i 50 år.

– Det er det gode grunner til. Det er for at komiteen skal kunne jobbe mest mulig uavhengig fra ytre press. Ingen får heller vite om hvem som får prisen før den annonseres. Tidligere fikk det norske utenriksdepartementet beskjed en time før, men den varslingen mener jeg er fjernet nå.

– Hvilken betydning har det for Norge at vi får gi ut prisen?

– Det gir Norge enorm oppmerksomhet og høy profil internasjonalt. Den fremmer Norges diplomatiske posisjon og gir store muligheter til å holde møter og delta på viktige arenaer. Når den utnyttes riktig, er den en stor fordel diplomatisk.

– Medaljen har også en bakside. Trump sa i FN at «det vil være en nasjonal fornærmelse mot USA» hvis han ikke får prisen. Kan han finne på å straffe Norge hvis han ikke får den?

Jeg er over­bevist om at han ikke får den.

Tror Trump kan straffe Norge

Endre Ugelstad Aas

En gruppe demonstranter løper mot et tilfluktssted i sentrum av Tbilisi. Tåregassen river i øynene. I bakgrunnen høres larmen av sjokkgranater og vannkanoner. Flere sier de sliter med å puste. Bildet løper i samme tempo som demonstrantene.

Scenen er tatt fra en kommende dokumentarfilm av georgiske Mariam Charchia. Sammen med kollega Mariam Tsaava er hun del av en gruppe georgiske filmskapere som står samlet i motstand mot den politiske utviklingen i landet. Tidligere denne uka var de to filmskaperne i Oslo for å snakke om filmprosjektet «The Wave» under et arrangement i regi av Fritt Ord.

– Kamera hjelper meg å overkomme frykten. Det er en vane jeg har. Når jeg synes noe er skummelt, lager jeg film om det, sier Chachia til Klassekampen.

Filmen følger dagbøkene til fire georgiske kunstnere under de siste årenes massive – og til tider blodige – demonstrasjoner mot den prorussiske regjeringen i landet.

Chachia og Tsaava advarer mot en framtid der Georgia havner under potene til den store bjørnen i nord. Det kan gjøre det svært vanskelig for dem å fortsette som frie og uavhengige filmskapere i det lille landet i Kaukasus.

– I Georgia har vi et uttrykk som sier «hver morgen våkner vi opp i et verre land», sier Tsaava.

Så seint som i 2023 så framtida imidlertid lovende ut for den tidligere sovjetrepublikken. Georgia var kandidatland for EU-medlemskap, og et demokrati som, tross sine mangler, hadde opplevd en lengre periode med stabilitet. Men plutselig skiftet vinden retning.

Det startet med at regjeringspartiet Georgisk drøm tok større kontroll over sivilsamfunnet og institusjonene i landet. I april 2024 ble det innført en ny lov om «utenlandske agenter».

Kamera hjelper meg å over­komme frykten.

Kunstner­opprør i Georgia

«På min vakt» beskriver Jens Stoltenbergs ti år i Nato. Han skulle gjerne gjort to ting annerledes.

Denne uka lanserer Jens Stoltenberg boka «På min vakt», som beskriver hans ti år i Nato. I boka går han detaljert inn i lukkede møter med blant annet USAs president Donald Trump.

Kjetil Utne fra Høyre i Trondheim har blant annet kritisert Stoltenbergs beskrivelse av allierte mens krigen i Ukraina pågår. Men Stoltenberg sier at et mål med boka var å vise åpenhet.

– Jeg tror på åpenhet og det å vise fram uenighet. Jeg tror det over tid bygger mer tillit enn det å prøve å skjule uenighet.

Han mener mye av det som står om Trump i boka, er gjenkjennelig.

– Det jeg skriver om Trump er ting han lett kjenner seg igjen i og som mange kjenner igjen fra det han sier i offentligheten. Det er ganske stort samsvar med det han sier i det offentlige rom og det han sier i interne møter.

Blant annet viser Stoltenberg til Trumps tale under FNs høynivåuke.

– Trumps tale i FN viste at tonen var mye i den samme stilen som vi er kjent med. Det ville vært synd om vi ikke kan være åpne om uenigheter i redsel for at det kan bli iverksatt tiltak. Jeg har ingen grunn til å tro at denne boka kan skape problemer i forholdet mellom Norge og USA, sier han til Klassekampen.

På spørsmål om det er noe Stoltenberg angrer på i løpet av sine ti år som Nato-sjef, er det to ting han trekker fram som han skulle ønske han gjorde annerledes.

Jeg føler det var et svik mot afghanske kvinner som vi bare overlot til Taliban.

Stoltenberg skulle gjerne gjort to ting annerledes

Pernille Ekornrud Grøndal

Utbygging av kraftledninger i sårbar natur, bygging av vindturbiner og tillatelser til gruvedrift og utvikling av nye og olje- og gassfelt: Alle er saker som har gått for norske rettssaler de siste årene. Og det blir stadig flere.

Økningene i antall miljø- og klimasaker som havner i domstolene, er en del av en internasjonal trend. Mellom 1986 og 2024 talte var det snaue 3000 klima- og miljørelaterte rettssaker på verdensbasis, ifølge The Grantham Research Institute for Climate and the Environment, ved London School of Economics.

– I dag blir klima- og miljørelaterte spørsmål stadig mer regulert av rettsregler, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Tidligere ble de i større grad løst politisk, av forvaltningen og av Stortinget, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Regjeringsadvokaten forsvarer statens interesser i rettslige spørsmål. Sejersted merker seg en forskyvning i forholdet mellom politikk og juss i saker der spørsmål om klima, miljø og urfolksrettigheter kommer på spisse.

På den ene sida står gjerne visjoner om næringsutvikling, økonomisk profitt, nye arbeidsplasser og i økende grad også sikkerhetspolitikk.

På andre sida står vern av sårbare arter, biologisk mangfold, urfolksrettigheter og kampen for å hindre nye klimautslipp.

Skal slike avveininger skje gjennom demokratiske prosesser i folkevalgte organer – høringsrunder, utredninger og politiske debatter, eller i domstolene, spør Sejersted retorisk.

– Grunnen til at klima- og miljøsaker havner i rettsapparatet, er vel at folk og interesseorganisasjonene opplever at det brenner på dass, og at politikken svikter?

Man kan se det som en mistillits­erklæring for det politiske liv­.

Flere klimasaker ender i rettssalen

– Vi vet at veldig mange ingeniører, sykepleiere og lærere er drept i Gaza. Samtidig skal gjenoppbyggingen av Gaza starte en dag. Da trenger sivilsamfunnet folk med utdannelse.

Det sier Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt, til Klassekampen.

En FN-rapport fra juni oppgir at minst 90 prosent av alle skole- og universitetsbygninger i Gaza er blitt ødelagt etter israelske luftangrep. Tusenvis av palestinske studenter har mistet muligheten til å studere.

Nå oppfordrer Rødt og Norsk Studentorganisasjon (NSO) regjeringen til å hente studenter fra Gaza til Norge og gi dem et tilbud om studieplass ved norske læresteder. Også Miljøpartiet de Grønne har nylig bedt regjeringen om de samme.

Sigve Næss Røtvold, leder i NSO, legger til:

– Vi mener Norge og regjeringen må være i førersetet i gjenoppbyggingen av Gaza. Et viktig bidrag er å være med på å utdanne palestinere.

Både Røtvold og Nyholt viser til at Storbritannia og Irland de siste ukene har lykkes med å hente studenter fra Gaza.

Ifølge BBC er 34 studenter som allerede har opptak ved universiteter i Storbritannia, blitt hentet dit. I Irland har 52 studenter fått tilbud om fullfinansierte studieplasser, og de første 26 av disse ankom i slutten av august, ifølge The Irish Times.

Jeg etterlyser større ambisjoner for å hjelpe noen som står i en forferdelig situasjon.

Vil hente studenter fra Gaza til Norge

Ane gikk 94 dager uten foreldre­penger.

– Det var veldig leit å måtte bruke de første månedene med dattera mi på å krangle med Nav, sier Ane Refseth (25).

Lille Olea, fem måneder gammel, følger nysgjerrig med fra mammas armer. Nå nyter begge foreldrepermisjonen, men den første tida ble tøffere enn Refseth hadde forutsett.

Hun sendte tidlig søknad om foreldrepenger med dokumentasjon på inntekt som selvstendig næringsdrivende, men det tok flere måneder etter fødsel før hun fikk støtta hun har krav på. I alt tok det 94 dager fra Nav begynte å behandle søknaden til pengene kom. Hun er ikke aleine om å vente lenge.

Nye tall Klassekampen har fått fra Nav, viser at saksbehandlingstida har økt dramatisk for mange fra 2023 til i dag. Hvor lenge du må vente, avhenger i stor grad av hvor godt arbeidssituasjonen din passer Navs systemer.

Rundt 70 prosent av foreldrepengesøknadene behandles automatisk. Dette er typisk foreldre som har fast jobb eller lett dokumenterbar inntekt. For de som får søknadene sine automatisk behandlet, har saksbehandlingstida økt marginalt fra 10 til 11 dager siden 2023.

For de rundt 30 prosentene som får søknadene behandlet manuelt, er bildet et annet. Der har ventetida økt fra 42 dager i snitt i 2023 til 69 dager ved utgangen av august i år.

Det er en økning på 60 prosent på halvannet år. Fordi Nav behandler søknader tidligst fire uker før foreldrepengeperioden starter, betyr 69 dagers saksbehandling at mange står uten inntekt den første tida med barn.

– Jeg blir veldig trist når jeg hører de tallene. Den første tida som forelder er en sårbar periode, og å stå uten inntekt vet jeg er en stor belastning for mange, sier Refseth.

Å stå uten inntekt er en stor belastning for mange.

Ventet i 94 dager på Nav

Ingrid Fadnes

Christopher Olssøn

Bli med på innsiden av Sylvi-festen

Dette har jeg drømt om! Dette har jeg jobbet for i så mange år!

Tom Staahle hiver etter pusten. Han er femtekandidat for Akershus Fremskrittsparti og har akkurat blitt valgt inn på Stortinget, ifølge de første opptellingene av stemmene. De foreløpige valgresultatene ruller over skjermen på Frps valgvake på Bristol i Oslo sentrum.

Romeo Serrano, valgkampleder i Lillestrøm, hopper opp og ned ved bordet.

– Du er inne, du er inne, din plass er på Stortinget! roper han ekstatisk.

Den unge Serrano er så vidt gammel nok til å stemme selv, men har gitt alt i valgkampen for Frp. Tom Staahle legger hånda på hjertet og kommer på at han har en pacemaker.

– Jeg må passe på nå, sier han og forsøker å dempe seg selv.

Alle stemmene er tross alt ikke talt opp. Ting kan skje, sier han.

Ting skjedde. Men alt gikk Staahle og Frps vei. Mandag gjorde Frp et historisk godt valg. De har flydd høyt før, både i valget i 2005 og i 2009, men aldri så høyt som denne gangen. 23,9 prosent av stemmene gikk til Fremskrittspartiet. Tom Staahle og 46 andre Frp-ere rykker nå inn på Stortinget og danner en rekordstor Frp-blokk. De blir det suverent største opposisjonspartiet.

Jeg har stått på mange stands opp gjennom, og aldri har jeg møtt så mange støttende mennesker

Scener fra en valgvake

I går ettermiddag var SVs Kirsti Bergstø og MDGs Margit Martinsen Bye i hver sin moské på Grønland i Oslo. De to stortingskandidatene brukte formiddagen på å sette inn et siste støt blant en tallrik velgergruppe i hovedstaden: norske muslimer.

Da Bergstø talte til Central Jamaat Ahle Sunnat-moskeen, var budskapet hennes klart.

– Min oppfordring vil være å stemme for både trygghet i hverdagen, men også for folket i Gaza og på Vestbredden. Vi vil sette makt bak vårt krav om at Oljefondet må ut av de helt konkrete selskapene som SV har pekt på for at Norge ikke skal regnes som medansvarlig i grusom­hetene, sa Bergstø like før hun talte til menig­heten.

Bergstø får støtte fra Islamsk Råd Norge som oppfordrer sine medlemmer til å stemme for Palestina. I en gjennomgang Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk har laget i forbindelse med valget, kommer SV best ut.

– Jeg tror mange muslimer kjenner seg berørt av folkemordet, og mange opplever nok en del doble standarder fra Norge. Bare få dager etter Russlands invasjon i Ukraina klarte vi å gi tydelige signaler om å trekke norske investeringer ut, men overfor Israel klarer vi ikke det, sier Bergstø.

På den somaliske moskeen 100 meter fra der Bergstø talte i går, kom MDGs Margit Martinsen Bye på besøk.

– Det er viktig at norske politikere også når ut til muslimene i Norge. Vi vet det er mange som ikke føler seg representert. De opplever at våre politikere har sviktet når det kommer til muslimske liv i andre land, sier hun.

Mange muslimer føler seg redde og ikke representert.

SV og MDG frir til muslimene

Jonas Henmo

Per Vidar Kjølmoen (Ap) mener han har svaret på hvorfor Frp er så populære i Møre og Romsdal. 

Bare det å kjøre denne bilen er en finger til storbyeliten i seg selv, sier Per Vidar Kjølmoen og setter girspaken i femte.

Stortingets «bil-konge» kjørte nesten 40.000 kilometer i den dieseldrevne Saab 2007-modellen i fjor. Nå svinger han den grå doningen inn på parkeringsplassen foran Shell-stasjonen i Ørsta, før han hopper ut, slenger av seg allværsjakka og blottlegger en rød T-skjorte med «ferjepolitisk wonderboy»-trykk på brystet. Så lener han seg tilbake og flekker opp en langfinger mens han gliser lurt inn i kameraet.

– Money shot! Denne fingeren er til storbyeliten og til Frp – som selvsagt er ett og det samme.

Kjølmoen sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet i Møre og Romsdal og fører en valgkamp nesten utelukkende basert på å angripe Sylvi Listhaugs parti i hennes eget hjemfylke.

På meningsmålingene ser det ut til at Arbeiderpartiet vil beholde regjeringsmakta etter valget på mandag, men her i Ørsta og i fylket for øvrig, er det ingen tvil om at det er Frp som gjelder.

Ingen andre steder i landet er Frp større enn i Møre og Romsdal. I år ligger de an til å kunne få en rekordhøy oppslutning på over 30 prosent i fylket. Hos de yngre er begeistringen enda større: I skolevalget denne uka stemte 40 prosent av elevene på Frp her.

Åhh, jeg elsker skatt, pisk meg, skatt meg hardere!

Rikke Løe Hovdal

Artikler

Israels angrep på olivenbønder er et skjult folkemord, hevder Fuad Abu Saif.

Et år på folkehøgskole kan redde liv, sier rektor ved Ringerike folkehøgskole

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Sier nei til innleie i helse

Nav skylder musiker Anders Kregnes Hansen 166.000 i sykepenger

Ministertrioen Kari Nessa Nordtun, Astri Aas-Hansen og Karianne Tung danner felles front mot gjengene som rekrutterer barn på nett, og teknologiselskapene som lar dem gjøre det.

Venstresida manglar testosteron, meiner Magnus Marsdal

Frykter at skolehistorie vil gå tapt

Aldri før har Valgerd Svarstad Haugland fått så mange støtteerklæringer.

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Georgiske filmskapere kjemper for å forsvare landets demokrati. – Undertrykking av kulturlivet er første steg på veien mot diktatur, sier en av dem til Klassekampen.

Stoltenberg skulle gjerne gjort to ting annerledes

Hver nye norske gruvetillatelse vil føre til rettssaker som går over flere år, spår regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Rødt og Norsk Studentorganisasjon legger press på regjeringen for å hente studenter fra Gaza til Norge.

Ane gikk 94 dager uten foreldrepenger.

Scener fra en valgvake

Tre dager før valget konkurrerer SV og MDG om å bli nummer én blant norske muslimer. Islamsk Råd gir SV sin varmeste anbefaling.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) mener han har svaret på hvorfor Frp er så populære i Møre og Romsdal.

– Dei må vere veldig forsiktige med kva dei skriv, seier leiaren for AAP-aksjonen.

Ekstra, ekstra! Les alt om rikingene her!

«Tante borgerlig samarbeid» jobber for å skape orden i borgerlig kaos

Mohammad (11) savner mamma

Kirsti Bergstø ber Rødt og MDG om å stille seg bak SVs ultimatum mot Jonas Gahr Støre – men får blankt nei til svar.

Her, no, då

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Jens advarer om prissjokk for foreldre dersom Høyre kommer til makta

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) medgir at mye gjenstår. Derfor vil hun ha fire år til.

Israels angrep på oliven­bønder er et skjult folkemord, hevder Fuad Abu Saif.

Et år på folke­høg­skole kan redde liv, sier rektor ved Ringerike folke­høg­skole

Bibel­fors­keren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Sier nei til innleie i helse

Nav skylder musiker Anders Kregnes Hansen 166.000 i sykepenger

Minis­ter­trioen Kari Nessa Nordtun, Astri Aas-Hansen og Karianne Tung danner felles front mot gjengene som rekrut­terer barn på nett, og tekno­logi­sel­ska­pene som lar dem gjøre det.

Venstre­sida manglar test­os­teron, meiner Magnus Marsdal

Frykter at skole­his­torie vil gå tapt

Aldri før har Valgerd Svarstad Haugland fått så mange støtte­er­klæ­ringer.

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Georgiske filmska­pere kjemper for å forsvare landets demokrati. – Under­trykking av kultur­livet er første steg på veien mot diktatur, sier en av dem til Klasse­kam­pen.

Stol­ten­berg skulle gjerne gjort to ting annerledes

Hver nye norske gruve­til­la­telse vil føre til rettssaker som går over flere år, spår regje­rings­ad­vokat Fredrik Sejersted.

Rødt og Norsk Student­or­ga­ni­sasjon legger press på regje­ringen for å hente studenter fra Gaza til Norge.

Ane gikk 94 dager uten foreldre­penger.

Scener fra en valgvake

Tre dager før valget konkur­rerer SV og MDG om å bli nummer én blant norske muslimer. Islamsk Råd gir SV sin varmeste anbefaling.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) mener han har svaret på hvorfor Frp er så populære i Møre og Romsdal.

– Dei må vere veldig forsiktige med kva dei skriv, seier leiaren for AAP-aksjonen.

Ekstra, ekstra! Les alt om rikingene her!

«Tante borgerlig samarbeid» jobber for å skape orden i borgerlig kaos

Mohammad (11) savner mamma

Kirsti Bergstø ber Rødt og MDG om å stille seg bak SVs ultimatum mot Jonas Gahr Støre – men får blankt nei til svar.

Her, no, då

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjáns­son (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstre­si­den i norsk politikk.

Jens advarer om prissjokk for foreldre dersom Høyre kommer til makta

Kultur­mi­nister Lubna Jaffery (Ap) medgir at mye gjenstår. Derfor vil hun ha fire år til.

Israels angrep på olivenbønder er et skjult folkemord, hevder Fuad Abu Saif.

Et år på folkehøgskole kan redde liv, sier rektor ved Ringerike folkehøgskole

Bibelforskeren viser hvordan ytre høyre bruker bibelsk vold til sin fordel

Ministertrioen Kari Nessa Nordtun, Astri Aas-Hansen og Karianne Tung danner felles front mot gjengene som rekrutterer barn på nett, og teknologiselskapene som lar dem gjøre det.

Venstresida manglar testosteron, meiner Magnus Marsdal

Frykter at skolehistorie vil gå tapt

Aldri før har Valgerd Svarstad Haugland fått så mange støtteerklæringer.

Georgiske filmskapere kjemper for å forsvare landets demokrati. – Undertrykking av kulturlivet er første steg på veien mot diktatur, sier en av dem til Klassekampen.

Stoltenberg skulle gjerne gjort to ting annerledes

Hver nye norske gruvetillatelse vil føre til rettssaker som går over flere år, spår regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Rødt og Norsk Studentorganisasjon legger press på regjeringen for å hente studenter fra Gaza til Norge.

Ane gikk 94 dager uten foreldrepenger.

Tre dager før valget konkurrerer SV og MDG om å bli nummer én blant norske muslimer. Islamsk Råd gir SV sin varmeste anbefaling.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) medgir at mye gjenstår. Derfor vil hun ha fire år til.