Jonas Henmo

Synne Folstad Moen

#fff

#000

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

– Jeg synes det er skremmende autoritært å snakke om kunnskap på den måten. Og jeg synes det er påfallende hvor tett opp mot Frp Høyre nå klistrer seg i kunnskaps­politikken, sier Sigrun Aasland (Ap).

Ordene fra forsknings- og høyere utdanningsministeren er rettet mot Høyre-politiker Peter Frølich, som har skapt debatt denne uka med sitt utspill om unyttige universitetsfag – «tullestudier», som han kaller det.

Frølich mener det er et enormt behov for å utdanne flere folk innen blant annet helse-, IT- og ingeniørfag, og er kritisk til at det brukes penger på studier som «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold» og «interkulturelle relasjoner». Det må være greit for politikere å mene noe om hvordan vi prioriterer midlene til høyere utdanning, 

sa Frølich til Klassekampen på tirsdag.

Utdanningsminister Aasland vet nesten ikke hvor hun skal begynne.

– For det første så skal ikke politikere gå inn og peke på tema og fag som de ikke liker eller mener er unyttige, sier hun, og fortsetter:

– For det andre så skal vi selvsagt prioritere innenfor høyere utdanning, og det gjør vi også. Arbeiderpartiet er svært tydelige i våre prioriteringer av fag vi vet framtida har stor bruk for. Tildelingsbrevene til studiestedene er tydelige på at vi trenger flere sykepleiere, ingeniører og leger. Vi ruster opp fagskolene, vi hadde rekordhøyt opptak på sykepleierstudiet i år, og vi har sikret flere plasser på medisinstudiet, flere steder i landet. Men det er en veldig stor forskjell på prioritering og ensretting.

– Du mener Frølich peker på et problem som ikke eksisterer?

– Ja, i tillegg til at han skaper utrygghet om den akademiske friheten og forståelsen for bredden som er nødvendig i kunnskapspolitikken. Noen fagområder trenger vi mer av, de prioriterer vi opp, men vi må ha en bredde av fag. Vi må ha langsiktige fag, og vi må ha noen fag som verken jeg eller Peter Frølich er helt sikre på hva skal brukes til.

Frølich skaper utrygghet om den ­akademiske friheten.

– Skremmende autoritært

Lara Rashid

– Det er nytt for meg at en del av disse menneskene har blitt overbeviste KrF-velgere. Hvis det er sant, vil jeg gjerne høre dem si hvorfor, sier Jonas Gahr Støre.

Forrige uke ble det kjent at en rekke næringslivstopper har donert to millioner kroner til Kristelig Folkepartis valgkamp, etter inspirasjon fra Øystein Stray Spetalens tidligere pengegave på 500.000 kroner.

Statsminister Støre har registrert milliardærene som plutselig har fått øynene opp for KrF.

– Folk får tenke selv om dette er milliardærer som plutselig har blitt overbevist av KrFs verdigrunnlag og politiske løsninger, eller om pengedonasjonen gis av andre årsaker, sier Støre.

I en pressemelding skriver gruppa med rike KrF-donorer at de har satt seg grundig inn i KrFs politikk, og har blitt overbevist om at KrF fortjener en sentral rolle på Stortinget.

Klassekampen har vært i kontakt med en rekke av KrFs nye sponsorer og spurt om de faktisk skal stemme på KrF. Ingen av dem ønsket å svare på spørsmålet og viser i stedet til pressemeldingen.

KrF har lovet å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, altså aksjer og driftsmidler, dersom de kommer til makta etter valget. Høyre og Venstre går til valg på det samme, mens Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten i sin helhet.

Ifølge beregninger fra Finansdepartementet, tidligere omtalt i Klassekampen, vil de borgerlige partienes kutt i formuesskatten først og fremst gagne landets én prosent rikeste mennesker.

Det er nære bånd mellom sosialdemokratiets tradisjon for soldiaritet og kristen­dommens nestekjærlighet.

Støre frir til KrF-velgere

– Har vi ikke litt for mange tullestudier i Norge?

Før helgen la stortingsrepresentanten for Høyre ut et innlegg på Facebook der han kritiserte at det brukes «enorme summer på studier det er vanskelig å se noen samfunnsmessig verdi av».

Som eksempler ramset Frølich opp studier som «Sosial bærekraft», «Kjønn, seksualitet og mangfold», «Bærekraft og kultur» og «Interkulturelle relasjoner».

Det ukonvensjonelle utspillet har vakt sterke reaksjoner. På sosiale medier trekker flere linjer til det som skjer i USA, der president Donald Trump er i full krig mot «woke» i utdanningsinstitusjoner og fyord som «likestilling» og «mangfold».

Selv mener Frølich han setter fingeren på noe viktig.

– Noen må ta steget fram og stille et sånt «forbudt» spørsmål. Det har vært interessant, for tilbakemeldingen har vært veldig stor. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på privaten, også fra innenfor akademia, fra professorer på høyt nivå, sier han.

Poenget, ifølge Frølich, er at vi har et stort behov for folk innenfor en rekke samfunnssektorer, som helse, utdanning, ingeniørfag og IT. Da må det være helt greit for politikere å etterspørre en prioritering.

Spørsmålet er om vi trenger egne, dedikerte studier til dette.

– Vi utdanner folk til irrelevans

Kjemiker Alexander Sandtorv smører på med homosalat, men har hemmelig nummer

– Samtidig som sola fortsetter å steke rundt i landet, ser det ut til å bre seg en skepsis mot solkrem i deler av befolkningen. Det er ikke så ofte vi i Klassekampen driver med forbrukerjournalistikk, men det er jo snakk om liv og død her!

– Ja. Dette har jeg snakket og skrevet veldig mye om.

– Aller først: Hva er egentlig solkrem?

– En krem som inneholder såkalte UV-filtre, som beskytter mot UV-stråling fra sola. Jeg kaller det et flytende skjold.

– Og disse UV-filtrene kan være enten mineralske eller kjemiske.

– Ja, det er de to store kategoriene. De mineralske kommer fra mineralriket, og er finfordelte partikler med bergarter. De kjemiske er laget i et laboratorium. De er ikke partikler, men løst opp og blandet inn i solkremen. Begge deler finnes på markedet, og noen kremer har en kombinasjon.

– På sosiale medier anbefaler folk å styre unna de kjemiske variantene, fordi disse kan inneholde ekle stoffer som kludrer med hormonene våre. Er det en anbefaling du stiller deg bak?

– Noen av disse kjemiske UV-filtrene har fått et veldig dårlig stempel, nemlig «mistenkt hormonhermer», som høres helt forferdelig ut. I det vitenskapelige miljøet har det vært en diskusjon om disse stoffene har evnen til å klusse med hormonsystemene våre. Dette har blitt risikovurdert av VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, journ.anm.) her i Norge, som har landet på at det er trygt. Min mening har likevel vært at jeg synes de stoffene skal fases ut. Jeg er opptatt av føre var-tiltak og synes vi skal ha litt lavere terskel for å kutte ut ting. I tillegg tror jeg de stoffene gjør at folk blir redde for solkrem.

– Her snakker vi altså som stoffer som benzophenone-3, octocrylene …

Terskelen for å kutte kjemiske stoffer ut av produksjon har vært litt i favør av industrien.

Ikke redd for «big solkrem»

Sommeren har vært preget av høye temperaturer, tørt klima og økt skogbrannfare over hele landet. Det er bare et tidsspørsmål før vi får en skogbrann som brannvesenet ikke har kapasitet til å håndtere.

Det var den illevarslende beskjeden fra brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i 

. Brannsjefen etterlyser både flere folk og et formalisert samarbeid på tvers av regioner.

I dag finnes nemlig ingen formell struktur som knytter de 197 kommunale brann- og redningsvestene i Norge sammen på regionalt eller nasjonalt nivå. Dersom det oppstår flere store branner på én gang, er det norske brannvesenet rett og slett ikke skodd for å håndtere dem.

Det vil Sandra Borch i Senterpartiet presse på for å endre.

– Det er behov for et regionalt beslutningsnivå. Det er noe et bredt flertall på Stortinget mener. Brann- og redningssjefer må kunne fatte beslutninger på tvers av regioner, sier Borch.

– Hvorfor fikk ikke Sp dette på plass mens dere hadde justisministeren?

– Vi er det første partiet som har løftet dette i en egen stortingsmelding, og så må vi følge opp de tiltakene som ligger der. Det blir opp til den nye justisministeren å gjøre, og det er noe av det første jeg vil stille spørsmål om når Stortinget åpner igjen, sier Borch.

I fjor var hun med å behandle en stortingsmelding om brann- og redningsvesenet som påpekte nettopp behovet for å opprette et beslutningsnivå over kommunene, slik at beredskapen mot store branner og andre naturkatastrofer kunne koordineres bedre.

Brann- og rednings­sjefer må kunne fatte beslutninger på tvers av regioner.

Etterlyser branngrep

Oskar H. Tveitdal

Tom Henning Bratlie

Det sier Ingunn Reistad Jacobsen, leder for yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

Sommervarmen har gitt stor skogbrannfare rundt i Norge, og branner har blusset opp flere steder. I gårsdagens Klassekampen 

 om at det norske brannvesenet mangler folk og utstyr til å håndtere en virkelig stor brann.

Ifølge Jacobsen i Fagforbundet, som organiserer mange brannfolk, sliter brannvesenet utenfor de store byene med å rekruttere folk, fordi de over tid har fått for mange oppgaver. Det er tilbakemeldingen hun over lengre tid har fått fra brannsjefer rundt i distriktene.

– All den tid trenden med færre politistasjoner og ambulansetjenester i distriktene bare fortsetter, så får brannfolkene rett og slett for mye å gjøre, sier hun.

– De må både rykke ut til brann og hjelpe Olga på 82 opp i senga igjen.

Rekrutteringen i byene derimot mener hun er upåklagelig.

– I byene er det nesten mer enn nok. Der er det lange køer for å bli konstabel.

Sentraliseringspolitikken har brannfolkene absolutt kjent på.

Uroes av for få brannfolk

Det er bare et tidsspørsmål før det kommer en skogbrann vi ikke klarer å håndtere, sier brannsjefen i Trøndelag.

Brannvesenet og sivilforsvaret har hatt hendene fulle med å slukke en rekke skogbranner i Trøndelag denne helgen. I løpet av bare noen timer blusset det opp seks skogbranner i fire forskjellige kommuner.

Brannene er nå under kontroll, men knusktørt terreng, stekende sol og høye sommertemperaturer gjør at det fort kan komme nye. Det er satt høy farevarsel for skogbrann i store deler av landet.

Nå roper brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen varsko.

– Det er bare et tidsspørsmål før vi får en skogbrann vi ikke har kapasitet til å håndtere her i Norge, sier han.

Mæhlumsveen er brannsjef i Trøndelag brann- og redningstjeneste, som er et interkommunalt brannvesen og ett av 15 brannvesen i Trøndelag fylke. Han er bekymret for det han mener er en grunnleggende svakhet i den norske brannberedskapen: for lite samarbeid mellom de ulike regionene, og for få folk.

– Hvis det oppstår flere store skogbranner på samme tid, vil man nok ikke klare å håndtere det. Det er en stor utfordring, sier Mæhlumsveen.

Mens land som Danmark og Finland har rundt 20 brannvesen med større regionalt ansvar, er det totalt 197 brann- og redningsvesen i Norge.

Hovedregelen her til lands er at når en skogbrann oppstår, har hver kommune ansvar for seg. Dersom kommunen trenger hjelp, kan den få det fra en rekke hold, blant annet nabokommunene og sivilforsvaret.

Et bredt fag­miljø ønsker seg mye strengere og tydeligere krav til samarbeid.

Ikke skodd for storbrann

SV seiler opp på venstresiden 

Nå går det oppover for SV. Klassekampen og Nationens meningsmåling viser at ­partiet er større enn både Rødt og Senterpartiet, og dermed det nest største partiet på venstresida etter Arbeiderpartiet.

– Folk vil ha et parti på venstresida som både har vilje og evne til å gjennomføre politikk, sier partisekretær i SV Audun Herning når Klassekampen ringer.

Han tror Stoltenberg-feberen har begynt å avta, og at folk nå ser hvilken rolle SV har spilt på Stortinget.

– Det er viktig at venstresida vinner valget, men hva slags venstreside skal vi ha? Mange ser at vi i SV får til å kombinere det å ønske forandring og å få det til, sier han.

– Folk ser at vi er et alternativ til Ap når det kommer til fordelingspolitikk, palestinasaken og miljøsaker.

Dette er saker han tror er avgjørende for velgere på venstresida.

Også Rødt fortsetter å vokse og får 6,6 prosent. Men SV ser ikke på Rødts vekst som et problem.

– Det er bare fint at Rødt vokser. Men jeg tror mange vil ha et radikalt parti som ikke bare er radikalt, men som også får gjennomslag. Det får velgerne med SV, sier Herning.

Jeg tror mange vil ha et radikalt parti som ikke bare er radikalt, men som også får gjennomslag

Vinden har snudd for SV

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

– Kjølmoen! Arbeiderpartiets mest folkelige stortingspolitiker. Ifølge Aftenpostens «Vink»-redaksjon splittes hovedstaden nå av et nytt skjellsord: Ifo, en forkortelse for ikke fra Oslo. Begrepet brukes om innflyttere, men fylles med ulikt innhold. Hva tenker du?

– Det har jeg aldri hørt om. Mitt mediekonsum er litt annerledes enn hovedstadspressa for tida. Akkurat nå er jeg på valgkampturné i Møre og Romsdal. Jeg reiser rundt på videregående skoler i en Saab fra 2007. Jeg er litt hinsides debattene om hva som er kult i Oslo.

– Ifo-haterne mener at sånne som deg bruker Oslo feil, når du spiser på Egon, fester på Heidis og drikker øl på Los Tacos. Eller, gjør du disse tingene?

– Ja, med unntak av Los Tacos vil jeg svare 

på det. Los Tacos er litt for kult, for urbant, og maten er for sterk. Da kjører jeg heller 

 og drar på Peppes. Men jeg må jo si at denne kulhetsmafiaen rammer ganske store deler av Norges befolkning. Det er jo en grunn til at folkelige konsepter består: De er populære. Forakten for vanlige folks hverdag skinner litt gjennom her.

– Jeg er så Ifo at jeg tror jeg er hinsides. Jeg har negativ storbykulturell kompetanse og forstår ikke begrepene eller kodene. Jeg er grenseløst ukul – så ute av det at jeg ikke engang prøver å passe inn i hovedstadens idé av kulhet. Min eneste redning er kanskje at jeg på et tidspunkt blir retro, men jeg har ikke noe håp om det. Jeg tror jeg alltid vil framstå som håpløs, utdatert og kanskje litt gubbete. Dette ser ikke lyst ut.

– Ifølge Morgenbladets Markus Slettholm gjør dette faktisk at du absolutt 

 er en Ifo. Han mener begrepet heller betegner de som prøver hardt å passe inn, som overkompenserer, med tatoveringer, bruktklær og hockeysveis på Grünerløkka.

– Ja, kanskje det heller er noen som prøver å komme inn i kulheten. Jeg er fra et annet sosiokulturelt kontinent enn disse folkene. Når de ser meg på gata i Oslo, med dongeribukser og blazer fra Dressmann, tenker de nok: Dette er en mann fra en annen planet.

– Hvem vil du i denne sammenhengen si at er din rake motsetning? Norges mest urbane politiker?

Det er noe pubertalt over det hele, et slags perverst ønske om å gjenoppleve de aller kjipeste delene av ungdomsskolen.

«Ifo» og stolt av det

Regjeringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Forholdet mellom Norge og Israel er på et historisk bunnpunkt, etter at Støre-regjeringen anerkjente Palestina som stat i fjor.

Men bak isfronten jobber det israelske diplomatiet for fullt opp mot norske politikere fra borgerlige partier, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort.

Klassekampen har spurt alle partiene på Stortinget hvor mye kontakt de har hatt med israelske diplomater siden Hamas sitt terrorangrep i Israel 7. oktober 2023 og fram til i dag.

Svarene viser at den israelske ambassaden har invitert partiene på høyresida til en rekke møter i perioden, mens kontakten med partiene på venstresida er nesten ikke-eksisterende:

Stortingsrepresentanter og partiledere fra 

 har alle hatt flere møter med israelske diplomater de to siste årene. Partiene oppgir at det var mest i tida rundt 7. oktober, men også i forbindelse med rapporter om økt antisemittisme i Norge.

 har blitt invitert til totalt seks møter. Partileder Guri Melby har valgt å ikke dra på disse møtene, opplyser pressesjef Thomas Tangen. Stortingsrepresentant Ola Elvestuen har imidlertid hatt to møter med den israelske ambassaden, i november 2023 og februar 2025.

 på Stortinget oppgir å ha blitt invitert til kun ett møte, men at møtet ble avlyst av ambassaden.

 har møtt israelske diplomater i perioden og har heller ikke mottatt noen invitasjoner til slike møter.

Høyre og Frp har en helt annen åpenhet og holdning til å prate med begge parter.

Holder linjene til Israel åpne

Senterpartiets hovedstadsvelgere vokser ikke på trær. Faktisk er det over 30 år siden Sp hadde en representant fra Oslo på Stortinget. Det var da Arne Haukvik ble valgt inn i 1993 – midt i EU-kampens hete.

Nå er det tegn til at en ny EU-kamp er i emning. Høyre, Venstre og MDG er alle tydelig for å melde Norge inn i unionen, mens Sp har gjort kampen mot norsk medlemskap til en hovedsak.

Kan Synne Lerhol bli 2020-tallets Haukvik?

– Sp i Oslo er ett av to partier som har tydelige nei-representanter til valg. Både Ap og SV har ja-folk på toppen av sine lister. Hvis du bor i Oslo og er opptatt av norsk sjølråderett, så er det Sp du må stemme på, sier hun.

Arne Haukvik var kjent for sine årlige jordbærfester hjemme i hagen på Bjerke. Lerhol bor på Tøyen og har ikke hage, men også hun er en stor jordbærentusiast.

– Er norske jordbær det beste som finnes?

– Det står høyt på lista. Det er enten dét, eller sushi.

Inntil nylig var det politimann og tidligere statssekretær Sigve Bolstad som toppet Sps Oslo-liste. Han har vært en ivrig forkjemper for generell bevæpning av politiet, noe som nå er innført i Norge.

Sier nei til EU

Anna Krokene

Israel har trappet opp angrepene på Gazastripa de siste dagene, og antallet drepte fortsetter å øke. Siden Israel brøt våpenhvilen med Hamas 18. mars, er minst 2545 mennesker drept i israelske angrep, ifølge palestinske helsemyndigheter.

Flere tusen av stridsvognene til det israelske militæret (IDF) er fylt med diesel kjøpt av det store israelske energiselskapet Delek.

Nye tall fra det israelske finansdepartementet viser at IDF planlegger å kjøpe drivstoff for rett under to milliarder norske kroner i 2025 fra Delek.

Ifølge Greenpeace er det nok til å fylle opp 68.000 av IDF sine stridsvogner.

Delek group er utelukket fra både Oljefondet og KLPs investeringsporteføljer og står på FNs «svarteliste» over selskaper som bidrar til å opprettholde de ulovlige israelske bosettingene i Palestina.

Det hindrer ikke norske Equinor å samarbeide med Ithaca energy – som er majoritetseid av Delek.

, utvikler Equinor det omstridte Rosebank-oljefeltet i Storbritannia i partnerskap med Ithaca energy.

Ifølge Equinor er dette uproblematisk fordi deres forretningsforbindelse kun er med Ithaca – ikke Delek.

Norges største selskap bryr seg bare om kortsiktig profitt, ikke menneskeliv.

Håver inn på Israels krig

Miljøpartiet De Grønne (MDG) sliter på meningsmålingene, men kan likevel få en avgjørende posisjon etter høstens valg.

Det er jevnt mellom rød og blå side, og på flere målinger er Jonas Gahr Støre (Ap) avhengig av MDGs støtte for å ha flertall på Stortinget.

MDG omtaler seg selv som blokkuavhengig, men har vedtatt at de først vil forhandle med Støre og rødgrønn side dersom de havner på vippen etter valget.

I dag starter MDGs landsmøte. Partileder Arild Hermstad forteller Klassekampen hvilke saker det er avgjørende at de får gjennomslag for dersom de skal støtte en Støre-­regjering.

– Det er tre ting, sier Hermstad og lister opp:

 Støre må legge fram en troverdig plan for hvordan Norge skal gå ut av oljealderen og bli et fornybarsamfunn.

Det holder ikke med lovord. Hermstad krever konkrete grep for å stanse tapet av norsk natur. Han peker særlig på nedbygging av myr og hogst av gammelskog som noe som må opphøre.

MDG forventer også et stort gjennomslag på å bekjempe fattigdom og utenforskap. Hermstad trekker fram MDGs forslag om å doble barnetrygda.

En plan for utfasing er nå vårt viktigste krav.

Krever tre seire for å støtte Ap

Ved starten av året hadde Miljøpartiet de Grønne (MDG) 9903 medlemmer. Det er 753 færre enn året før.

På bare ett år har altså nesten åtte prosent av MDGs medlemmer valgt å melde seg ut. Utviklingen kommer fram i årsmeldingen til partiet for 2024.

– Vi jobber alltid med å få flere medlemmer, så dette er ikke det vi ønsker, sier Kristin Antun, partisekretær i MDG.

Dette blir tredje året på rad med negativ medlemsutvikling.

Ved utgangen av 2021 hadde partiet 12.370 betalende medlemmer. Det året var det stortingsvalg, og klima sto høyt på den politiske agendaen. MDG klarte likevel akkurat ikke å komme over sperregrensa på fire prosent. Siden da har oppslutningen på meningsmålingene stort sett gått nedover.

Det samme har skjedd for medlemsutviklingen:

MDG mistet 871 medlemmer ved utgangen av 2022.

Når de nå mister ytterligere 753, står partiet med 2467 færre medlemmer enn de gjorde i klimaåret 2021. Det tilsvarer en tilbakegang på 20 prosent.

Folk går mer mot det de tenker er trygt og velkjent.

Har mistet én av fem medlemmer

Christopher Olssøn

Det personlige bunnpunktet kom rett etter et av de største høydepunktene i karrieren.

Et par uker tidligere hadde han solgt ut Rockefeller for første gang, og spilt foran 1300 hoppende, skrikende fans. Denne kvelden skulle han bare møte en gammel kompis for å prate, men dagen etter våknet Tyr Markus Røe på stuegulvet hjemme uten noe minne av hva som hadde skjedd. Det siste han husker var at de bestilte shots.

– Alle vinduene sto på vidt gap, og jeg tenkte sånn: Har jeg prøvd på noe her, liksom? Etter det skjønte jeg at jeg måtte 

Røe, kjent under artistnavnet Tyr, er åpen om rusbruk, angst og depresjon i sangene sine. Når han nå gir ut sitt femte prosjekt på tre år, «TyrTape 2», sier han at ting går bedre enn det har gjort på veldig lenge.

– Jeg har det faktisk helt sjukt bra om dagen. Det er første gang jeg har falt til ro med å gjøre litt andre ting enn musikk. Få litt rutiner og sånt. Gjør mye Wim Hof-pusteøvelser for angsten. Jeg har til og med begynt å trene. Fram til nå har det vært mye … kaos.

Tyr møter Klassekampen i studioet sitt i noen anonyme lagerbygninger på Oslo øst. Vinylplater står langs veggene, med hiphop-klassikere som Nas’ «Illmatic» og Outkasts «ATLiens» utstilt på hedersplass. Han har på hettegenser, en stor cargobukse og har et rolig lynne.

Hvem er denne fyren? For litt under tre år siden var det mange som stilte seg spørsmålet. Nesten over natta begynte folk å snakke om den inntil da ukjente rapperen Tyr. Singelen «21» hadde fanget folks oppmerksomhet på Tiktok, og da debutmixtapen «TyrTape» kom, ble den løftet opp og fram av kritikerne.

Siden da har det gått i ett: samarbeidsprosjekt med Holmlia-rapperen Oscar Blesson, albumet «Bedøvelse gjør mester», nominasjoner til Spellemann og P3-Gull, VG-lista, norgesturné og utsolgt Rockefeller.

Jeg hadde en oppvekst som gjorde at jeg vokste opp litt fortere enn de rundt meg

For harde livet

– To ting ser klart ut etter at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg møtte Donald Trump i Det hvite hus på torsdag: 1) Trump ­elsker Norge. 2) Støre og Stoltenberg gjorde en fremragende jobb i møtet med den amerikanske presidenten. Er det også din dom?

– Ja, gitt at det dreier seg om koreografi for verdensscenen. Når møtet var som dette, så er det jo ikke så mye de kunne ha gjort annerledes.

– Men du mener dette først og fremst var et spill for galleriet?

– Ja. Altså, det vanlige i diplomatisk praksis er at man forbereder et møte, finner ut hvilke ting man skal snakke om, og tar sikte på å få til et faktisk resultat. Man skal kunne gå ut fra møtet og si et eller annet man har blitt enige om. Her ble det ikke lagt opp til det. Her skulle man i stedet få ut et budskap. Det er for så vidt greit nok: Det har stor verdi at å minne Trump på at Norge står for en del etterretning USA trenger i nord, og det er viktig å minne om at Norges handelsbalanse er annerledes enn det USA legger til grunn. Men alt dette er diplomati med veldig store bokstaver. Dette er for allmennmarkedet og bredt konsum – det er ikke akkurat kaviar for innsiderne.

– Du har lenge forsket på diplomati og hvordan et lands politikk utvikles i sammenheng med andre lands politikk. Bidrar denne typen diplomati for åpent kamera, som Donald Trump praktiserer i Det hvite hus, til å utvanne diplomatiet?

– Ja, og det er det jeg først og fremst er opptatt av her. Hvor godt Støre gjorde det i skjønnhetskonkurransen er én ting. Men hva skjer med diplomatiet når en som Trump får bestemme spillereglene? De siste 100 årene har vi hatt en tradisjon kalt «public diplomacy», hvor tanken er at man driver diplomati direkte mot et annet lands befolkning. Både USA og Sovjet var store på dette. Problemet er at da blir det ikke noen samtale mellom partene. Det er egentlig bare en tilfeldighet at den andre er til stede, for det er ikke dem du snakker til. Trump drar dette enda et hakk lenger: Han er opptatt av og snakker til det amerikanske folket. Det er ikke engang «public diplomacy» – det er informasjon til eget samfunn. Det er ekstremt uheldig.

– Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei. Det blir ikke noen ordentlig samtale.

– Og Støre, mener du at han drev med det samme som Trump her?

Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei.

Diplomatisk McDonald’s

Aleksander Åsnes

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

 for å leggje seg på ein konservativ og hard line i ein freistnad på å nå mannlege og konser­vative veljarar.

Når KrF har landsmøte i helga, skal dei mellom anna ta stilling til om det skal bli forbode med regnbogeflagg i skulen, kor mange kjønn som finst, og korleis ein kan få nordmenn til å få fleire born.

Førstekandidat for KrF i Hordaland Joel Ystebø tykkjer at den nye lina som partiet no har lagt seg på, er veldig bra.

– Eg meiner det må vere rom for å løfte fram nokre prinsipielle spørsmål knytt til pride-tematikken og stille kritiske spørsmål til samfunnsutviklinga dei siste åra – samstundes som ein møter dei det gjeld, med respekt og omtanke, seier Ystebø.

Han meiner KrF no syner seg frå ei meir «frimodig og tydeleg» side.

– Det gjer folk nyfikne på politikken og verdiane våre. Det tykkjer eg er svært positivt, og eg er glad for den retninga partiet tek, seier han.

– Partiet Konservativt har fått meir enn eitt prosent på nokre meiningsmålingar. Er det difor KrF no forsøkjer å vere meir tydeleg konservativt?

– Eg tenkjer det viktigaste vi kan gjere inn i valkampen, er å vere endå tydelegare og frimodige på kva som er vår politikk, seier Ystebø.

No syner KrF seg frå ei ­frimodig side.

Slår ring om ny KrF-line

Men KrF-leiaren får kritikk frå sine eigne. 

På landsmøtet til Kristeleg Folkeparti i helga legg partileiar Dag-Inge Ulstein fram eit forslag om at barnefamiliar skal få to hundre tusen kroner i skattefrådrag viss dei får tre born.

Tiltaket skal kome i tillegg til barnetrygd, og vil koste kring 2,7 milliardar kroner.

– Det handlar om å sjå familien som ei investering. Det finst ikkje nokon betre stad for eit samfunn å investere. No er det dyrtid, og veldig mange oppgjev økonomi som grunn til at dei ikkje får fleire born. Det er ikkje tvil om at når du må ha eit ekstra rom i leilegheita og eit ekstra sete i bilen, så kostar det pengar, seier Ulstein.

Partiet vil gje femti tusen kroner for kvart av dei to første borna ein får, og hundre tusen for det tredje.

Ulstein trur at det må slike summar til for at folk faktisk skal byrje å få fleire born.

Fødselstala har vore fallande i vestlege land i mange år, og det er ein problematikk som særleg høgresida i fleire land har vore oppteken av dei siste åra.

Ulstein meiner at det finst fleire døme på land som har klart å snu trenden ved hjelp av målretta tiltak av den typen som KrF no kjem med, og at det inspirerer dei.

– Eg tenkjer at det er verkeleg viktig at barnefamiliar må sitje att med meir pengar. Vårt forslag om skattefrådrag er veldig lite byråkratisk, og det vil kome direkte til barnefamiliane.

Jonas Henmo

Artikler

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) stusser over KrFs nye profil og ønsker gamle KrF-ere velkommen til Arbeiderpartiet.

Peter Frølich (H) mener vi har for mange «tullestudier» og hevder det renner inn med tilbakemeldinger fra akademikere som er enige med ham.

Ikke redd for «big solkrem»

Senterpartiets Sandra Borch mener det haster å få på plass endringer i brannberedskapen.

Faren for skogbrann øker, og branner blusser opp. Fagforbundet er bekymret for lav rekruttering av brannkonstabler i distriktene.

Det er bare et tidsspørsmål før det kommer en skogbrann vi ikke klarer å håndtere, sier brannsjefen i Trøndelag.

Vinden har snudd for SV

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

Regjeringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Synne Lerhol (34) vil være Oslo-kandidaten for alle som er motstandere av EU.

Håver inn på Israels krig

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presenterer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

Mora til Tyr Markus Røe ble ikke sint for at han tatoverte seg i ansiktet – hun betalte for det.

Diplomatisk McDonald’s

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

Men KrF-leiaren får kritikk frå sine eigne.

Tormod Heier tror Donald Trump vil forsøke å presse Jonas Gahr Støre til å kjøpe amerikanske fregatter.

Gir klimaros til eksen

Etter to månadar utan Senterpartiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

AUF varsler kamp mot ny oljeutvinning i Barentshavet.

Partileiaren har åtvara mot det. Likevel blir det EU-kamp i Ap til helga.

En tikkende klimabombe

På fire år har Senterpartiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

MDG-profil tar nestleder-kampen: – Bør kunne velge et grepa kvinnfolk

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tulle­stu­dier»: – Skremmende autoritært

Stats­mi­nister Jonas Gahr Støre (Ap) stusser over KrFs nye profil og ønsker gamle KrF-ere velkommen til Arbei­der­par­tiet.

Peter Frølich (H) mener vi har for mange «tulle­stu­dier» og hevder det renner inn med tilbake­mel­dinger fra akade­mi­kere som er enige med ham.

Ikke redd for «big solkrem»

Senter­par­tiets Sandra Borch mener det haster å få på plass endringer i brann­be­red­skapen.

Faren for skogbrann øker, og branner blusser opp. Fagfor­bundet er bekymret for lav rekrut­tering av brann­kon­stabler i distrik­tene.

Det er bare et tids­spørs­mål før det kommer en skogbrann vi ikke klarer å håndtere, sier brann­sje­fen i Trøndelag.

Vinden har snudd for SV

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

Regje­ringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Synne Lerhol (34) vil være Oslo-kandidaten for alle som er motstan­dere av EU.

Håver inn på Israels krig

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presen­terer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier parti­sek­re­tæren.

Mora til Tyr Markus Røe ble ikke sint for at han tatoverte seg i ansiktet – hun betalte for det.

Diplo­matisk McDonald’s

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

Men KrF-leiaren får kritikk frå sine eigne.

Tormod Heier tror Donald Trump vil forsøke å presse Jonas Gahr Støre til å kjøpe ameri­kanske fregatter.

Gir klimaros til eksen

Etter to månadar utan Senter­par­tiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

AUF varsler kamp mot ny oljeut­vinning i Barents­havet.

Parti­leia­ren har åtvara mot det. Likevel blir det EU-kamp i Ap til helga.

En tikkende klimabombe

På fire år har Senter­par­tiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraft­kab­ler til utlandet, mener MDG.

MDG-profil tar nestleder-kampen: – Bør kunne velge et grepa kvinnfolk

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) stusser over KrFs nye profil og ønsker gamle KrF-ere velkommen til Arbeiderpartiet.

Peter Frølich (H) mener vi har for mange «tullestudier» og hevder det renner inn med tilbakemeldinger fra akademikere som er enige med ham.

Senterpartiets Sandra Borch mener det haster å få på plass endringer i brannberedskapen.

Faren for skogbrann øker, og branner blusser opp. Fagforbundet er bekymret for lav rekruttering av brannkonstabler i distriktene.

Det er bare et tidsspørsmål før det kommer en skogbrann vi ikke klarer å håndtere, sier brannsjefen i Trøndelag.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

Regjeringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Synne Lerhol (34) vil være Oslo-kandidaten for alle som er motstandere av EU.

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presenterer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

Diplomatisk McDonald’s

Tormod Heier tror Donald Trump vil forsøke å presse Jonas Gahr Støre til å kjøpe amerikanske fregatter.

Etter to månadar utan Senterpartiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

AUF varsler kamp mot ny oljeutvinning i Barentshavet.

Partileiaren har åtvara mot det. Likevel blir det EU-kamp i Ap til helga.

På fire år har Senterpartiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.