Aleksander Åsnes

Jonas Henmo

#fff

På MDGs kontor på Stortinget var det kake og full feststemning då Klassekampen kom dit onsdag ettermiddag.

Miljørørsla hadde kome på besøk for å feire mellom anna at MDG har fått gjennomslag for å setje ned ein omstillingskommisjon som skal drøfte konsekvensane av søkkande aktivitet i olje- og gassnæringa.

– Eg trur denne kommisjonen vil kome fram til at «drill baby, drill»-politikken som vi har i dag står i vegen for framtidig norsk velferd og verdiskaping. Og no trur eg vi har stukke hol på den bobla som seier at norsk oljepolitikk ikkje er ein relevant politisk debatt, seier nestleiar og forhandlingsleiar i MDG Ingrid Liland.

– Trur du at kommisjonen vil føre til at vi fasar ut olje og gass raskare?

Ja, det trur eg absolutt. Og det trengst, seier Liland.

Statsbudsjettet vart klart klokka to natt til onsdag, og Klassekampen får opplyst at fleire av detaljane i mandatet til kommisjonen ikkje var klare før seint tysdag kveld.

Sjølv om stemninga var lystig på MDG-kontoret, så er ikkje Arbeidarpartiet samde i at den kjem til å føre til ei snarleg ende på norsk oljehistorie.

Nestleiar i Arbeidarpartiet Tonje Brenna meiner at det ikkje er noko i denne kommisjonen som vil framskunde slutten på oljealderen i Noreg.

Oljenæringa jublar for MDG-siger

Rød Ungdom (RU) er skuffet over helheten i budsjettforliket som Rødt har blitt enige med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om.

«Budsjettet er i stor grad en tam videreføring av dagens forskjells- og krigspolitikk», skriver ungdomspartiet på Facebook.

De peker på at oljefondet ikke trekkes ut av Israel, at det settes av store summer til å ruste opp forsvaret, at klima- og naturpolitikken er «katastrofal», og at det fortsatt skal letes etter olje.

Innlegget er signert RUs sentralstyre. De skriver at uavhengig av hvilken strategi man legger seg på i budsjettforhandlinger, vil de grunnleggende problemene i samfunnet bestå.

«Så lenge kapitalismen består vil de rikes interesser settes først. Derfor kjemper Rød Ungdom for sosialisme – et samfunn der økonomien styres demokratisk og fellesskapets interesser settes først. Sosialismen kan ikke skapes i et parlament, vi trenger en folkebevegelse for systemendring!»

Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson har kalt budsjettavtalen for «verdens beste budsjett».

Overfor Klassekampen utdyper RU-leder Halvor Bergkvist hvorfor han ikke er enig.

– Det er ikke et budsjett som prioriterer internasjonal solidaritet eller klima. Man tar noen viktige steg, men det er ganske mange grunnleggende problemer som ikke blir løst.

Rød Ungdom liker ikke budsjettet

MDG er klare til å kaste Jonas Gahr Støre som statsminister dersom Ap ikke gir dem mer i statsbudsjettet.

For lite utslippskutt kombinert med full gass i oljesektoren beskrives av MDG som de to viktigste årsakene til partiets brudd i forhandlingene.

MDG-nestleder Ingrid Liland understreker at hun fortsatt håper de kan bli enige, og at det er mange måter Ap kan få det til å skje på.

– Det viktige oss er å etterlate et avtrykk på budsjettet, og at grepene som tas, faktisk har en virkning, sier Liland.

Det er flere gjennomslag for miljøet i innstillingen Ap, Sp og Rødt er blitt enige om. Blant annet er havbunnsmineraler satt på vent, og Co₂-avgifta på sokkelen økes.

– CO₂-avgift er ett av fire verktøy vi har skissert på olje. Vi har ikke forventet å få gjennomslag for alle, men når vi kun får det på den biten, må den skrus til mye hardere, sier Liland.

Hun gjør en direkte sammenlikning med Senterpartiets gjennomslag for å redusere avgiftene på bensin og diesel. Dette kuttet utgjør til sammen 1,6 milliarder kroner, mens økningen av Co₂-avgifta på sokkelen henter inn 200 millioner kroner til sammenlikning.

Må ha oljeseier eller klimakutt

#000

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har 98.000 ukrainere fått innvilget såkalt midlertidig kollektiv beskyttelse og blitt bosatt rundt i norske kommuner. Regjeringens uttalte plan har hele tida vært at de skal returnere til Ukraina når det er trygt.

Nå pågår intense forhandlinger om en fredsplan for Ukraina, og fire år etter at krigen begynte, kan den gå mot en slutt. Men en eventuell fred vil by på en rekke store dilemmaer for Norge, mener Jørn Holm-Hansen, forsker ved Oslomet og ekspert på Ukraina og Russland.

Holm-Hansen viser til en forskningsrapport kollegaer av ham har skrevet på forskingsinstituttet Nibr, der det kommer fram at de ukrainske flyktningene ønsker å bli værende i Norge.

Kun 9 prosent av ukrainske flyktninger i nordiske land svarer ja når de blir spurt om de vil returnere til Ukraina når krigen er over. 48 prosent svarer nei ,og 42 prosent sier de er usikre.

Holm-Hansen selv ledet nylig en undersøkelse av den ukrainske politikken for å få folk til å dra tilbake til landet, noe de ukrainske myndighetene har behov for. Men ifølge Holm-Hansen har myndighetene liten tro på at det faktisk vil skje, grunnet forholdene i landet.

– Jeg har vondt for å se for meg at Norge vil tvinge ukrainere på et fly og sende dem hjem uten at de vil det selv, sier Holm-Hansen.

Et av punktene i det amerikanske utkastet til fredsplan for Ukraina er at Ukraina skal bli medlem i EU og få full tilgang på det indre markedet inntil innlemmelsen er gjennomført. Som Klassekampen skrev forrige uke, kan det medføre store konsekvenser for EU-land og EØS-land som Norge. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik sa at han trodde en stor del av den ukrainske befolkningen i så fall ville dra vestover.

Holm-Hansen har imidlertid liten tro på at Ukraina blir EU-medlem. Han begrunner det med at EU da trolig også ville måttet ta inn de andre landene som har stått i kø lenger og kanskje er mer forberedt og klare for medlemskap, som Serbia, Nord-Makedonia, Albania og Moldova.

Tror ukrainerne blir igjen

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

– Trump-administrasjonens utkast til fredsplan for Ukraina har blitt møtt med sterk fordømmelse i Europa. Den gir Vladimir Putin nesten alt han vil ha, blir det sagt. Det er ikke du enig i.

– Fortsatt regner mange analytikere det som høyst usikkert at Russland vil akseptere en avtale, og det indikerer at dette er et stykke unna hva de ønsker seg. Det sentrale elementet som Putin selvsagt ikke ønsker seg, er en amerikansk sikkerhetsgaranti som kan minne om Natos artikkel 5. Det er ikke direkte nevnt i den amerikanske planen, men det refereres til. Det russiske krigsmålet er at Ukraina skal være underlagt Moskva og ikke lenger være en selvstendig stat. Derfor er det sentrale spørsmålet her: Vil en avtale gjøre det lettere eller vanskeligere for Putin å oppnå det målet?

– Det vil i stor grad være opp til Europa. Hvis Europa trekker støtta og ikke følger opp Ukraina, vil det være en katastrofe. Men en avtale gir også Europa muligheten til å avskrekke en ny aggresjon og eventuelt komme Ukraina til unnsetning. Hvis man ikke stoler på avskrekking eller vestlige sikkerhetsgarantier, forstår jeg at man mener dette bare er å gi bort land og la Russland fortsette. Men hvis man derimot mener at vi kan få til avskrekking, så er en avtale en fordel. Uten en avtale er det sannsynlig at Russland kan rykke fram militært. Da kan disse spørsmålene bli mindre relevante om et år.

– Det kan virke uklart hvilken side USA egentlig er på for tida. Kan vi stole på eventuelle sikkerhetsgarantier som kommer fra Trump-administrasjonen?

– Ikke uten videre. Det er et legitimt motargument mot mitt syn. Trump har uttalt seg kritisk mot Nato en rekke ganger, sådd usikkerhet om Artikkel 5, og så videre. Men det er fortsatt ikke sånn at USA har brutt sine forpliktelser eller sikkerhetsgarantier. Budapest-avtalen gir ingen slike forpliktelser. USA og Europa har gitt stor støtte i denne konflikten, selv om den ikke har vært tilstrekkelig. Vi kan ikke stole på Trump per se. Men får vi en avtale med en amerikansk sikkerhetsgaranti, vil det ha en veldig negativ konsekvens for USA å bare ignorere den. På lengre sikt kan bildet endre seg, men Europa trenger tid. Amerikansk tilstedeværelse og sikkerhetsgaranti er med å kjøpe den tida.

– Ja. Det at USA forhandler denne avtalen over hodene våre på denne måten, er fornedrende. Vi blir sinte. Men det illustrerer et europeisk problem og ikke et amerikansk. Europa har i 11 år etter invasjonen av Donetsk og Luhansk, og fire år etter den fullskala invasjonen, fortsatt ikke klart å bygge opp en forsvarsevne, militærindustri eller tilstrekkelig geopolitisk handlekraft på vårt eget kontinent. Det betyr at vi ikke kan ha som policy å bare fordømme det som kommer fra USA. Det løser ingenting.

– «Ta avtalen» skrev du i Minerva denne uka. Hvis man skal koke ned argumentet ditt, sier du at: Ja, Witkoff-Dmitriev-utkastet er dårlig, nedrig, og ikke det vi skulle ønske det var – men også at det finnes ikke noe bedre, realistisk alternativ, og sjansen er stor for at en avtale seinere vil være dårligere. Om Russland kan akseptere en avtale nå, bør vi derfor råde Ukraina til å ta den. Lener ikke dette seg i stor grad på den russiske fortellingen om at de vil vinne krigen uansett. Går det ikke an å argumentere mot dette?

Den viktigste diskusjonen, mener jeg, er hvordan vi kan sikre at Ukraina består.

Skjebnetid for Europa

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Både Venstre og MDG mener det er på høy tid med en ny EU-debatt her til lands, etter at EU denne måneden innførte toll på jernlegeringer og plasserte Norge på utsida av tollmuren.

Hos den norske befolkningen er imidlertid svaret allerede klart: De vil ikke inn i unionen.

I Klassekampens ferske EU-måling svarer 47 prosent at de ville stemt nei til medlemskap dersom det var folkeavstemning i dag. 28 prosent svarer at de ville stemt ja, mens 25 prosent ikke vet.

Målingen er tatt opp i perioden rett etter at regjeringen varslet at Norge ikke får unntak fra tollen.

Nordmenns holdning til EU-medlemskap har ligget forholdsvis stabilt i lang tid. Selv om det har vært ja-flertall på enkelte målinger, har nei-sida stort sett hatt flertall helt siden Norge sa nei i folkeavstemningen i 1994.

Det er med andre ord en stor oppgave som ligger foran Venstre og partileder Guri Melby, som ønsker å ta Norge inn i EU.

– Jeg skjønner godt at folk ikke er mer positive til EU, for det er veldig få som snakker om det, hevder hun.

Nå sier færre ja til EU

Etter to veker med forhandlingar om statsbudsjettet er frontane i ferd med hardne mellom dei raudgrøne partia. I går kveld hadde MDG ekstraordinært sentralstyremøte for å drøfte situasjonen i møta.

Bakgrunnen er at MDG har krevd å få gjennomslag for at dei fem raudgrøne partia skal gå inn for ein konkret plan for korleis Noreg kan fase ut oljenæringa.

Det opplever MDG at dei ikkje kjem noko veg med. Forhandlingane har gått i stå, meiner partiet.

Det skil seg markant frå signala som kjem frå Senterpartiet-leiren. Ei sentralt plassert kjelde i Sp seier til Klassekampen at budsjettforhandlingane har vore konstruktive så langt.

Kjelda meiner at MDG må akseptere at kravet om utfasingsplan ikkje vil føre fram.

– Den planen som MDG ynskjer seg, er ikkje mogleg for Senterpartiet å gå med på. Det er totalt uaktuelt for oss, og truleg også for Ap. Så det må berre MDG finne ut av kva dei skal gjere med, seier Sp-kjelda.

For Senterpartiet er det vanskeleg å bli knytt til noko som minner om utfasing av oljenæringa, fordi det vil bli krevjande å forsvare i debattar med høgresida.

Aftenposten skreiv måndag at forhandlarane i MDG er uroa over framdrifta i budsjettforhandlingane.

Sp-kjelde: Oljekravet frå MDG er uaktuelt

Nytt år, nytt klimatoppmøte som beskrives av sivilsamfunnet som langt fra godt nok.

Cop30 i Brasil var preget av en urolig verdenssituasjon, laber mediedekning, en brann inne på konferansen og et fraværende USA. Det ble til slutt banket gjennom en rekke avtaler og en slutterklæring, men denne unnlot å nevne hovedårsaken til klimaendringene: fossile brensler. Saudi-Arabia, Russland og India var blant landene som blokkerte at dette skulle med.

Mens noen mener klimatoppmøtene for lengst har utspilt sin rolle, mener forsker Bård Lahn at har en viktig funksjon, i den forstand av at de kan tilrettelegge for samarbeid og vise hvordan vi ligger an.

– Men vi er langt forbi ideen om at disse møtene skal løse problemet eller tvinge noen land til å gjøre noe de ikke ønsker. Det så vi allerede med Parisavtalen: det beste verdens ledere klarer å bli enige om, er at hvert land selv må bestemme hva de vil bidra med, sier han.

Lahn er aktuell med boka «Hvem bestemmer over klimaet» utgitt på Manifest forlag. Der argumenterer han for at klimapolitikken framover i større grad bør handle om makt og ressurser – og mindre om mål, tall og Co₂-molekyler i atmosfæren.

– Jeg har jobbet med klimapolitikk på mange forskjellige måter, og blitt mer og mer opptatt av at man må forstå dette som et spørsmål om makt. Det må handle om hvem som har makt til å øke utslippene og til å kutte dem, og at en løsning først og fremst handler om å flytte på maktstrukturene i samfunnet, sier han.

Det er gjort en rekke studier som viser hvor skeivt ansvaret for klimaendringene er fordelt. For eksempel bor bare 15 prosent av verdens befolkning i det FN betegner som «høyinntektsland», men disse landene står for 40 prosent av klimagassutslippene.

Den rikeste prosenten av befolkningen i verden har i gjennomsnitt to tusen ganger så høye klimagassutslipp som de fattigste menneskene i verden. Og ifølge en rapport fra analysebyrået Influencemap står 36 selskaper for halvp­arten av all CO₂-en som slippes ut i atmosfæren. Norske Equinor er nummer 28 på lista.

Klimapolitikk­en må ikke bli for nærsynt.

– Handler om makt

Lars Vegstein

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter. 

Helt siden 2001 har Norge blitt styrt etter regjeringsplattformer.

Disse er blitt til etter at partiene i ulike koalisjonsregjeringer har forhandlet seg fram til et felles styringsgrunnlag, sist da Senterpartiet og Arbeiderpartiet utarbeidet Hurdalsplattformen på Hurdalsjøen Hotell i Hurdal i 2021.

Dagens Ap-regjering har derimot ikke noen tilsvarende regjeringsplattform. De sitter aleine i regjering, og statsminister Jonas Gahr Støre har vist til at Aps partiprogram er grunnlaget for politikken regjeringen skal føre.

Men nå kan Klassekampen fortelle at regjeringen om et par uker vil legge fram en helt ny styringsplan. Det bekrefter kilder i flere ulike departementer og sentralt i partiorganisasjonen.

Helt siden Ap vant valget i høst, har ledelsen i de 16 departementene jobbet med det nye styringsverktøyet. Det ser helt annerledes ut enn tidligere regjeringsplattformer. Klassekampen får opplyst at:

Styringsplanen skal oppdateres årlig og bestå av definerte prosjekter som regjeringen skal gjennomføre det året.

Hver statsråd har fått i oppgave å spille inn fem punkter hver fra sitt departement. Det er i stor grad statsrådene selv, med hjelp fra politisk ledelse, som vil utarbeide disse punktene.

Planen skal være forankret i Arbeiderpartiets partiprogram.

Skal lansere ny plan

I de pågående diskusjonene rundt boikott av Israel vises det stadig til at Norge har gått foran og vist handlekraft tidligere.

I 1986 fremmet nemlig Gro Harlem Brundtlands regjering forslag om økonomisk boikott av det rasistiske apartheidregimet i Sør-Afrika. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, og året etter vedtok Norge en utvidet og enda strengere boikottlov.

På samme tid spilte Norge en annen svært sentral, men langt mindre ærverdig rolle overfor apartheidstaten: Vi forsynte dem med olje. Mellom 1979 og 1987 transporterte norske skipsredere nesten halvparten – anslagsvis minst 40 prosent – av olja Sør-Afrika trengte til å holde landet i gang.

Dette til tross for at FN gikk inn for oljeembargo og andre sanksjoner allerede i 1979, og sivilsamfunnet kjempet hardt for boikott.

– Skipsrederne var ikke interesserte i å ta selvstendig samfunnsansvar, sier Tarjei Leer-Salvesen.

Salvesen har jobbet mange år som gravejournalist og gir nå ut boka «Oljefrakten», som viser hvordan norske redere hjalp apartheidregimet. Dette er dokumentert fra før, men Salvesen har dykket ned i gamle arkiver og pratet med en rekke tidsvitner for å finne ut mer.

Salvesen ble særlig overrasket over det nære forholdet mellom Iran og Sør-Afrika. De to landene hadde hatt et nært samarbeid fram til den iranske revolusjonen i 1979. Fram til da hadde Iran og sjahen forsynt Sør-Afrika med tilnærmet all olja landet trengte. Nå ble de to landene uttalte fiender, og Sør-Afrika måtte finne olje andre steder.

Salvesen dokumenterer hvordan oljefrakta mellom Iran og Sør-Afrika fortsatte likevel – godt hjulpet av norske rederier. I praksis opererte norske redere som en slags «skyggeflåte» for ayatolla Khomeinis Iran, skriver han.

Den skjulte oljefrakta

Norge har kjempet, men ikke lyktes i å havne på utsida av EUs varslede beskyttelsestoll på såkalte ferrolegeringer, som blant annet brukes i stål.

Det betyr at over 2000 norske industriarbeidsplasser nå kan bli rammet av den nye EU-tollen, som medlemslandene voterer over i dag.

EUs komité for beskyttelsestiltak skulle egentlig bli enige om en avgjørelse sist fredag, men voteringen ble utsatt til i går. Så ble den utsatt enda en gang, til i dag – som er aller siste frist for å innføre tollen. Det er fordi EU har 11 måneder fra første gang de varslet mulige beskyttelsestiltak til å innføre dem, og det første varselet kom i desember i fjor.

De gjentatte utsettelsene gir et lite håp om at tollen kanskje ikke kommer likevel, forteller Joachim Andersen, hovedtillitsvalgt ved Eramet sitt smelteverk i Sauda.

– Jeg tenker det betyr at de ikke har flertall for å innføre den, eller i hvert fall at det ikke er enighet. Det anser jeg som veldig positivt, sier Andersen.

EU-kommisjonen ­begrunner tollen med at de vil ­beskytte egen industri mot over­produksjon og lave priser ­globalt.

Norge er en av verdens største produsenter av ferrosilisium, og Norge står for nesten halvparten av EUs import av ferrolegeringer.

Jeg tror ikke de har tenkt helt gjennom ­konsekvensene.

De klamrer seg til håpet

Christopher Olssøn

NRK-redaktør: – Vi har gjort en journalistisk feil

– Det er full krise i britiske BBC. Generaldirektøren og nyhetssjefen gikk begge av forrige helg, og Donald Trump har varslet milliardsøksmål for måten de redigerte talen han holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvordan ser du på det som utspiller seg?

– Jeg forholder meg primært til NRK og det vi gjør av journalistikk, men det er klart: BBC er moderskipet for alle allmennkringkastere, så en krise der påvirker oss alle.

– Denne uka fortalte NRK at også dere nå har gjort endringer i et Supernytt-innslag om kongresstormingen fra 2023. Er dere redde for å bli saksøkt av Trump?

– Vi har gjort en journalistisk feil i Supernytt. Den har vi rettet opp, og så holder vi på å se gjennom andre sendinger for å se om vi har gjort liknende feil rundt akkurat den talen. Det er et utrolig stort materiale, og vi er ennå ikke i mål, men vi har ikke funnet andre feil foreløpig.

– Klippet det er snakk om for deres del likner på det til BBCs dokumentarprogram Panorama. Dere kryssklipper slik at Trump sier «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen …» «Og vi vil kjempe som et helvete». Disse tingene ble sagt med over 50 minutters mellomrom. Klippingen er mer synlig hos NRK enn hos BBC, men likevel omtaler du det som en journalistisk feil?

– Det er en feil fordi det ikke er tydelig nok at det klippes. Vi måtte ha markert enda tydeligere at dette er to ulike deler av talen enn det som var tilfelle. Det, kombinert med at vi ikke har med hele delen av Trumps første setning, der han sier at alle skal «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», gjør at det akkurat der skapes et feilaktig inntrykk av det han sa. Men vi har ikke gjort samme feil som BBC. Vi har ikke kryssklippet. Klippene er ikke tildekket, og vi har ikke satt sammen tre setninger for å få det til å virke som et sammenhengende resonnement.

– Klippet er to år gammelt. Har dere fått noen reaksjoner på det tidligere?

– Trumps tale fant sted etter at han hadde tapt et valg som han hevdet ble «stjålet». Han ba tilhengerne sine gå til Kongressen – og han nektet lenge å gripe inn da de tok seg inn i bygget. 6. januar-komiteen i Representantenes hus konkluderte i etterkant med at Trump hadde et hovedansvar for stormingen. Blir det da riktig å si at BBC «villedet seerne»? Og at NRK gjorde det samme?

Jeg tror vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig her.

– Vi har gjort en journalistisk feil

SV mener velferden i Norge er satt under press og vil derfor gjøre endringer i milliardklassen i statsbudsjettet. For å dekke inn utgiftene vil de skru opp skattene for de rike – og avgiftene på bensin, diesel og innenlands flyreiser.

Det forteller Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV, til Klassekampen.

– Velferden står ved et veiskille nå. Det er press over hele linja, og i en sånn situasjon er det viktig at vi prioriterer de store pengene på de store og viktige oppgavene, sier Hammer.

SV setter av totalt 16,5 milliarder mer til velferd i sitt alternative statsbudsjett, som legges fram torsdag denne uka, enn det regjeringen har lagt opp til i statsbudsjettet.

Blant annet vil SV bruke 9 ekstra milliarder på å styrke kommuneøkonomien, 1,2 milliarder på å styrke økonomien og grunnbemanningen i sykehusene og 167 millioner kroner på å innføre gratis tannregulering til alle barn.

For å dekke inn de økte utgiftene går SV som vanlig løs på formuene til de med mest penger. De velger også å gjøre det enda dyrere for folk å kjøre bensin- og dieselbil og å fly innenlands. Samtidig vil de redusere kostnaden for elbiler.

I statsbudsjettet øker regjeringen avgiftene på diesel og bensin med 117 og 80 øre, etter at moms er lagt på toppen. Det har Arbeiderpartiet allerede høstet hard kritikk for fra Senterpartiet, Frp og bilentusiaster, men SV vil gå enda hardere til verks:

Partiet vil øke veibruksavgifta på både diesel og bensin med ytterligere 25 øre, til 3,25 kroner og 4,50 kroner literen.

Girer opp avgiftene

Raudt vil gi store skattekutt 

Finansminister Jens Stoltenberg presenterte i vår sin plan om å gje skattelette til 100.000 tilfeldige nordmenn i alderen 20–35 år. Tanken bak skattelotteriet er å undersøke om folk jobbar meir viss dei sit att med meir av inntekta si.

Prosjektet vil koste rundt ein halv milliard kroner.

I morgon legg Raudt fram sitt alternative statsbudsjett. Der kjem det fram at partiet seier nei til Stoltenberg-eksperimentet.

– Me fattar ikkje kvifor staten skal investere i eit lotteri. Det er eit heilt tilfeldig val for å sjå om det stemmer, men det er rart å bruke ein halv milliard av dei avgrensa ressursane til staten på dette, seier Raudts Mímir Kristjánsson, som dei neste vekene skal forhandle fram eit budsjettkompromiss med dei andre raudgrøne partia.

Klassekampen har spurt SV, MDG og Sp om dei òg vil kutte Stoltenberg sitt skatteeksperiment. SV vil droppe prosjektet, MDG vil halde på det, medan Sp ikkje vil svare før dei legg fram sitt alternative budsjett i dag.

Finansminister Jens Stoltenberg har allereie fått ein krevjande inngang til forhandlingane om statsbudsjettet. Arbeidarpartiet måtte gå vekk frå forslaga sine om å fjerne ordninga med gratis ferje og nedbetaling av studielån i distrikta.

No kan altså eit anna Stoltenberg-forslag få motbør.

Kristjánsson seier at Raudt er negative fordi skattelotteriet til Stoltenberg vil gjere at ein del unge arbeidstakarar plutseleg betalar mindre i skattesats enn til dømes pensjonistar og uføretrygda.

Me er opptekne av at folk skal sitje att med meir pengar.

Vil kutte skattane og skrote Stoltenberg-plan

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Når Ine Eriksen Søreide nå stiller som kandidat til å bli ny leder i Høyre, ligger alt til rette for at hun vil ta over etter Erna Solberg.

I Høyres stortingsgruppe får Søreide full støtte. Samtidig tar nå flere i Høyre-gruppa til orde for at partiet må gjøre langt mer enn kun å bytte partileder. Det trengs for å komme tilbake til nye høyder, mener Bård Ludvig Thorheim.

– Vi trenger fornyelse av både politikken og partiet, sier Høyre-profilen.

Thorheim er innvalgt fra Nordland, og er næringspolitisk talsperson. Han har tidligere vært rådgiver for Søreide i Utenriksdepartementet, og mener hun har «en helt unik autoritet». Samtidig mener han det så langt har vært mangel på en høyst nødvendig politisk debatt i Høyre.

– Vi trenger en ideologisk oppvåkning. Det går nye politiske strømninger gjennom Europa som jeg mener vi ikke forstår godt nok. Vi må tørre, fordomsfritt, å spørre oss selv om hva de strømningene er og hvordan vi kan tilpasse oss dem.

Denne uka fortalte avtroppende Unge Høyre-leder Ola Svenneby til VG at han ønsker å bli nestleder i Høyre. Thorheim tror Svenneby står for noe av det Høyre trenger for å fornye seg. Han trekker også fram Peter Frølich.

– Jeg håper vi får inn noen som er ideologisk anlagt og kan stå for en politisk vitamininnsprøytning. To personer som jeg mener målbærer dette, er Ola og Peter.

Også Anna Molberg, Høyre-representant fra Hedmark, og Mahmoud Farahmand fra Telemark sier til Klassekampen at Svenneby bør inn i Høyres nye ledelse.

Jeg har alltid vært for streng innvandrings­politikk. Jeg var for det før det ble kult.

Vil ha Ola Svenneby i ledelsen

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Henrik Asheim og Nikolai Astrup er enige om mye. Men nå har det oppstått en ting som skiller de to lederkandidatene i Høyre: synet på formuesskatten.

I et intervju med TV 2 sier Asheim at det var en feil av Høyre å fokusere så mye på formuesskatten før årets stortingsvalg. Han mener partiet må endre kurs og ikke lenger gå inn for å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital.

– Jeg mener vi skal prioritere skattelettelser til det breie laget av befolkningen istedenfor, sier Asheim til TV 2 og trekker fram inntektsskatten.

Nikolai Astrup, som selv har en formue som nå har bikket en milliard kroner, er av en annen oppfatning.

– Det må være en viktig sak for Høyre at gründere og næringslivet har gode konkurransevilkår. Det skal ikke være bedre å starte bedrift i våre naboland enn det er i Norge. Det er en stor utfordring at så mange flinke folk har valgt å flytte ut av landet, sier Astrup til Klassekampen.

Astrup understreker at han er enig i at det er viktig med skattelette til det breie lag av befolkningen. Han er også enig i at Høyre brukte for mye tid på å snakke om formuesskatt i valgkampen, og sier dette gikk på bekostning av andre områder som skole og helse.

– Men det at vi skal ha konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv mener jeg er en viktig sak framover. Det handler om at vi skal skape morgendagens bedrifter, og om tryggheten og velferden vår.

Astrup viser til at en rekke rike nordmenn har flyttet ut av Norge de siste årene, og at flere velger å etablere bedriftene sine i andre land. Han sier det skyldes Støre-regjeringens skattepolitikk.

Så mange flinke folk har valgt å flytte.

Uenige om formuesskatt

Høyre må finne seg selv på nytt etter et svakt resultat i årets stortingsvalg. Erna Solberg er på vei ut etter 22 år som leder, og diskusjonen om hvem som skal ta over etter henne, er i full gang.

Nå kommer nestlederen i Venstre, Sveinung Rotevatn, med en advarsel til partistrategene i Høyre: Dersom løsningen på Høyres krise blir mindre progressiv klimapolitikk, truer det samarbeidet på borgerlig side.

– Det betyr noe for Venstre hvordan de andre partiene på borgerlig side utvikler seg. Derfor bekymrer det meg at flere i Høyres omland mener Høyre har gått for langt i klimakampen, sier Rotevatn.

Etter årtusenskiftet har Venstre både sittet i regjering med Høyre og vært budsjettpartner i Stortinget. Rotevatn var klimaminister fra 2020 til 2021 og sier at en viktig grunn til at samarbeidet med Høyre har føltes naturlig for Venstre, har vært at Høyre har vært ganske framoverlente i klimapolitikken.

– Det har vært rom for, mener vi, å utvikle mer offensiv klimapolitikk på borgerlig side enn med Arbeiderpartiet. Jeg mener det vil være feil av Høyre å gå bort fra det, og konsekvensene ville vært uheldige for samarbeidsmulighetene på borgerlig side.

– Bare så det er tydelig: Du sier at det finnes et tålepunkt for Venstre, og at dere vil forlate borgerlig side dersom det nye Høyre blir for, i deres øyne, bakstreverske i klimapolitikken?

– Nei, det jeg egentlig sier, er at jeg tror ikke du klarer å vinne valg i Norge ved å gå ut i den grøfta det er å reversere klimapolitikk. Jeg tror det er viktig for borgerlig side i bredt at man tar det innover seg. Og det at Høyre har vært mer framoverlent enn Ap i klimapolitikken, er noe av det som har gjort det bra for oss å samarbeide med dem.

– Hva tenker du er sjansen for at Venstre bytter side i politikken?

Fraråder Høyre å forlate klimakampen

Tom Henning Bratlie

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Alle ting tar slutt, også synet av Aslak Sira Myhres blonde hestehale i de ærverdige byggene til Nasjonalbiblioteket. Etter elleve år som nasjonalbibliotekar vender han nå snuta mot hjemtraktene i Rogaland og en direktørjobb i kraft- og telekomselskapet Lyse.

Det får kanskje noen til å rynke på nesa, men overgangen gir faktisk perfekt mening, skal den tidligere RV-lederen straks forklare.

– Hva ville 20 år gamle Aslak Sira Myhre tenkt om at du skal bli konserndirektør i kraftbransjen?

– At det er veldig bra. Overrasket over direktørtittelen, men fornøyd med bransjen. Det er nok merkeligere for folk i Oslo og de som ikke kjenner meg enn det er for folk hjemme.

Han tar en bit av pæreterta som har blitt levert opp hit til det store glasskontoret hans med utsikt over rådhuset og Oslofjorden. Terta kommer fra Credo, restauranten som bare er én av de mange tingene Myhre har fått på plass i sin tid her på Nasjonalbiblioteket.

Målet har vært å åpne institusjonen mer for offentligheten, og han har avholdt en drøss arrangementer, foredrag og utstillinger, digitalisert arkivene – til og med utviklet egne språkmodeller.

– Ikke lei, men å være elleve år et sted er lenge. Jeg tror ikke det er lurt for en institusjon å ha samme leder så lenge. Jeg er nok bedre til å bygge enn å drive, og vi har bygget mye. Og så har jeg lengtet mer og mer hjem.

– Er Oslo fortsatt en «stor, uinteressant skuffelse», som du sa til Aftenposten da du flyttet hit?

Jeg er så nervøs at jeg holder på å pisse i buksa

På vei hjem

Regjeringen jobber med å innføre 15-års aldersgrense på sosiale medier. Det er sikkert en rekke ting som gjør det vanskelig, men intensjonen bak er vel de fleste (bortsett fra tekselskapene) etter hvert enige om. Det blir stadig bedre dokumentert at sosiale medier gjør skade på den mentale helsa til både voksne og barn, og menneskehjerner under utvikling bør derfor skånes mer enn i dag.

 riktig at alle er enige, for nå jobbes det knallhardt mot narrativet. Forfatteren bak bestselgerboka «Den engstelige generasjonen», Jonathan Haidt, kritiseres for 

av forskningen på feltet og for å overdrive faren.

Oxford-professor Andrew Przybylski lenger og mener at barn og skjerm går hånd i hånd. Selv ga han barna sine Iphone da de bare var tre år gamle, forteller han i en imponerende ukritisk og irriterende podkast laget av det amerikanske medieselskapet Vox. Przybylski argumenterer for at barna har godt av å lære seg teknologi fra tidlig alder, og det er umulig å bekjempe telefonene uansett. Journalisten er enig og sier at også han vurderer å gi sin datter en telefon, og skal i hvert fall ikke vente til hun blir tenåring.

Jeg mener det er en feilslutning å tenke at vi må skaffe barna våre teknologisk kompetanse fra tidlig alder. Det kommer de helt fint til å få uansett. At det er viktigere å jobbe for å skjerme dem fra skjermen og fra tekselskapenes stadige inntog i privatsfæren, burde være selvsagt.

Telefon

I dag er det 80 år siden FN-pakta trådte i kraft. Etter to blodige verdenskriger forpliktet medlemslandene seg til å «leve sammen i fred som gode naboer og å forene våre krefter for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet». Nå skulle det være slutt på krig og ødeleggelse.

Slik ble det jo ikke. De siste årene har FN stått med hendene bundet mens krig, sult og humanitær krise har utspilt seg blant annet i Ukraina, Palestina og Sudan. I tillegg står organisasjonen overfor en finansiell krise, etter at USA og flere europeiske land har strupt sine bistandsbudsjetter.

– FN er i krise – både finansielt og på andre måter, sier Merete Fjeld Brattested, Norges FN-ambassadør i New York.

Nå pågår et stort reformarbeid for en organisasjon folk på både inn- og utsida mener har est for mye ut, og som må finne seg selv på nytt. Der spiller Norge en aktiv rolle.

– Jeg kan ikke tenke meg at våre forfedre i 1945 så for seg at FN-familien i dag skulle ha 42 ulike fond, programmer og særorganisasjoner, men det har vi. Vi som medlemsland har lagt den ene oppgaven oppå den andre, og det er behov for en gjennomgang, sier Brattested.

Om det lar seg gjøre, er et annet spørsmål.

Morten Wetland er tidligere Ap-politiker og diplomat og var FN-ambassadør for Norge i New York fra 2008 til 2012. Han mener det er stort behov for å effektivisere hele organisasjonen, men har liten tro på at det faktisk vil gå.

– FN er i krise

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon  

Én uke før valget stilte Finnøy-avisa Øyposten statsminister Jonas Gahr Støre et enkelt spørsmål: Vil ordningen med gratis ferje bestå om han vant valget?

– Gratis ferje skal det fortsette å være, svarte den valgkampturnerende Støre.

Men i regjeringens forslag til statsbudsjett ble ordningen kuttet. Og budsjettet hadde vært ferdig i mange uker da Støre og Stoltenberg var ute på ferja.

Støre har beklaget det han omtaler som en feil, og Arbeiderpartiet har snudd i saken.

Men hvorfor korrigerte ikke finansminister Jens Stoltenberg, som er ansvarlig for kuttene i statsbudsjettet, Støre under intervjuet?

Jonas Henmo

Artikler

MDG skapte budsjettkrise for å få på plass ein oljekommisjon. Likevel meiner oljenæringa, Sp og Ap at kommisjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdomspartiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for statsbudsjettet.

Tror ukrainerne blir igjen

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senterpartiet til Klassekampen.

– Handler om makt

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.

Norske skipsredere tjente stort på å frakte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Norske industriarbeidsplasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hovedtillitsvalgt på smelteverket i Sauda holder fast ved et lite håp.

– Vi har gjort en journalistisk feil

SV vil skru opp drivstoffavgiftene og bruke pengene på velferd. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det vil ramme skeivt.

Raudt vil gi store skattekutt

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Uenige om formuesskatt

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Telefon

– FN er i krise

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon

Rødt ber om brobygging over ferjekrangel

PR-veteran Hans Geelmuyden: – Verden er ikke rettferdig. Dere i Klassekampen trodde kanskje den var det?

Distrikt-Ap gjør opprør

Senterpartiet tykkjer Aps forslag til statsbudsjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk

Ap og SV sitter bom fast i Israel-floke.

MDG skapte budsjett­krise for å få på plass ein oljekom­mi­sjon. Likevel meiner oljenæ­ringa, Sp og Ap at kommi­sjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdoms­par­tiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for stats­bud­sjettet.

Tror ukrainerne blir igjen

Europa er ikke i posisjon til å bare avfeie Donald Trumps Ukraina-plan, mener Nils August Andresen

Ny måling: Flere nordmenn sier nei til EU

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senter­par­tiet til Klasse­kam­pen.

– Handler om makt

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert depar­tement som de skal styre etter.

Norske skips­re­dere tjente stort på å frakte olje til apart­heid­re­gimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Norske indu­stri­ar­beids­plasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hoved­til­lits­valgt på smelte­ver­ket i Sauda holder fast ved et lite håp.

– Vi har gjort en journa­listisk feil

SV vil skru opp drivstoff­av­gif­tene og bruke pengene på velferd. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det vil ramme skeivt.

Raudt vil gi store skattekutt

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Uenige om for­mues­skatt

Dersom Høyre blir mindre progres­sive i klima­po­li­tikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Telefon

– FN er i krise

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny infor­masjon

Rødt ber om brobygging over ferje­krangel

PR-veteran Hans Geelmuyden: – Verden er ikke rettferdig. Dere i Klasse­kam­pen trodde kanskje den var det?

Distrikt-Ap gjør opprør

Senter­par­tiet tykkjer Aps forslag til stats­bud­sjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Charlie Kirk er en martyr for ytrings­fri­heten, mener Vebjørn Selbekk

Ap og SV sitter bom fast i Israel-floke.

MDG skapte budsjettkrise for å få på plass ein oljekommisjon. Likevel meiner oljenæringa, Sp og Ap at kommisjonen er bra for olja.

Rødt jubler for å ha sikret «tidenes beste budsjett», men ungdomspartiet er dypt skuffet.

En større økning av CO2-avgiften kan være en av flere veier til å få MDG til å stemme for statsbudsjettet.

Trygve Slagsvold Vedum & Co. vil ikkje gå med på å lage ein plan for oljeexit, seier ei sentral kjelde i Senterpartiet til Klassekampen.

Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.

Norske skipsredere tjente stort på å frakte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. En ny bok graver i historien.

Norske industriarbeidsplasser trues av EU-toll som avgjøres i dag. Hovedtillitsvalgt på smelteverket i Sauda holder fast ved et lite håp.

– Vi har gjort en journalistisk feil

SV vil skru opp drivstoffavgiftene og bruke pengene på velferd. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det vil ramme skeivt.

Uenige om formuesskatt

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon

Rødt ber om brobygging over ferjekrangel

PR-veteran Hans Geelmuyden: – Verden er ikke rettferdig. Dere i Klassekampen trodde kanskje den var det?

Senterpartiet tykkjer Aps forslag til statsbudsjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk