Jonas Henmo

#fff

Arbeiderpartiet har gjort et byks på målingene etter at Senterpartiet gikk ut av regjeringen. Mens borgerlig side har hatt soleklart flertall på målingene i lang tid, er det nå mer jevnt.

– De siste månedene har det blitt mer sannsynlig med flertall til venstre for midten etter valget, men det er helt avhengig av et sterkt Rødt, sier Marie Sneve Martinussen.

Når Rødts landsmøte sparkes i gang i dag, benytter Rødt-lederen anledningen til å strekke ut en hånd til statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Støre har lenge utelukket å sitte i regjering med Rødt. Men tidligere i februar sa Støre til Klassekampen at han ikke vil forskuttere hva slags forhold Ap skal ha til partiene på rødgrønn side etter valget. Han sa også at han «ønsker å ha samarbeid og god dialog med Rødt».

Martinussen har derfor identifisert fire saker der hun tror hun kan få med seg Ap på mer progressiv politikk:

Trekke Oljefondet ut av selskaper som støtter Israels krigføring og okkupasjon i Palestina.

Ap aleine i regjering har betydelig mer press på seg.

Strekker ut en hånd til Støre

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdenspolitiske vinner.

– Hei! Du er på G20-møte i Johannesburg, Sør-Afrika. Hvordan er stemningen?

– Jeg vil si utrolig interessant. Timingen er selvfølgelig spesiell, men det gjør det desto viktigere at disse landene møtes og snakkes sammen. Både sikkerhetskonferansen i München, som var forrige uke, og nå G20, er gode arenaer hvor vi i nord kan diskutere alt som skjer helt ned til det globale sør. Sør-Afrika har etter mitt syn et veldig fornuftig syn på presidentskapet. Vi som er her, jobber for utvikling, energiomstilling, og ikke minst for å ta vare på institusjonene vi har. Ja, vi må forbedre dem, men sånn som ting er nå, må vi begynne med å beholde dem. Og så har vi jo Sergej Lavrov (Russlands utenriksminister, journ.anm.) her, som er i langt bedre humør enn da jeg så ham sist.

– Ja, det er en … spennende tid i internasjonal politikk.

– Ja. Dette skjer med et bakteppe der USA sier de kun vil delta i internasjonalt samarbeid der det tjener deres interesser direkte. På samme tid er Kina, som er den eneste andre supermakta i vår tid, opptatt av å vise at de vil styrke de multilaterale institusjonene. Det er ingen tvil om at de prøver å fylle det rommet USA nå etterlater seg. Kinas bruk av myk makt globalt har gått opp den siste tida.

– Donald Trump har denne uka anklaget Volodymyr Zelenskyj for å være en diktator som har skylda for å starte krigen i Ukraina. På tirsdag møttes russiske og amerikanske toppdiplomater i Saudi-Arabia for å diskutere en fredsløsning i Ukraina – uten Ukraina til stede. De to landene jobber nå for å gå inn i et «geopolitisk partnerskap». Flere statsvitere, som Evan Feigenbaum fra tankesmia Carniege Endownment for International Peace, mener USAs bakenforliggende motivasjon for det hele er å splitte Russland og Kina. Hva tror du?

– Jeg har sett den analysen. Jeg vet ikke om det er det som er motivet, men for meg framstår ikke det veldig troverdig. Slik jeg hører dem når de holder innlegg i salen her, så ser de på Russland som noe som likner mer på deres måte å analysere verden på. Og Kina ser sitt snitt og prøver å fylle rommet som etterlates. Jeg tror det er viktig å minne om at det er mange flere land i verden som har Kina som sin fremste handelspartner, enn som har USA som sin fremste handelspartner. Og når Trump nå går til tollkrig mot alle sine venner, vil jo dette bare akselerere.

– Du tror altså ikke at dette kan tjene USA?

– Det som skjer nå, er at andre land styrker forbindelsene seg imellom. Det blir flere handelsavtaler mellom land som ikke er USA, så man blir mindre eksponert for den amerikanske tollpolitikken. Dette er det mange som snakker om her nede. Så jeg er enig med alle de amerikanerne som mener at det Trump-administrasjonen gjør nå, vil virke mot sin hensikt.

– Mange sitter med en følelse av at verden har blitt snudd på hodet denne uka. Ting som de fleste har tatt for gitt i hele min levetid, ser plutselig helt annerledes ut. Tenker du på det sånn?

Alt som har skjedd nå, har virkelig vært en berg-og-dal-bane jeg nesten aldri har sett maken til.

En god uke for Kina

8. mai samles Miljøpartiet De Grønne til landsmøte. Der skal det velges ny nestleder til partiets ledertrio, som i dag består av Arild Hermstad, Ingrid Liland og Lan Marie Berg.

Etter to intervjurunder har valgkomiteen nå kokt lista med nestlederkandidater ned til fem navn: Tore Dyrendahl, Kristoffer Robin Haug, Rauand Ismail, Jonas Nilsen og Jonas Ali Ghanizadeh.

– Vi ønsker en nestleder som medlemmene føler seg representert av. Det handler om mange ting: Ledelsen skal passe sammen, og alder, geografi og bakgrunn spiller inn, sier Trude Elisabeth Try, leder for valgkomiteen.

Komiteens endelige innstilling skal være klar 28. mars. Da skal de innstille på én av disse fem kandidatene:

33 prosent av MDGs velgere nasjonalt bor i hovedstaden og partiets desidert største fylkeslag er Oslo MDG. Likevel er fylkesleder for Oslo MDG Sigrid Heiberg, tidligere Oslo-byråd Sirin Stav og bystyrepolitiker Eivind Trædal alle vraket av valgkomiteen.

Partileder Arild Hermstad er fra Bergen og nestleder Ingrid Liland fra Rørvik i Nord-Trøndelag, men begge står på stortingslista til Oslo MDG.

– Jeg har forståelse for at valgkomiteen vil finne noen fra utenfor hovedstaden, men jeg mener det er feil å tenke sånn, og at vi må gå for den beste kandidaten. Jeg vurderer fortsatt å stille, sier Sigrid Heiberg til Klassekampen.

De kan bli nestleder i MDG

Mens Trumps Ukraina-politikk demper begeistringen til Christian Tybring-Gjedde, hyller Carl I. Hagen visepresidentens Munchen-tale. 

Christian Tybring-Gjedde har to ganger nominert ­Donald Trump til Nobels fredspris. Han håpet at Trump skulle vinne fjorårets presidentvalg mot Kamala Harris, og dro til Washington DC for å feire innsettelsen i januar.

Men utviklingen de siste ukene har gjort ham urolig. Trump har satt i gang fredsforhandlinger i Ukraina med Vladimir Putin. Det er uklart hvilken rolle både Ukraina selv, og Europa, vil få spille i forhandlingene.

– Det store problemet her nå er hva som skjer med Ukraina, sier Tybring-Gjedde, som er utmeldt fra Frp og møter som uavhengig representant på Stortinget.

– Har dette endret ditt syn på Donald Trump?

– Ja. Det er stor forskjell på Trump nå og Trump i 2016.

I går møttes amerikanske og russiske diplomater, inkludert utenriksministrene Marco Rubio og Sergej Lavrov, i Saudi-Arabia. De ble enige om å sette ned egne forhandlingsteam som skal bli enige om en fredsløsning i Ukraina.

Tybring-Gjedde er redd Russland og USA blir enige om en løsning som Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj ikke ønsker.

– Det vil være en nesten umulig situasjon. Da må Europa fortsette å støtte Ukraina, men USA vil mene at Europa går imot dem.

Det er krefter i Europa som mener det samme som Vance.

Splitter Trumps fanklubb

Lars Vegstein

#000

EU-kommisjonen vurderer å innføre beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer og silisium. Det kommer fram i et brev fra EU-kommisjonen, datert 19. desember, som hittil har gått under radaren i offentligheten.

Norge kjemper i disse dager en hard kamp for ikke å bli skviset i en handelskrig mellom USA og EU. Men samtidig som Norge stålsetter seg for konsekvensene av Donald Trumps handelspolitikk, risikerer fastlandsindustrien å bli rammet fra en helt annen kant.

EU-kommisjonen skriver at unionen vil iverksette tiltak rettet mot alle land. Det innebærer at også Norge vil kunne rammes. Beskyttelsestiltakene er nå på et undersøkelsesstadium. Tollen utredes for å beskytte kraftkrevende industri i EU, som har slitt med høye strømpriser på kontinentet.

EU-kommisjonen skriver at den totale importen av metallproduktene har økt kraftig siden 2020. Kommisjonen mener at økningen skyldes «uforutsette utviklinger».

«Det finnes også tilstrekkelige bevis for at volumet og prisene på importen, som i betydelig grad underbyr prisene i EU, har forårsaket eller truer med å forårsake alvorlig skade på produsentene i EU», heter det i brevet fra desember.

Legeringer er materialer som består av to eller flere metaller. Norge vil være særlig utsatt for straffetoll på ferrolegeringer, ettersom Norge er en av verdens største produsenter av ferrosilisium.

Den kraftkrevende industrien har tyngdepunkter i Nord- og Vest-Norge, og det er fem selskaper som driver denne typen produksjon i landet. I 2023 sto Norge for hele 44 prosent av silisiumforbruket i EU.

Industrikonsernet Elkem er den største produsenten av silisium og ferrolegeringer i Norge og har rundt 1700 ansatte. De sier at de følger nøye med på situasjonen.

Vi jobber tett med våre berørte medlemsbedrifter og med myndighetene.

EU utreder toll mot Norge

Bjørn S. Kristiansen

Norge bør lære av Danmark og ikke stole blindt på USA, mener Bjørnar Moxnes.

Danmark og Norge var blant de tolv landene som stiftet Nato i Washington i 1949.

I 2025 trues nå Danmark fra Washington idet president Donald Trump åpner for å bruke militærmakt for å ta kontroll over Grønland.

Partiet Rødts syn på USA og Nato er veletablert. Men med den nye administrasjonen i Det hvite hus kommer det et nytt alvor i advarslene fra partiets representant i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Bjørnar Moxnes.

Han kom nylig hjem fra et besøk i Danmark.

– Da vi besøkte Folketinget og møtte våre danske kollegaer i utenriks- og forsvarskomiteen, var de rystet og virkelig bekymret. Folketinget skal nå bestemme om USA skal få opprette tre militærbaser i Danmark – samtidig som Trump opptrer som en mafiaboss – også mot dem, sier Moxnes.

Sikkerhetspolitikken i Norge har vært i en tornerosesøvn, mener Moxnes, som kritiserer «de store partiene» for i lang tid å ha lent seg på USA som Norges fremste sikkerhetsgaranti.

– Rødt har kritisert denne strategien hele veien, og Danmark viser nå med all mulig tydelighet hvor feilslått den har vært, sier Moxnes, som mener det grunnleggende poenget må være dette:

– USA setter alltid sine egne interesser først. Denne erkjennelsen må også det norske sikkerhetspolitiske etablissementet – inkludert Høyre og Arbeiderpartiet – ta innover seg.

Først og fremst må vi erkjenne at USA alltid vil sette sine egne interesser først.

– Kan ikke stole på USA

Vedum varsler klimaoppgjør med Ap

I sin første uke tilbake på Stortinget letter Trygve Slagsvold Vedum på sløret om det han beskriver som harde klimadebatter i regjeringen.

– Det har kanskje vært de aller tøffeste rundene mellom meg og statsministeren. Jeg mener Arbeiderpartiet har vært altfor villige til å gjennomføre veldig dyre klimatiltak som ikke har noen effekt, sier Vedum.

Senterpartilederen har sett seg lei av en klimapolitikk som fokuserer på å kutte utslipp ulike steder i Norge, ofte til en høy pris, når det er fullt mulig å heller betale for klimakvoter i utlandet. Han lister opp flere eksempler:

– Hvor harde skal vi egentlig være på elektrifisering av ferjer i Nord-Norge, som skaper så mye trøbbel og er kjempedyrt? Eller på at vi skal måke snø med el-traktorer?

Flere av disse tingene måtte han være med på i regjering, men han forteller at han som finansminister måtte stå imot «massevis» av ulike klimaavgifter som Ap ville innføre.

– Både jeg og statsministeren er enige om at vi må gjøre grep på klima. Men jeg mener at vi ikke kan gjøre det sånn at folk med lave og vanlige inntekter tar den største børa. Hvis det er å kutte utslipp som er målet, må vi bruke kvotesystemet, slår Vedum fast.

I vår skal regjeringen legge fram en klimamelding med nye og forsterkede klimamål for Norge.

Jonas Gahr Støre sa i Stortinget denne uka at han håper på brei tilslutning til klimameldingen. Det er ikke noe den tidligere regjeringspartneren hans kan garantere.

Det blir noen tøffe runder mellom Ap og Sp her.

Vedum tar klimaoppgjør

Tidligere Frp-er Christian Tybring-Gjedde kan hindre at elektrifiseringen av Melkøya stanses.

I går kom en rekke forslag i Stortinget fra ulike partier om å stanse elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya med strøm fra land.

Disse skal nå behandles i energi- og miljøkomiteen. Hvis Senterpartiet, SV, Frp, MDG, Rødt, Venstre, KrF og Pasientfokus klarer å finne sammen, har de flertall i Stortinget for å stoppe elektrifiseringen.

Partiene er nemlig også avhengige av støtte fra Christian Tybring-Gjedde, som er utmeldt fra Frp og møter på Stortinget som uavhengig representant.

Tybring-Gjedde sier til Klassekampen at han vil stanse elektrifiseringen, men at det er uaktuelt å støtte noen forslag som innebærer at det bygges karbonfangst- og lagring (CCS) på anlegget. Det er ikke lønnsomt, påpeker han.

– Det er skummelt når selskaper som Equinor går med store overskudd på kjernevirksomheten sin, men så blir de presset av staten til å gjøre noe de selv mener ikke er lønnsomt eller fornuftig. Det gjør at overskuddet blir sløst bort på eksperimentelle prosjekter, sier Tybring-Gjedde.

– Er det aktuelt for deg å støtte et Melkøya-forslag som innebærer CCS?

Overskuddet blir sløst bort på eksperimentelle prosjekter.

Avlyser klimagrep

Aleksander Åsnes

På fredag overraska statsminister og Ap-leiar Jonas Gahr Støre alle med å leggje fram ei ny straumpakke som skal sikre at alle i Noreg kan få ein fastpris på straum på 40 øre per kilowattime.

Fram til no har både Arbeidarpartiet og Høgre vore skeptiske til ordningar som gjev full kompensasjon til folk over ein viss straumpris fordi dei har frykta at det vil gjere at folk ikkje har gode nok grunnar til å spare på straumen.

Etter at Støre la fram det nye fastprisgrepet, syner det seg at dei fleste partia på Stortinget no er positive til tiltaket.

Også Høgre seier at dei er positive til det som kom frå Støre. Det betyr at grepet kan overleve stortingsvalet til hausten.

– Vi er positive til intensjonen billege fastprisavtalar for hushaldningar. Vi har fleire spørsmål rundt detaljane i dette, så vi må avvente litt før vi blir meir konkrete, men vi er positive, seier energipolitisk talsperson i Høgre Bård Ludvig Thorheim.

Og han får støtte frå det største borgarlege partiet på meiningsmålingane, Frp.

– Dette er eit skritt i riktig retning. Det skal eg gje Ap. Frp er positive til tiltak som har som formål å gje folk meir levelege straumprisar, så vi støttar tanken bak dette. Det kan nesten verke som at Senterpartiet har vore bremseklossen i regjeringa, sidan Ap kan kome med dette dagen etter at dei forlèt regjeringa, seier Nilsen.

Kristeleg folkeparti er eit av dei borgarlege partia som lenge har ønska ein makspris på straum.

– Støre har flytta heile diskusjonen

Sp har all skyld for regjeringsbruddet, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

En hektisk uke i norsk politikk endte med at Senterpartiet trakk seg fra regjeringen. Nå skal Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet regjere aleine fram til valget i høst.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik understreker at LO ønsket et annet utfall.

– Vi skulle gjerne hatt med Sp videre. Det har blitt lagt fram veldig mye god politikk i denne regjeringsperioden. Ap strakte seg langt for å holde regjeringen samlet, men Sp valgte likevel å gå ut. Det synes jeg er synd, sier Følsvik.

Hun legger skylda for bruddet utelukkende på Vedum og Sp og mener Ap ikke kunne gjort stort mer. Både Aps garantier om å ikke innføre resten av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, samt de nye tiltakene på strøm som kom forrige uke, burde vært nok for Sp og ville vært gode saker for dem, mener Følsvik.

– Men så valgte de å gjøre det til et prinsipielt spørsmål om å si klart nei til EU og være mot EØS. Det er deres prioritering, men for LO er EØS-avtalen viktig. Vi har vedtatt på kongressen at vi bygger politikken vår på EØS-avtalen. Å signalisere at vi flytter oss vekk fra det standpunktet, ville vært helt feil.

De tre EU-direktivene som førte til at regjeringspartiene slo opp med hverandre, kan Ap nå finne flertall på Stortinget for å innføre med Høyre, Venstre og MDG.

De neste månedene har Ap mulighet til å svinge både til høyre og venstre i ulike saker for å få gjennomslag for sin politikk. LO-lederen ser ingen grunn til å skulle advare Ap mot å kjøre slalåm på denne måten.

– Det kommer an på hvilke saker det gjelder. Det har vært en mindretallsregjering, som nå blir en enda mindre mindretallsregjering. Det er klart den må manøvrere på Stortinget, sier Følsvik.

Jeg tenker vi har et godt utgangspunkt inn i valgkampen.

LO-sjefen roser Støre

For alle dem som kanskje endelig hadde glemt sangen «Don’t come to Norway», har skatteaktivist Christer Dalsbøe en overraskelse. Gründeren forteller til Minerva at han skal slippe et helt album med sanger mot skatt, under artistnavnet 

 da Støre-regjeringen la fram et høringsforslag om endringer i exit-skatten i fjor. «Hvis man ikke slåss på denne høyden, på exitskatt-høyden, er det ikke så mange andre høyder igjen å slåss på. All beskatning av urealiserte gevinster er gift for risikoviljen og -evnen i et samfunn. Og er det en ting Norge trenger, er det risikovilje og risikoevne», sier Dalsbøe.

 trenger, er tillit og trygghet. Dette trues av stadig økende forskjeller, og av at de rikeste menneskene i samfunnet utnytter smutthull for ikke å betale skatt. Det synes ikke Dalsbøe er et problem – tvert imot. Han mener at å bruke skattesystemet til utjevning av ulikhet er «et stort feilspor». Han har derfor satt sammen en liste med fem punkter han håper kan bli ny skattepolitikk i Norge etter valget. De inkluderer å fjerne formuesskatten, gjeninnføre femårsegelen for exitskatten, samt innføre «en regel som sier at skatteendringer ikke kan tre i kraft før 18 måneder etter at de er vedtatt». Hensikten er at folk og næringsliv skal få «tid til å tilpasse seg».

 selvsagt greit å mene, men jeg vet ikke om jeg kommer til å kjøpe plata.

Nye hits

Høyre vil samarbeide med Ap om å raskt innføre en rekke kontroversielle EU-direktiver.

Sp går ut av regjeringen med Ap. Det ble klart i går.

Partiene klarte ikke bli enige om hvorvidt de skulle innføre tre direktiver fra EUs fjerde energimarkedspakke.

– Sps klare holdning er at det er feil for Norge å gå videre i den retningen. Vi må ta tilbake mer nasjonal kontroll. Og vi må ikke gi mer makt til EU-systemet, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på gårsdagens pressekonferanse.

Men på Stortinget venter Høyre, som tvert imot mener det er helt riktig for Norge å gå videre i den retningen. Med Sps avskjed håper de nå at Ap ser til Høyre for å knytte Norge tettere til EU.

Det er den klare beskjeden fra flere av Høyres stortingsrepresentanter som Klassekampen har snakket med.

– Dette gir en mulighet for en mer aktiv Europa-politikk, sier Jan Tore Sanner (H), som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité.

Sanner håper Ap nå vil danne flertall med Høyre for å raskt innføre hele EUs fjerde energimarkedspakke – inkludert delene som har vært for kontroversielle til at Ap la dem fram i regjering.

– Det er flertall for dette i Stortinget. Dette handler om norske interesser, og jeg håper regjeringen nå vil få fortgang i behandlingen av EU-direktivene.

Både i og utenfor regjering har Sp vært en stor bremsekloss.

Høyre vil ha Ap-allianse

Anna Krokene

Pernille Ekornrud Grøndal

Tre EU-direktiver har skapt regjeringskrise. Rundt neste hjørne venter over 600 EU-krav.

Spørsmålet om Norge skal implementere tre direktiver fra EU har satt hele regjeringssamarbeidet i fare. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det ingen tegn til enighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

De tre direktivene handler om energi og er en del av EUs såkalte fjerde energimarkedspakke. Men de er bare toppen av isfjellet av ulike regler fra EU som Norge ennå ikke har innført. Hele 624 rettsakter står på vent i det såkalte etterslepet, ifølge E24.

– Norge har forpliktet seg til å implementere det lovverket fra EU som er EØS-relevant. EØS-avtalen er vanskelig når det gjelder kontroversielle saker. Alt det som skjer nå, utfordrer den mer enn kanskje noen gang tidligere, sier Merethe Dotterud Leiren.

Hun er forskningsleder ved Cicero senter for klimaforskning og har EUs klimapolitikk som spesialfelt. Leiren påpeker at direktivene den norske regjeringen nå krangler om, kun er en liten brøkdel av den omfattende klimapolitikken EU har utformet de siste årene.

– Det er verdens mest ambisiøse klima- og industristrategi, som går på tvers av alle politikkområder, sier Leiren.

For Norge er EØS-avtalen først og fremst et verktøy for å kunne delta i det indre markedet. Men Leiren påpeker at EUs prosjekt de siste årene også handler om noe mer, nemlig å løse klimakrisa og omstille energisystemene. Dette fører til flere problemer og gjør også at hun tror det må komme en ny debatt om norsk EU-medlemskap i nærmeste framtid.

– Det bør være en debatt om det. Marit Arnstad sier man ikke må skremme med Trump og kunne snakke om energi som energi, men jeg er ikke så sikker. Energi er klima, sikkerhet, velferd. Disse tingene sees i sammenheng i EU, sier Leiren.

Cicero-forskeren er blant dem som mener EØS-avtalen har tjent Norge godt på energifeltet.

Norge opplever stadig oftere å bli sett på som et tredjeland.

Flere ber om EU-debatt

Striden i regjeringen fortsetter. Ap og statsminister Jonas Gahr Støre vil innføre tre EU-direktiver i Norge nå, det vil ikke Sp, og resultatet kan bli at Sp trekker seg fra regjeringen.

I Klassekampen på lørdag fikk Støre uforbeholden støtte fra Naturvernforbundet.

«Det er ingenting problematisk med dette», sa leder Truls Gulowsen, som blant annet argumenterte for at Norge bør være «lojale i et europeisk samarbeid».

Gulowsens kommentarer har vakt oppsikt i organisasjonen han leder. Nå rykker flere av fylkeslederne i Naturvernforbundet ut mot ham.

– Jeg mener det er svært uheldig å gå ut med det standpunktet. Det griper inn i en regjeringskrise som vi burde holde oss unna å kommentere, sier Magne Vågsland, fylkesleder i Trøndelag.

– Det er ulike syn på dette hos oss. Nå blir det oppfattet som at ledelsen har tatt stilling. Effekten er jo at Støre og Ap vil kunne bruke dette for å presse på for å innføre direktivene.

Anne-Lise Mortensen, fylkesleder i Troms, er heller ikke fornøyd.

Naturvernere i strid

I heile førre veke har landet vore på nippet til å hamne i ei regjeringskrise.

Senterpartiet har vore krystallklåre på at dei ikkje kan vere med på å innføre delar av EUs fjerde energimarknadspakke, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har vore like krystallklår på at det er viktig for Noreg at vi gjer det.

Då Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum hadde pressekonferanse etter sentralstyremøtet partiet i går ettermiddag, la han stadig vekt på at dei to partia jobbar på for å finne ei løysing, og at han håpar at dei vil klare det.

– I dagane som kjem, skal vi ha nokre rundar med Arbeidarpartiet, og mitt klare mål er at vi skal klare å få til løysingar som styrkjer og ikkje svekkjer den norske sjølvråderetten over krafta. No jobbar vi aktivt på, og alt anna arbeid i regjeringa går sin vante gang. Vi har eit godt samarbeid, og mange er fornøgde med dei løysingane vi får til saman med Arbeidarpartiet, sa Vedum.

På fredag understreka Jonas Gahr Støre at Noreg no får påpakning frå EU-byråkratar fordi vi er så treige med å innføre europeisk kraftlovgjevnad.

Støre tolkar det slik at det kan bli ei ulempe for Noreg i andre forhandlingar med EU at vi gjer dei utolmodige ved å stadig ikkje vedta energimarknadspakka.

I ein e-post til Klassekampen vert det stadfesta at dei følgjer nøye med på situasjonen frå Brussel.

«Vi følgjer tett med på den politiske utviklinga i denne saka», skriv Anna-Kaisa Itkonen, EU-kommisjonens talsperson for klima og energi.

Mitt klare mål er at vi skal finne løysingar med Ap.

Nektar å gje opp

Håvard Yttredal

Midt i en litauisk forsøplingsgransking står en norsk forretningsmann.

Før sommeren i fjor begynte det å stinke i landsbyen Skaidiškės sørøst i Litauen. En kjemisk lukt som ga smerter i øynene, kvalme og hodepine.

Slik beskriver en innbygger lukta til LRT, Litauens allmennkringkaster.

Lukta stammet fra anlegget til selskapet Eko Perdirbimas. Der blir det vasket, kvernet og produsert pellets av plastavfall. I samme bygning ligger også selskapet Retroplast, som sorterer plast.

Bak begge selskapene står en norsk plasteksportør og forretningsmann. Nå granskes selskapene for flere
miljølovbrudd.

Litauiske myndigheter bekrefter overfor Klassekampen at de samarbeider med Miljødirektoratet i Norge.

Det finnes ingen offentlig oversikt over hvilke selskaper som sender mest plastavfall ut av landet. Norge er imidlertid blant de største eksportørene til EU, bare slått av Storbritannia og USA.

Polymertrade er et av selskapene som eksporterer norsk plast til utlandet. Skiensmannen Per Haakonsen er daglig leder og eier 70 prosent av selskapet sammen med familiemedlemmer.

I 2024 eksporterte Polymertrade 8000 tonn plastavfall til Skaidiškės, forteller Haakonsen til Klassekampen.

Jeg har vært der flere ganger, og lukta har ikke vært i nærheten av det som beskrives.

Gransker norsk plast i Litauen

Sp truer med å trekke seg fra regjeringen fordi statsminister Jonas Gahr Støre og Ap vil innføre deler av EUs såkalte fjerde energimarkedspakke.

Nå rykker miljøbevegelsen ut for å støtte Støre. Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, sier at direktivene det gjelder, er viktige for norsk omstilling.

– Sp kan ikke få veto mot det grønne skiftet, sier Andaur.

Det er tre EU-direktiver som regjeringen diskuterer å innføre nå. Ingen av dem er kontroversielle, og alle vil være positive for Norge, mener WWF-lederen.

– Hensikten med disse direktivene er å øke tempoet på omstillingen, få mer energieffektivisering, og samtidig sikre lokalt selvstyre i utbyggingssaker. Alle disse tingene vil vi ha på plass i Norge, sier Andaur.

En av Sps bekymringer er at fornybardirektivet vil fjerne norske kommuners rett til å si nei til nye vindkraftutbygginger. Andaur viser imidlertid til at direktivet (som er fra 2018) allerede er implementert i Sverige, og at svenske lokalpolitikere fortsatt har vetorett i utbyggingssaker.

I første halvår av 2024 sa svenske kommuner nei til 12 av 16 søknader for vindkraftutbygging.

Videre er WWF positive til at bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet vil sette strenge krav til energieffektivisering i bygg.

Sp kan ikke få veto mot det grønne skiftet.

Gir Støre full støtte

Anne Kari Hinna

Senterpartiet kan ende med å gå ut av regjeringa for å stogge delar av EUs fjerde energimarknadspakke.

Parlamentarisk leiar i partiet Marit Arnstad seier at det er fordi dei ser på dette som siste sjanse til å hindre full integrering av Noreg i den europeiske kraftmarknaden.

– Vi meiner at viss ein opnar opp for delar av EUs fjerde energimarknadspakke, dekkjer vi bordet for at Høgre og Arbeidarpartiet kan fullføre integreringa i den europeiske kraftmarknaden, seier ho.

– Vi stolar ikkje på at Arbeidarpartiet vil gje seg med berre tre av åtte direktiv. Det er det som er kjernen i denne usemja, seier Arnstad.

Nestleiar i Venstre Sveinung Rotevatn har sagt at det er vanskeleg å skjøne kva Senterpartiet eigentleg fryktar med dei tre direktiva som i går vart løfta opp på regjeringskonferansen. Politisk redaktør i VG Hans Petter Sjøli har sagt at regjeringskrisa handlar om symbolpolitikk.

Men både Senterpartiet, Raudt, SV og delar av LO og Ap er negative. Dette er dei konkrete politiske konsekvensane dei fryktar av det som no har blitt diskutert i regjeringa:

At Noreg blir tvunge til å behandle vindkraftsøknadar mykje raskare, som dei fryktar vil ende med dårlegare prosessar, mindre folkeleg innblanding og meir naturøydelegging.

At norske kommunar potensielt kan miste vetoretten som det i dag er tverrpolitiske semje om at dei skal ha i alle vindkraftsaker.

EUs fjerde energimarknadspakke fullfører integreringa med den europeiske kraftmarknaden.

Sp stolar ikkje på Ap

Christopher Olssøn

Fortsatt leser 80 år gamle Liv Køltzow egne bøker med rødpenn.

Liv Køltzow har alltid vært et usedvanlig levende menneske som strever med følelsen av ikke å leve nok.

Det samme kan sies om mange av romankarakterene hennes. De elsker, ler, gråter, jobber, kjemper mot usikkerhet, handlingslammelse, patriarkatet og borgerlige normer, de strekker seg mot noe større, mot friheten, kunsten og litteraturen, men føler at de aldri helt kommer dit de skal være.

For Køltzows egen del, har alle hemningene – «hemningsuniverset», som hun kaller det – vært av mer fysisk art de siste årene. Det er ikke lenger plikter, forventninger og familieliv som holder henne igjen. Det er hennes egen kropp.

80-årsjubilanten sier hun er «i ferd med å tørne» av den daglige kampen mot Parkinson-sykdommen, som hun har kjempet i godt over 20 år nå.

– Det mest frustrerende er å våkne hver morgen og tenke «gud, jeg kan ikke gå». Det er forferdelig, sier hun.

Hjemme hos Køltzow på Østerås i Bærum er det stille. Assistenten hennes som er her og hjelper henne, tar oss imot. Han forteller at han er her hver dag, at hun er blitt dårligere den siste tida. Nå får hun hjelp til det meste vi friske tar for gitt: lage mat, gå, legge seg i senga, tenne en røyk, gå på do.

– Det er en langsom sykdom, som man lar seg lure inn i. Jeg er litt dårlige enn i fjor, og sånn har det vært hele veien, forteller Køltzow.

– Men den siste tida synes jeg det er blitt verre. Og jeg har fått noen … sidesykdommer … som jeg ikke gidder å huske navnet på.

Det mest frustrerende er å våkne hver morgen og tenke ‘gud, jeg kan ikke gå’

Når verden forsvinner

Ola Borten Moe gir danskene ansvaret for den diplomatiske krisa på Grønland.

Påtroppende USA-president Donald Trump sier at han ikke kan utelukke bruk av militær makt for å få kontroll over Grønland.

Trump har i en lengre periode ment at USA trenger kontroll over Grønland for nasjonal sikkerhet og uttrykt ønske om å kjøpe øya. Denne uka besøkte sønnen hans, Donald Trump Jr., øya i privatfly. Det har skapt kraftige reaksjoner verden over.

Jonas Henmo

Artikler

Rødt øyner nye muligheter når Ap styrer landet aleine. Marie Sneve Martinussen foreslår fire saker venstresida kan samles bak.

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdenspolitiske vinner.

Fem unge menn er videre til finalen i kampen om å bli ny nestleder i MDG.

Splitter Trumps fanklubb

Hittil ukjente dokumenter viser at EU utreder straffetoll som kan ramme tusenvis av norske arbeidsplasser. Norge forsøker nå å stoppe tollen.

Norge bør lære av Danmark og ikke stole blindt på USA, mener Bjørnar Moxnes.

Vedum varsler klimaoppgjør med Ap

Avlyser klimagrep

Etter at Ap lanserte sin nye fastprisavtale for straum, er plutseleg dei fleste partia på Stortinget positive til det.

Sp har all skyld for regjeringsbruddet, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Nye hits

Høyre vil ha Ap-allianse

Tre EU-direktiver har skapt regjeringskrise. Rundt neste hjørne venter over 600 EU-krav.

Flere fylkesledere i Naturvernforbundet går hardt ut mot egen leders uttalelser om regjeringskrisa.

Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum håpar at dei skal klare å fine saman med Arbeidarpartiet i løpet av dei neste dagane.

Gransker norsk plast i Litauen

EU-reglene som splitter regjeringen, er viktige for det grønne skiftet i Norge, mener WWF og Naturvernforbundet.

Meir vindkraft, mindre kommunalt sjølvstyre og internasjonale datasenter med rett på norsk kraft er kjernen i regjeringskrisa.

Fortsatt leser 80 år gamle Liv Køltzow egne bøker med rødpenn.

Legger ansvar på Danmark

Klar tale fra NHO-eliten – vil ikke frede sykelønna

Frp har ingen planer om å oppfylle målet i Parisavtalen.

Foreslår endret finansiering av sosialhjelpa: – Veldig mange får ikke det de har krav på

– Folk blir sintere og sintere

Erna Solberg lover å ikke røre sykelønna. Men i Høyre loves hun motstand.

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

Rødt øyner nye muligheter når Ap styrer landet aleine. Marie Sneve Marti­nussen foreslår fire saker venstre­sida kan samles bak.

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdens­po­li­tiske vinner.

Fem unge menn er videre til finalen i kampen om å bli ny nestleder i MDG.

Splitter Trumps fanklubb

Hittil ukjente dokumenter viser at EU utreder straffe­toll som kan ramme tusenvis av norske arbeids­plasser. Norge forsøker nå å stoppe tollen.

Norge bør lære av Danmark og ikke stole blindt på USA, mener Bjørnar Moxnes.

Vedum varsler klima­opp­gjør med Ap

Avlyser klimagrep

Etter at Ap lanserte sin nye fastpris­av­tale for straum, er plutseleg dei fleste partia på Stortinget positive til det.

Sp har all skyld for regje­rings­bruddet, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Nye hits

Høyre vil ha Ap-allianse

Tre EU-direktiver har skapt regje­rings­krise. Rundt neste hjørne venter over 600 EU-krav.

Flere fylkes­le­dere i Naturvern­forbundet går hardt ut mot egen leders uttalelser om regje­rings­krisa.

Senter­par­ti-leiar Trygve Slagsvold Vedum håpar at dei skal klare å fine saman med Arbei­dar­par­tiet i løpet av dei neste dagane.

Gransker norsk plast i Litauen

EU-reglene som splitter regje­ringen, er viktige for det grønne skiftet i Norge, mener WWF og Natur­vern­for­bundet.

Meir vindkraft, mindre kommunalt sjølvstyre og inter­na­sjo­nale datasenter med rett på norsk kraft er kjernen i regje­rings­krisa.

Fortsatt leser 80 år gamle Liv Køltzow egne bøker med rødpenn.

Legger ansvar på Danmark

Klar tale fra NHO-eliten – vil ikke frede sykelønna

Frp har ingen planer om å oppfylle målet i Paris­av­talen.

Foreslår endret finan­siering av sosial­hjelpa: – Veldig mange får ikke det de har krav på

– Folk blir sintere og sintere

Erna Solberg lover å ikke røre sykelønna. Men i Høyre loves hun motstand.

Se opp for disse stjerne­skud­dene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtids­ut­sikter

Rødt øyner nye muligheter når Ap styrer landet aleine. Marie Sneve Martinussen foreslår fire saker venstresida kan samles bak.

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdenspolitiske vinner.

Hittil ukjente dokumenter viser at EU utreder straffetoll som kan ramme tusenvis av norske arbeidsplasser. Norge forsøker nå å stoppe tollen.

Vedum varsler klimaoppgjør med Ap

Etter at Ap lanserte sin nye fastprisavtale for straum, er plutseleg dei fleste partia på Stortinget positive til det.

Sp har all skyld for regjeringsbruddet, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Tre EU-direktiver har skapt regjeringskrise. Rundt neste hjørne venter over 600 EU-krav.

Flere fylkesledere i Naturvernforbundet går hardt ut mot egen leders uttalelser om regjeringskrisa.

Senterparti-leiar Trygve Slagsvold Vedum håpar at dei skal klare å fine saman med Arbeidarpartiet i løpet av dei neste dagane.

EU-reglene som splitter regjeringen, er viktige for det grønne skiftet i Norge, mener WWF og Naturvernforbundet.

Meir vindkraft, mindre kommunalt sjølvstyre og internasjonale datasenter med rett på norsk kraft er kjernen i regjeringskrisa.

Frp har ingen planer om å oppfylle målet i Parisavtalen.

Foreslår endret finansiering av sosialhjelpa: – Veldig mange får ikke det de har krav på

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter