Jonas Henmo

#fff

#000

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

– «Pengene flyr i desember og forskjellen på de som har og de som ikke har, blir blendende tydelig. Forstår ikke Ap dette?» spurte du på Instagram lille julaften. Hva er det du sikter til?

– Først og fremst intervjuet med Tonje Brenna i Klassekampen den dagen. I et sånt intervju, hvor de store linjene trekkes, er det for meg og mange andre veldig pussig at ikke ulikhet nevnes med ett eneste ord. Særlig når tematikken er innvandring, kriminalitet og klima. Sosial og økonomisk ulikhet er nerven i disse temaene.

– Du ønsket deg egentlig bare et annet intervju?

– Nei. Eller jo, sikkert. Men det er synd, for Brenna sier mye viktig. Hun har helt rett i at vi må snakke om hverdagen til folk. Det er kjempebra. Men den hverdagen er bestemt av økonomiske betingelser. Jeg mener Ap har en blindsone her. Det er det samme som vi nylig så i regjeringens «Plan for Norge»: Økonomiske forskjeller nevnes ikke eksplisitt.

– Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Det må jo være styrt sentralt i Ap, at de ikke skal prioritere dette som en fanesak. Jeg synes det er kjemperart. Brenna sier for eksempel at heller ikke velgerne på venstresida vil ha kriminalitet, og at det skal bekjempes med alle tenkelige midler. For meg betyr «alle tilgjengelige midler» mer enn bare mer politi og strengere straffer. Det betyr også flere ansatte i barnehagene, færre elever i hver skoleklasse, flere miljøarbeidere, fritidsklubber og en regulering av boligmarkedet. Men jeg tror ikke det er det Brenna mener. Det intervjuet appellerer ikke til meg, som står vagt på venstresida ved siden av Ap. Jeg kunne stemt Ap, men ikke det Ap jeg ser i dag. Det intervjuet og mye av de andre tingene Ap holder på med nå, appellerer mer til de på høyresida, og da tenker jeg at de er på jakt etter «lillavelgere» (begrep om en velgergruppe som vipper mellom Ap og Høyre, journ.anm.) mer enn folk som meg. Det er dumt, for da tror jeg det går dårlig med dem.

– Frp er landets største parti på flere målinger. Høyre sliter, og Ap har flere partier til venstre for seg. Kan det ikke snarere være ganske strategisk lurt av Ap å legge seg mer mot høyre i en del spørsmål?

– Men … jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg tenker på Olof Palme. På Socialdemokraterna i Sverige og Ap i Norge før, og hvordan de var i politikken med hele hjertet. Man sto på det man mente, og så fikk vinden blåse dit den ville. Jeg tror den såkalte strategiske tekningen er ganske farlig. Se på hva som skjer rundt oss. Donald Trump sin galskap i USA, KrF som går seg vill her hjemme. Det er akkurat nå Ap skal stå på det de mener er riktig. I stedet virker den nyliberale tankemåten helt sementert. Det er smertefullt å være vitne til.

– Ok, men hva mener du om de faktiske poengene til Brenna? Hun peker på særlig to ting: Det ene er at venstresida har en tendens til å prate om innvandring (og klima) på en måte som går over hodet på folk og ikke resonnerer med mannen i gata. Folk har reelle bekymringer som de vil at politikerne skal ta på alvor. Det andre er at når Ap kommer med konkrete forslag til innstramminger i innvandringspolitikken, så reagerer deler av den samme venstresida med merkelapper som at Ap er «Frp-light» og «dilter etter ytre høyre», uten å diskutere substansen i forslagene.

– Det er Ap som må skjerpe seg

Det har vært en periode med mye kjekling blant de rødgrønne partiene og krevende forhandlinger om statsbudsjettet. Så da Arbeiderpartiet spurte om Klassekampen ville intervjue nestleder Tonje Brenna om «veien videre for venstresida», kunne man kanskje tenke at hun nå ville ut med et samlende budskap i jula.

Brenna vil i stedet ta et oppgjør med en venstreside som hun bekymrer seg for at ikke lenger er på bølgelengde med folk flest.

– Venstresida må skjerpe seg litt. Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over. Oppgaven framover er å bli mer praktisk orienterte, sier Brenna.

I debattene om særlig innvandring, kriminalitet og klima, er venstresida i for stor grad preget av diskusjoner om hvem som er snill og slem, synes hun.

– Venstresida må sette to bein på jorda og diskutere praktisk politikk som faktisk er relevant for folk. Arbeiderpartiet er et materialistisk parti. Vi finnes først og fremst for at folk skal få bedre råd og gode løsninger i hverdagen.

Arbeiderpartiet varslet nylig flere innstramminger i innvandringspolitikken. De vil blant annet skjerpe mulighetene for familiegjenforening og utrede mulighetene for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land. I forkant sa Brenna til Nettavisen at hun var lei av at innvandring «gjøres til et spørsmål om god moral».

Reaksjonene som har kommet fra for eksempel SV og MDG, mener Brenna at illustrerer poenget hennes tydelig.

Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over.

– Venstresida må skjerpe seg

Tom Henning Bratlie

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste 

Innspillingsleder Knut Erik Skistad kommer ruslende bort og slår armene varmt rundt Klassekampens journalist.

Han fortsetter runden videre og får gesten i retur fra de andre i studio.

Klokka er 06.55. De fleste i landet har knapt våknet, men her på «God Morgen Norge» er det 

 Klemmingen er et fast, lite ritual produksjonsteamet har rett før hver sending. Det setter stemningen, forteller Skistad. Og la det ikke være noen tvil: Her inne er det god stemning med store bokstaver.

Foran kameraene sitter en smørblid firkløver klar: programledere Vår Staude og Thea Ødegården, væranker Ane Nyrerød og, ikke minst, dagens hedersgjest: Wenche Andersen.

– Hallo og god morgen! Det er torsdag 18. desember. Og se her: Wenche er tilbake! sier Staude strålende.

Jula kom tidlig i år for alle som har savnet Wenche på tv-skjermen de siste månedene. Dem er det ikke få av. For deler av de yngre generasjoner er hun kanskje fullstendig ukjent, men for mange andre er «vår alles kokke-Wenche» (for å si det med Erna Solberg) en vaskeekte nasjonalskatt.

Jeg sto opp 03.15 på natta hver dag og dro til kjøkkenet

Det siste ­pinnekjøttet

Arbeiderpartiet varsler en rekke innstramminger i innvandringspolitikken. Regjeringspartiet vil blant annet skjerpe muligheten for familiegjenforening, holde antallet kvoteflyktninger svært lavt, og åpne for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land.

Da statsminister Jonas Gahr Støre la fram innstrammingene for VG forrige uke, argumenterte han for at vi er nødt til å «ta grep for å sikre at vi ikke tar imot flere enn vi som land har kapasitet til å integrere på en god måte».

Den fortellingen mener SV-nestleder Marian Hussein at ikke har rot i virkeligheten. Ifølge henne fører Arbeiderpartiet allerede en altfor streng innvandringspolitikk, som de nå vil stramme til ytterligere – uten noen god grunn.

– Asylankomstene til Norge har aldri vært lavere enn de siste tre årene, hvis ukrainere holdes utenfor. Samtidig har det aldri vært flere med flyktningbakgrunn som har bidratt som skattebetalere til dette landet enn i dag. Så hvilke utfordringer er det egentlig man prøver å løse? spør Hussein.

Hussein er selv født i Somalia og kom til Norge da hun var ti år gammel. Hun opplever at innvandringsdebatten den siste tida har gått inn i et spor der man lytter til ytterpunktene, og ikke på folk som henne – flyktninger som er godt integrert og viser at de hører hjemme i Norge.

– Jeg synes det er en farlig dreining, og at Ap dilter etter Frp. Man trekker fram enkeltsaker for å si at noe ikke fungerer, sier hun.

Innvandringspolitikken strammes til i land etter land rundt i Europa, og høyrepopulistiske partier som AfD i Tyskland, Sverigedemokraterna i Sverige og Reform UK i Storbritannia har vokst seg store.

– Du tror ikke det er et resultat av høy innvandring og dårlig integrering over tid? Og at det å stramme inn her hjemme nå er et viktig for å hindre at det samme skal skje i Norge?

Vi har jo kontrollert innvandring. Jeg forstår ikke at noen sier den er ukontrollert.

Uroes av innstramming

Det går en kule varmt mellom EU og Norge på fiskeri­feltet. Konflikten har pågått over lengre tid, men har tilspisset seg det siste året. Sentralt står tilgang på fiskekvoter og forvaltning av makrellbestanden.

Nå tar en rekke EU-land til orde for at Norge må sanksjoneres dersom vi ikke etterkommer EUs krav. Det kan i verste fall føre til at Norge pålegges importrestriksjoner, begrenset havneadgang og andre tiltak som vil ramme norske fiskerier.

Norge oppfattes som «uvennlig og lite samarbeidsvillig», advarer EU-kommissæren for fiskeri, Costas Kadis, i et brev sendt til fiskeri­minister Marianne Sivertsen Næss (Ap) 11. november. Brevet er unntatt offentlighet, men Klassekampen har fått tilgang til det.

EU-kommissæren uttrykker i brevet sterk bekymring for Norges forvaltning av makrellbestanden i Nordsjøen. Kadis understreker hvor viktig marked EU er for Norge og varsler at de nå vurderer ulike tiltak.

Brevet kommer etter et møte i EUs råd for landbruk og fiskeri i oktober, der land etter land – fra Irland til Polen til Tyskland til Sverige – tok til orde for at EU må bruke «alle tiltak tilgjengelige» mot Norge.

– Dette er et alvorlig problem, sier Arne Melchior, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han sier det har vært signaler fra EU om dette over tid, men at de nå har «kvesset knivene».

I høst reviderte EU sitt sanksjonsregime på fiskeri. EU-kommisjonen har nå hjemmel til å innføre tiltak mot tredjeland som de mener driver «ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse». I denne sammenhengen er Norge et tredjeland. Tiltakene kan fattes dersom et tredjeland «unnlater å samarbeide» – og definisjonen av manglende samarbeid er blitt utvidet.

EU og Norge i fiskestrid

NRK får kjørt seg for tida. Statskanalen har måttet svare for sendingen av minnestunden til Charlie Kirk, en merkelig reportasje om terrorangrepet i London i 2005, klipping av Donald Trumps tale før stormingen av Kongressen, underholdningsprogrammer som «Maskorama» og «Ville fristelser», og – ikke minst – at de mener det er riktig at Israel deltar i Eurovision, men anbefalte at Russland skulle utestenges.

 fra både venstre og høyre politisk, og varierer i substans. Men i mange av sakene sliter NRK med å komme med gode svar. Det gjelder også i det som må kunne betegnes som en langt mindre alvorlig sak enn noen av de ovennevnte: julekalenderen «Nissene i skjul».

 tvil om at Herman Flesvigs karakter «Frederick» høres veldig lik ut – og åpenbart har tatt måten å snakke på – fra den avdøde treningsinfluenseren Scott Engh, kjent som «Coach Engh». Det framstår derfor merkelig når seriens produsent Jenny Vuong til VG insisterer på at «ingen av karakterene i serien er basert på virkelige personer». Flesvig selv sier at karakteren ikke er basert på én enkelt person, men «et snitt av en generasjon».

Det er sikkert riktig, men sannheten her er nok også at innspillingen av serien begynte før Engh falt ned fra Gaustatoppen og døde i sommer, og at skaperne derfor tenker det er best å avvise koplingen fullstendig. Det må de gjerne gjøre, men jeg tror ikke på dem.

Nissen

Aleksander Åsnes

SV slår ring rundt Bergstø

I går tok varaordførar i Arendal Inger Brokka de ­Ruiter (SV) til orde for kalle inn til ekstraordinært ­lands­møte for å diskutere om ­leiar Kirsti Bergstø og resten av partileiinga bør bli sitjande.

Men utspelet samlar enn så lenge lite støtte i SV.

– Partiet har mykje å lære av feil den siste tida, men det gjer vi gjennom å byggje vidare på det vi har, seier Kvænangen-ordførar Kai Petter Johansen.

Han er éin av totalt fem SV-ordførarar i Noreg. Han kritisk til mykje av det partileiinga har gjort det siste året, men seier nei til å skifte ut dei på toppen no.

– Vi har nokre læringspunkt når det gjeld kommunikasjonen utad og korleis ein sikrar at dei ulike utspela er forankra i partiet. Eg har tidlegare sagt at valkampen ikkje var særleg god, og eg oppfattar at leiinga har teke det til seg, seier han.

Korleis kan ein sikre at utspela er forankra i partiet?

– Som folkevald ordførar må eg kjenne til dei ulike strategiske vurderingane og kva som ligg bak dei. Det har eg ikkje alltid gjort.

Fredag gjekk SV-profil Sunniva Holmås Eidsvoll ut i Klassekampen og etterlyste ein ny strategi for partiet.

Slår ring rundt Bergstø

SV-topp Sunniva Holmås Eidsvoll mener partiet må omstille seg. 

SV gikk tilbake i stortingsvalget, og nedgangen har vart over en lengre periode. I mars 2023 tok partileder Kirsti Bergstø over et parti med 9 prosents oppslutning. I dag ligger SV så vidt over 5 prosent på et snitt av målingene.

At partiet denne uka var med på å sikre flertall for Ap-regjeringens statsbudsjett, ser foreløpig ikke ut til å ha snudd trenden.

Rett over nyttår skal SVs landsstyre evaluere hva som gikk galt i valget og begynne arbeidet med å legge en ny strategi for partiet.

Klassekampen har snakket med flere i landsstyret som har klare tanker om hva som må skje.

– Det er ingen tvil om at vi trenger en ny strategi. Budsjettforhandlingene har vist at vi trenger et parti som klarer å samarbeide med alle på rødgrønn side og som samtidig prioriterer både miljø og fordeling. Men nå må vi ha en ny historie om oss selv og om hvilke saker som skal være de viktigste for oss, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun er stortingsrepresentant og leder for Oslo SV. Eidsvoll mener at ultimatumet SV stilte i valgkampen på å trekke Oljefondet ut av Israel, var en svært dårlig idé.

– Det er ikke noe i veien for at SV skal ha tydelige krav og radikal politikk. Men ultimatum synes jeg er en veldig dårlig strategi. Jeg tror det er vanskelig å komme utenom at ultimatumet og oppfølgingen av det kom uheldig ut for oss, sier hun.

SVs ultimatum sto i sterk kontrast til Rødts mer pragmatiske forhandlingsstrategi.

– Bør SV bli mindre harde og mer kompromissvillige framover?

Det har skjedd et rollebytte mellom oss og Rødt.

Vil legge om kursen i SV

På MDGs kontor på Stortinget var det kake og full feststemning då Klassekampen kom dit onsdag ettermiddag.

Miljørørsla hadde kome på besøk for å feire mellom anna at MDG har fått gjennomslag for å setje ned ein omstillingskommisjon som skal drøfte konsekvensane av søkkande aktivitet i olje- og gassnæringa.

– Eg trur denne kommisjonen vil kome fram til at «drill baby, drill»-politikken som vi har i dag står i vegen for framtidig norsk velferd og verdiskaping. Og no trur eg vi har stukke hol på den bobla som seier at norsk oljepolitikk ikkje er ein relevant politisk debatt, seier nestleiar og forhandlingsleiar i MDG Ingrid Liland.

– Trur du at kommisjonen vil føre til at vi fasar ut olje og gass raskare?

Ja, det trur eg absolutt. Og det trengst, seier Liland.

Statsbudsjettet vart klart klokka to natt til onsdag, og Klassekampen får opplyst at fleire av detaljane i mandatet til kommisjonen ikkje var klare før seint tysdag kveld.

Sjølv om stemninga var lystig på MDG-kontoret, så er ikkje Arbeidarpartiet samde i at den kjem til å føre til ei snarleg ende på norsk oljehistorie.

Nestleiar i Arbeidarpartiet Tonje Brenna meiner at det ikkje er noko i denne kommisjonen som vil framskunde slutten på oljealderen i Noreg.

Oljenæringa jublar for MDG-siger

Rød Ungdom (RU) er skuffet over helheten i budsjettforliket som Rødt har blitt enige med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om.

«Budsjettet er i stor grad en tam videreføring av dagens forskjells- og krigspolitikk», skriver ungdomspartiet på Facebook.

De peker på at oljefondet ikke trekkes ut av Israel, at det settes av store summer til å ruste opp forsvaret, at klima- og naturpolitikken er «katastrofal», og at det fortsatt skal letes etter olje.

Innlegget er signert RUs sentralstyre. De skriver at uavhengig av hvilken strategi man legger seg på i budsjettforhandlinger, vil de grunnleggende problemene i samfunnet bestå.

«Så lenge kapitalismen består vil de rikes interesser settes først. Derfor kjemper Rød Ungdom for sosialisme – et samfunn der økonomien styres demokratisk og fellesskapets interesser settes først. Sosialismen kan ikke skapes i et parlament, vi trenger en folkebevegelse for systemendring!»

Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson har kalt budsjettavtalen for «verdens beste budsjett».

Overfor Klassekampen utdyper RU-leder Halvor Bergkvist hvorfor han ikke er enig.

– Det er ikke et budsjett som prioriterer internasjonal solidaritet eller klima. Man tar noen viktige steg, men det er ganske mange grunnleggende problemer som ikke blir løst.

Rød Ungdom liker ikke budsjettet

MDG er klare til å kaste Jonas Gahr Støre som statsminister dersom Ap ikke gir dem mer i statsbudsjettet.

For lite utslippskutt kombinert med full gass i oljesektoren beskrives av MDG som de to viktigste årsakene til partiets brudd i forhandlingene.

MDG-nestleder Ingrid Liland understreker at hun fortsatt håper de kan bli enige, og at det er mange måter Ap kan få det til å skje på.

– Det viktige oss er å etterlate et avtrykk på budsjettet, og at grepene som tas, faktisk har en virkning, sier Liland.

Det er flere gjennomslag for miljøet i innstillingen Ap, Sp og Rødt er blitt enige om. Blant annet er havbunnsmineraler satt på vent, og Co₂-avgifta på sokkelen økes.

– CO₂-avgift er ett av fire verktøy vi har skissert på olje. Vi har ikke forventet å få gjennomslag for alle, men når vi kun får det på den biten, må den skrus til mye hardere, sier Liland.

Hun gjør en direkte sammenlikning med Senterpartiets gjennomslag for å redusere avgiftene på bensin og diesel. Dette kuttet utgjør til sammen 1,6 milliarder kroner, mens økningen av Co₂-avgifta på sokkelen henter inn 200 millioner kroner til sammenlikning.

Må ha oljeseier eller klimakutt

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har 98.000 ukrainere fått innvilget såkalt midlertidig kollektiv beskyttelse og blitt bosatt rundt i norske kommuner. Regjeringens uttalte plan har hele tida vært at de skal returnere til Ukraina når det er trygt.

Nå pågår intense forhandlinger om en fredsplan for Ukraina, og fire år etter at krigen begynte, kan den gå mot en slutt. Men en eventuell fred vil by på en rekke store dilemmaer for Norge, mener Jørn Holm-Hansen, forsker ved Oslomet og ekspert på Ukraina og Russland.

Holm-Hansen viser til en forskningsrapport kollegaer av ham har skrevet på forskingsinstituttet Nibr, der det kommer fram at de ukrainske flyktningene ønsker å bli værende i Norge.

Kun 9 prosent av ukrainske flyktninger i nordiske land svarer ja når de blir spurt om de vil returnere til Ukraina når krigen er over. 48 prosent svarer nei ,og 42 prosent sier de er usikre.

Holm-Hansen selv ledet nylig en undersøkelse av den ukrainske politikken for å få folk til å dra tilbake til landet, noe de ukrainske myndighetene har behov for. Men ifølge Holm-Hansen har myndighetene liten tro på at det faktisk vil skje, grunnet forholdene i landet.

– Jeg har vondt for å se for meg at Norge vil tvinge ukrainere på et fly og sende dem hjem uten at de vil det selv, sier Holm-Hansen.

Et av punktene i det amerikanske utkastet til fredsplan for Ukraina er at Ukraina skal bli medlem i EU og få full tilgang på det indre markedet inntil innlemmelsen er gjennomført. Som Klassekampen skrev forrige uke, kan det medføre store konsekvenser for EU-land og EØS-land som Norge. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik sa at han trodde en stor del av den ukrainske befolkningen i så fall ville dra vestover.

Holm-Hansen har imidlertid liten tro på at Ukraina blir EU-medlem. Han begrunner det med at EU da trolig også ville måttet ta inn de andre landene som har stått i kø lenger og kanskje er mer forberedt og klare for medlemskap, som Serbia, Nord-Makedonia, Albania og Moldova.

Tror ukrainerne blir igjen

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Trump-administrasjonens utkast til fredsplan for Ukraina har blitt møtt med sterk fordømmelse i Europa. Den gir Vladimir Putin nesten alt han vil ha, blir det sagt. Det er ikke du enig i.

– Fortsatt regner mange analytikere det som høyst usikkert at Russland vil akseptere en avtale, og det indikerer at dette er et stykke unna hva de ønsker seg. Det sentrale elementet som Putin selvsagt ikke ønsker seg, er en amerikansk sikkerhetsgaranti som kan minne om Natos artikkel 5. Det er ikke direkte nevnt i den amerikanske planen, men det refereres til. Det russiske krigsmålet er at Ukraina skal være underlagt Moskva og ikke lenger være en selvstendig stat. Derfor er det sentrale spørsmålet her: Vil en avtale gjøre det lettere eller vanskeligere for Putin å oppnå det målet?

– Det vil i stor grad være opp til Europa. Hvis Europa trekker støtta og ikke følger opp Ukraina, vil det være en katastrofe. Men en avtale gir også Europa muligheten til å avskrekke en ny aggresjon og eventuelt komme Ukraina til unnsetning. Hvis man ikke stoler på avskrekking eller vestlige sikkerhetsgarantier, forstår jeg at man mener dette bare er å gi bort land og la Russland fortsette. Men hvis man derimot mener at vi kan få til avskrekking, så er en avtale en fordel. Uten en avtale er det sannsynlig at Russland kan rykke fram militært. Da kan disse spørsmålene bli mindre relevante om et år.

– Det kan virke uklart hvilken side USA egentlig er på for tida. Kan vi stole på eventuelle sikkerhetsgarantier som kommer fra Trump-administrasjonen?

– Ikke uten videre. Det er et legitimt motargument mot mitt syn. Trump har uttalt seg kritisk mot Nato en rekke ganger, sådd usikkerhet om Artikkel 5, og så videre. Men det er fortsatt ikke sånn at USA har brutt sine forpliktelser eller sikkerhetsgarantier. Budapest-avtalen gir ingen slike forpliktelser. USA og Europa har gitt stor støtte i denne konflikten, selv om den ikke har vært tilstrekkelig. Vi kan ikke stole på Trump per se. Men får vi en avtale med en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil det ha en veldig negativ konsekvens for USA å bare ignorere den. På lengre sikt kan bildet endre seg, men Europa trenger tid. Amerikansk tilstedeværelse og sikkerhetsgaranti er med å kjøpe den tida.

– Ja. Det at USA forhandler denne avtalen over hodene våre på denne måten, er fornedrende. Vi blir sinte. Men det illustrerer et europeisk problem og ikke et amerikansk. Europa har i 11 år etter invasjonen av Donetsk og Luhansk, og fire år etter den fullskala invasjonen, fortsatt ikke klart å bygge opp en forsvarsevne, militærindustri eller tilstrekkelig geopolitisk handlekraft på vårt eget kontinent. Det betyr at vi ikke kan ha som policy å bare fordømme det som kommer fra USA. Det løser ingenting.

– «Ta avtalen» skrev du i Minerva denne uka. Hvis man skal koke ned argumentet ditt, sier du at: Ja, Witkoff-Dmitriev-utkastet er dårlig, nedrig, og ikke det vi skulle ønske det var – men også at det finnes ikke noe bedre, realistisk alternativ, og sjansen er stor for at en avtale seinere vil være dårligere. Om Russland kan akseptere en avtale nå, bør vi derfor råde Ukraina til å ta den. Lener ikke dette seg i stor grad på den russiske fortellingen om at de vil vinne krigen uansett. Går det ikke an å argumentere mot dette?

Den viktigste diskusjonen, mener jeg, er hvordan vi kan sikre at Ukraina består.

Skjebnetid for Europa

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Både Venstre og MDG mener det er på høy tid med en ny EU-debatt her til lands, etter at EU denne måneden innførte toll på jernlegeringer og plasserte Norge på utsida av tollmuren.

Hos den norske befolkningen er imidlertid svaret allerede klart: De vil ikke inn i unionen.

I Klassekampens ferske EU-måling svarer 47 prosent at de ville stemt nei til medlemskap dersom det var folkeavstemning i dag. 28 prosent svarer at de ville stemt ja, mens 25 prosent ikke vet.

Målingen er tatt opp i perioden rett etter at regjeringen varslet at Norge ikke får unntak fra tollen.

Nordmenns holdning til EU-medlemskap har ligget forholdsvis stabilt i lang tid. Selv om det har vært ja-flertall på enkelte målinger, har nei-sida stort sett hatt flertall helt siden Norge sa nei i folkeavstemningen i 1994.

Det er med andre ord en stor oppgave som ligger foran Venstre og partileder Guri Melby, som ønsker å ta Norge inn i EU.

– Jeg skjønner godt at folk ikke er mer positive til EU, for det er veldig få som snakker om det, hevder hun.

Nå sier færre ja til EU

Etter to veker med forhandlingar om statsbudsjettet er frontane i ferd med hardne mellom dei raudgrøne partia. I går kveld hadde MDG ekstraordinært sentralstyremøte for å drøfte situasjonen i møta.

Bakgrunnen er at MDG har krevd å få gjennomslag for at dei fem raudgrøne partia skal gå inn for ein konkret plan for korleis Noreg kan fase ut oljenæringa.

Det opplever MDG at dei ikkje kjem noko veg med. Forhandlingane har gått i stå, meiner partiet.

Det skil seg markant frå signala som kjem frå Senterpartiet-leiren. Ei sentralt plassert kjelde i Sp seier til Klassekampen at budsjettforhandlingane har vore konstruktive så langt.

Kjelda meiner at MDG må akseptere at kravet om utfasingsplan ikkje vil føre fram.

– Den planen som MDG ynskjer seg, er ikkje mogleg for Senterpartiet å gå med på. Det er totalt uaktuelt for oss, og truleg også for Ap. Så det må berre MDG finne ut av kva dei skal gjere med, seier Sp-kjelda.

For Senterpartiet er det vanskeleg å bli knytt til noko som minner om utfasing av oljenæringa, fordi det vil bli krevjande å forsvare i debattar med høgresida.

Aftenposten skreiv måndag at forhandlarane i MDG er uroa over framdrifta i budsjettforhandlingane.

Sp-kjelde: Oljekravet frå MDG er uaktuelt

Nytt år, nytt klimatoppmøte som beskrives av sivilsamfunnet som langt fra godt nok.

Cop30 i Brasil var preget av en urolig verdenssituasjon, laber mediedekning, en brann inne på konferansen og et fraværende USA. Det ble til slutt banket gjennom en rekke avtaler og en slutterklæring, men denne unnlot å nevne hovedårsaken til klimaendringene: fossile brensler. Saudi-Arabia, Russland og India var blant landene som blokkerte at dette skulle med.

Mens noen mener klimatoppmøtene for lengst har utspilt sin rolle, mener forsker Bård Lahn at har en viktig funksjon, i den forstand av at de kan tilrettelegge for samarbeid og vise hvordan vi ligger an.

– Men vi er langt forbi ideen om at disse møtene skal løse problemet eller tvinge noen land til å gjøre noe de ikke ønsker. Det så vi allerede med Parisavtalen: det beste verdens ledere klarer å bli enige om, er at hvert land selv må bestemme hva de vil bidra med, sier han.

Lahn er aktuell med boka «Hvem bestemmer over klimaet» utgitt på Manifest forlag. Der argumenterer han for at klimapolitikken framover i større grad bør handle om makt og ressurser – og mindre om mål, tall og Co₂-molekyler i atmosfæren.

– Jeg har jobbet med klimapolitikk på mange forskjellige måter, og blitt mer og mer opptatt av at man må forstå dette som et spørsmål om makt. Det må handle om hvem som har makt til å øke utslippene og til å kutte dem, og at en løsning først og fremst handler om å flytte på maktstrukturene i samfunnet, sier han.

Det er gjort en rekke studier som viser hvor skeivt ansvaret for klimaendringene er fordelt. For eksempel bor bare 15 prosent av verdens befolkning i det FN betegner som «høyinntektsland», men disse landene står for 40 prosent av klimagassutslippene.

Den rikeste prosenten av befolkningen i verden har i gjennomsnitt to tusen ganger så høye klimagassutslipp som de fattigste menneskene i verden. Og ifølge en rapport fra analysebyrået Influencemap står 36 selskaper for halvp­arten av all CO₂-en som slippes ut i atmosfæren. Norske Equinor er nummer 28 på lista.

Klimapolitikk­en må ikke bli for nærsynt.

– Handler om makt

Lars Vegstein

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter. 

Helt siden 2001 har Norge blitt styrt etter regjeringsplattformer.

Disse er blitt til etter at partiene i ulike koalisjonsregjeringer har forhandlet seg fram til et felles styringsgrunnlag, sist da Senterpartiet og Arbeiderpartiet utarbeidet Hurdalsplattformen på Hurdalsjøen Hotell i Hurdal i 2021.

Dagens Ap-regjering har derimot ikke noen tilsvarende regjeringsplattform. De sitter aleine i regjering, og statsminister Jonas Gahr Støre har vist til at Aps partiprogram er grunnlaget for politikken regjeringen skal føre.

Men nå kan Klassekampen fortelle at regjeringen om et par uker vil legge fram en helt ny styringsplan. Det bekrefter kilder i flere ulike departementer og sentralt i partiorganisasjonen.

Helt siden Ap vant valget i høst, har ledelsen i de 16 departementene jobbet med det nye styringsverktøyet. Det ser helt annerledes ut enn tidligere regjeringsplattformer. Klassekampen får opplyst at:

Styringsplanen skal oppdateres årlig og bestå av definerte prosjekter som regjeringen skal gjennomføre det året.

Hver statsråd har fått i oppgave å spille inn fem punkter hver fra sitt departement. Det er i stor grad statsrådene selv, med hjelp fra politisk ledelse, som vil utarbeide disse punktene.

Planen skal være forankret i Arbeiderpartiets partiprogram.

Skal lansere ny plan

I de pågående diskusjonene rundt boikott av Israel vises det stadig til at Norge har gått foran og vist handlekraft tidligere.

I 1986 fremmet nemlig Gro Harlem Brundtlands regjering forslag om økonomisk boikott av det rasistiske apartheidregimet i Sør-Afrika. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, og året etter vedtok Norge en utvidet og enda strengere boikottlov.

På samme tid spilte Norge en annen svært sentral, men langt mindre ærverdig rolle overfor apartheidstaten: Vi forsynte dem med olje. Mellom 1979 og 1987 transporterte norske skipsredere nesten halvparten – anslagsvis minst 40 prosent – av olja Sør-Afrika trengte til å holde landet i gang.

Dette til tross for at FN gikk inn for oljeembargo og andre sanksjoner allerede i 1979, og sivilsamfunnet kjempet hardt for boikott.

– Skipsrederne var ikke interesserte i å ta selvstendig samfunnsansvar, sier Tarjei Leer-Salvesen.

Salvesen har jobbet mange år som gravejournalist og gir nå ut boka «Oljefrakten», som viser hvordan norske redere hjalp apartheidregimet. Dette er dokumentert fra før, men Salvesen har dykket ned i gamle arkiver og pratet med en rekke tidsvitner for å finne ut mer.

Salvesen ble særlig overrasket over det nære forholdet mellom Iran og Sør-Afrika. De to landene hadde hatt et nært samarbeid fram til den iranske revolusjonen i 1979. Fram til da hadde Iran og sjahen forsynt Sør-Afrika med tilnærmet all olja landet trengte. Nå ble de to landene uttalte fiender, og Sør-Afrika måtte finne olje andre steder.

Salvesen dokumenterer hvordan oljefrakta mellom Iran og Sør-Afrika fortsatte likevel – godt hjulpet av norske rederier. I praksis opererte norske redere som en slags «skyggeflåte» for ayatolla Khomeinis Iran, skriver han.

Den skjulte oljefrakta

Norge har kjempet, men ikke lyktes i å havne på utsida av EUs varslede beskyttelsestoll på såkalte ferrolegeringer, som blant annet brukes i stål.

Det betyr at over 2000 norske industriarbeidsplasser nå kan bli rammet av den nye EU-tollen, som medlemslandene voterer over i dag.

EUs komité for beskyttelsestiltak skulle egentlig bli enige om en avgjørelse sist fredag, men voteringen ble utsatt til i går. Så ble den utsatt enda en gang, til i dag – som er aller siste frist for å innføre tollen. Det er fordi EU har 11 måneder fra første gang de varslet mulige beskyttelsestiltak til å innføre dem, og det første varselet kom i desember i fjor.

De gjentatte utsettelsene gir et lite håp om at tollen kanskje ikke kommer likevel, forteller Joachim Andersen, hovedtillitsvalgt ved Eramet sitt smelteverk i Sauda.

– Jeg tenker det betyr at de ikke har flertall for å innføre den, eller i hvert fall at det ikke er enighet. Det anser jeg som veldig positivt, sier Andersen.

EU-kommisjonen ­begrunner tollen med at de vil ­beskytte egen industri mot over­produksjon og lave priser ­globalt.

Norge er en av verdens største produsenter av ferrosilisium, og Norge står for nesten halvparten av EUs import av ferrolegeringer.

Jeg tror ikke de har tenkt helt gjennom ­konsekvensene.

De klamrer seg til håpet

Christopher Olssøn

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

– Det er full krise i britiske BBC. Generaldirektøren og nyhetssjefen gikk begge av forrige helg, og Donald Trump har varslet milliardsøksmål for måten de redigerte talen han holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvordan ser du på det som utspiller seg?

– Jeg forholder meg primært til NRK og det vi gjør av journalistikk, men det er klart: BBC er moderskipet for alle allmennkringkastere, så en krise der påvirker oss alle.

– Denne uka fortalte NRK at også dere nå har gjort endringer i et Supernytt-innslag om kongresstormingen fra 2023. Er dere redde for å bli saksøkt av Trump?

– Vi har gjort en journalistisk feil i Supernytt. Den har vi rettet opp, og så holder vi på å se gjennom andre sendinger for å se om vi har gjort liknende feil rundt akkurat den talen. Det er et utrolig stort materiale, og vi er ennå ikke i mål, men vi har ikke funnet andre feil foreløpig.

– Klippet det er snakk om for deres del likner på det til BBCs dokumentarprogram Panorama. Dere kryssklipper slik at Trump sier «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen …» «Og vi vil kjempe som et helvete». Disse tingene ble sagt med over 50 minutters mellomrom. Klippingen er mer synlig hos NRK enn hos BBC, men likevel omtaler du det som en journalistisk feil?

– Det er en feil fordi det ikke er tydelig nok at det klippes. Vi måtte ha markert enda tydeligere at dette er to ulike deler av talen enn det som var tilfelle. Det, kombinert med at vi ikke har med hele delen av Trumps første setning, der han sier at alle skal «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», gjør at det akkurat der skapes et feilaktig inntrykk av det han sa. Men vi har ikke gjort samme feil som BBC. Vi har ikke kryssklippet. Klippene er ikke tildekket, og vi har ikke satt sammen tre setninger for å få det til å virke som et sammenhengende resonnement.

– Klippet er to år gammelt. Har dere fått noen reaksjoner på det tidligere?

– Trumps tale fant sted etter at han hadde tapt et valg som han hevdet ble «stjålet». Han ba tilhengerne sine gå til Kongressen – og han nektet lenge å gripe inn da de tok seg inn i bygget. 6. januar-komiteen i Representantenes hus konkluderte i etterkant med at Trump hadde et hovedansvar for stormingen. Blir det da riktig å si at BBC «villedet seerne»? Og at NRK gjorde det samme?

Jeg tror vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig her.

– Vi har gjort en journalistisk feil

SV mener velferden i Norge er satt under press og vil derfor gjøre endringer i milliardklassen i statsbudsjettet. For å dekke inn utgiftene vil de skru opp skattene for de rike – og avgiftene på bensin, diesel og innenlands flyreiser.

Det forteller Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV, til Klassekampen.

– Velferden står ved et veiskille nå. Det er press over hele linja, og i en sånn situasjon er det viktig at vi prioriterer de store pengene på de store og viktige oppgavene, sier Hammer.

SV setter av totalt 16,5 milliarder mer til velferd i sitt alternative statsbudsjett, som legges fram torsdag denne uka, enn det regjeringen har lagt opp til i statsbudsjettet.

Blant annet vil SV bruke 9 ekstra milliarder på å styrke kommuneøkonomien, 1,2 milliarder på å styrke økonomien og grunnbemanningen i sykehusene og 167 millioner kroner på å innføre gratis tannregulering til alle barn.

For å dekke inn de økte utgiftene går SV som vanlig løs på formuene til de med mest penger. De velger også å gjøre det enda dyrere for folk å kjøre bensin- og dieselbil og å fly innenlands. Samtidig vil de redusere kostnaden for elbiler.

I statsbudsjettet øker regjeringen avgiftene på diesel og bensin med 117 og 80 øre, etter at moms er lagt på toppen. Det har Arbeiderpartiet allerede høstet hard kritikk for fra Senterpartiet, Frp og bilentusiaster, men SV vil gå enda hardere til verks:

Jonas Henmo

Artikler

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstresida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, kriminalitet og innvandring.

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste

Uroes av innstramming

Det er kun uker siden Norge ble rammet av en EU-toll. Nå truer EU med nye sanksjoner – denne gangen mot norske fiskerier.

Nissen

SV slår ring rundt Bergstø

Vil legge om kursen i SV

MDG skapte budsjettkrise for å få på plass ein oljekommisjon. Likevel meiner oljenæringa, Sp og Ap at kommisjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdomspartiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for statsbudsjettet.

Tror ukrainerne blir igjen

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senterpartiet til Klassekampen.

– Handler om makt

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.

Norske skipsredere tjente stort på å frakte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Norske industriarbeidsplasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hovedtillitsvalgt på smelteverket i Sauda holder fast ved et lite håp.

– Vi har gjort en journalistisk feil

SV vil skru opp drivstoffavgiftene og bruke pengene på velferd. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det vil ramme skeivt.

Raudt vil gi store skattekutt

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Uenige om formuesskatt

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Telefon

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstre­sida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, krimi­na­litet og inn­vand­ring.

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste

Uroes av inn­stram­ming

Det er kun uker siden Norge ble rammet av en EU-toll. Nå truer EU med nye sanksjoner – denne gangen mot norske fiskerier.

Nissen

SV slår ring rundt Bergstø

Vil legge om kursen i SV

MDG skapte budsjett­krise for å få på plass ein oljekom­mi­sjon. Likevel meiner oljenæ­ringa, Sp og Ap at kommi­sjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdoms­par­tiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for stats­bud­sjettet.

Tror ukrainerne blir igjen

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senter­par­tiet til Klasse­kam­pen.

– Handler om makt

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert depar­tement som de skal styre etter.

Norske skips­re­dere tjente stort på å frakte olje til apart­heid­re­gimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Norske indu­stri­ar­beids­plasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hoved­til­lits­valgt på smelte­ver­ket i Sauda holder fast ved et lite håp.

– Vi har gjort en journa­listisk feil

SV vil skru opp drivstoff­av­gif­tene og bruke pengene på velferd. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det vil ramme skeivt.

Raudt vil gi store skattekutt

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Uenige om for­mues­skatt

Dersom Høyre blir mindre progres­sive i klima­po­li­tikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Telefon

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstresida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, kriminalitet og innvandring.

Uroes av innstramming

MDG skapte budsjettkrise for å få på plass ein oljekommisjon. Likevel meiner oljenæringa, Sp og Ap at kommisjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdomspartiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for statsbudsjettet.

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senterpartiet til Klassekampen.

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.

Norske skipsredere tjente stort på å frakte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Norske industriarbeidsplasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hovedtillitsvalgt på smelteverket i Sauda holder fast ved et lite håp.

– Vi har gjort en journalistisk feil

SV vil skru opp drivstoffavgiftene og bruke pengene på velferd. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det vil ramme skeivt.

Uenige om formuesskatt

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.