Jonas Henmo

Clara Lenth-Johannesen

#fff

#000

De rødbrune, våte krøllene hans rammer inn det avlange ansiktet. Han ser monotont framfor seg i speilet mens frisørsaksa snipper rytmisk i nakken. Det er tidlig på morgenen og ikke her han vil være.

En født melankoliker. Det handler for det meste om genetikk og hjernekjemi, mener han.

– Jeg har aldri lyst til å stå opp og starte dagen, men har lært meg å ikke stole på den følelsen og komme i gang likevel. Det kan jo gjøre meg tilfreds: Dette fikk jeg til.

Det er ikke innlysende akkurat her og nå, men denne keitete, triste mannen fra Tysvær i Rogaland som vi har blitt med til frisøren, lever av å få folk til å le.

Alle som kjenner til Tryggeseid stiller seg imidlertid det samme spørsmålet: Spiller han en karakter?

Selv er han helt tydelig på hva som er svaret.

Det er veldig enkle ting jeg driver med. Det er tull og kødd, og det liker alle

Løgnhalsen

Her forleden leste jeg en Reddit-tråd med såkalte «upopulære takes» om hiphop i 2026. «Jeg savner gangsterrap», skrev en bruker. «Jeg savner trommer», skrev en annen. For ja, hvor ble det av den grandiose, tunge lyden?

fra USAs vestkyst, er det noen lyspunkter, som Los Angeles-rapperen AZ Chike. Han har gitt ut musikk i hjembyen i mange år allerede, men resten av verden fikk først ørene opp for ham i 2024, da Chike i løpet av året gjestet Schoolboy Qs fan-favoritt «Movie» og deretter dukket opp på Kendrick Lamars «Peekaboo».

 albumdebuterer på stort plateselskap med «No Rest for the Wicked», med produksjonshjelp fra tungvektere som Pharrell Williams, Hit-Boy og Tyler, The Creator (som også gjester to låter), ligger det med andre ord til rette for at Chike (31) omsider kan etablere seg i mainstreamen.

AZ Chikes rap-stil er beslektet med vestkystrappere som Drakeo the Ruler, 03 Greedo og gruppa Shoreline Mafia, med en flow som hopper av og på beaten, og med et lydbilde preget av enkle MIDI-synther, tung, sprettende bass og tørre håndklapp. Det er en slags mørk partyrap, om du vil, laget for den type fest du garantert er altfor lite kul til å være på.

De meste åpenbare eksemplene i så måte er «God’s Favorite» og «Packed up», men merk også herlige «Lamb Truck Keys» som sampler «Cumbia Sampuesana» av den kolombianske trekkspilleren Aniceto Molinas. Dette er sanger for bilen og klubben – eller, kanskje mer relevant for den norske middelklassen, for treningsøkta.

et album som har større ambisjoner enn bare å lage

. Som AZ Chike uttrykte i et intervju med Pigeons & Planes nylig: «I’m trying to make n****s cry in the club». På låter som «Sky Rockets» og «Rock Bottom» forteller han om barndomstraumer, oppvekst, drivkraft og usikkerhet. Om mora som reddet ham fra kulene som drepte en annen på fortauet like bortenfor. Om å miste bestemora, som også pryder albumomslaget, til lungekreft.

Men tross sine vyer, er «No Rest for the Wicked» mest et behagelig og ukontroversielt album. Jeg får jo lyst til å dra på den rette klubben, men vet ikke helt hvilken låt som skal få meg til å gråte der. Til det føles det litt for trygt, om enn aldri så solid og lovende.

Med tårer på klubben

– Hvilken bok anbefaler du andre å lese?

– Lego-instruksjonsbøker. Leser du dem, så bygger du Lego.

– Og du bygger Lego. Hvor mye snakker vi?

– I hvert fall fire–femhundre timer i året. Er nok ofte oppe og nikker på tusen. I tillegg driver jeg en legoklubb på Tøyen for de som ikke har råd til å ha det hjemme. Så det går mye i Lego, ja.

– Hva er det med akkurat Lego som er så spennende?

– Jeg tror alle som har hatt råd til det, har et forhold til Lego. Det er et utrolig kreativt medium, som både kan være avslappende ved å sitte og bygge etter instruksjoner eller utfordre både teknisk kunnskap og kreativiteten din.

– I helga arrangerer du Lego-festivalen Klossexpo ved Hellerudsletta utenfor Oslo. Hva skjer der?

– Det blir en helg fylt med Lego, som egentlig retter seg mot tre forskjellige målgrupper. Den første er oss legonerder. Vi møtes et par ganger i året og snakker Lego, bygger, har konkurranser og ser på fantastiske kreasjoner. Det kommer for eksempel en fra Trondheim som har bygget et fire meters stort, fungerende pariserhjul. For barna er det bare en sinnssyk helg med Lego. Og for andre voksne er det gøy å se hvor … dypt noen faller ned i dette her, for å si det sånn.

Legoens herre

Anniken C. Mohr

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Hun reiser seg brått fra bordet i stua og begynner å lete etter noe i bokhylla. Det er ikke første gang det skjer. Flere ganger under intervjuet avbryter Anne Marit Jacobsen seg selv midt i en setning, bykser opp og skynder seg for å hente et eller annet hun har kommet på.

Denne gangen er det en bok hun er på jakt etter. Den lange, grå kjortelen flakser litt i lufta mens de korte armene romsterer i hylla. På brystet har hun festet en sølvbrosje og på hodet har hun et bånd med sebramønster.

Jacobsen, en av Norges mest folkekjære og anerkjente skuespillere, sitter for tida med hodet dypt begravd i litteraturen. Hun streker og øremerker, tenker, noterer, blar fram og tilbake, åpner en ny bok, og så en til.

Det er det flere grunner til. For det første jobber hun med en ny teateroppsetting på Nationaltheatret som har urpremiere på 80-årsdagen hennes i november. Men kanskje viktigere: Hun er på et hevntokt mot ting som har plaget henne tidligere i livet. Sånn som lesing.

– Fordi jeg er dyslektiker, har jeg ikke hatt noe godt forhold til litteratur. Som barn var det et helvete. Jeg satt i timevis og slet. Men som voksen er det noe rart som har skjedd. Jeg leser og leser. Jeg flyr ikke, men jeg leser i stedet. Og jeg forsvinner. Det er fantastisk.

– Kanskje du ikke er dyslektiker likevel?

– Jo, det er det helt tydelig at jeg er. Der er den!

Hun skynder seg tilbake med en slitt pocketutgave av Ingvar Ambjørnsens krimroman «Den mekaniske kvinnen» i hånda, der vi treffer en kvinne som har mistet begge beina i en ulykke. Eller «Den meksikanske kvinnen», som Jacobsen var sikker på at den het, da hun raste gjennom boka i kveldstimene i går.

Jeg tror folk hører på meg på en annen måte nå, fordi jeg gir mer faen

Endelig fri

Line Madsen Simenstad

Tom Henning Bratlie

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv 

Ronny Kvås ligger på hornet. Den dype signallyden ljomer utover jordene ved Lierskogen. Litt bortenfor strømmer en gjeng barnehagebarn bort til gjerdet langs veien og stirrer med oppsperrede øyne på de tunge doningene som kryper forbi dem i sneglefart.

Kvås gliser og dunker håndbaken rytmisk mot rattet igjen. Tut, tut, tut.

Han retter solbrillene med de turkisblå speilglassene fram mot den varme, grå asfalten som leder inn herfra mot Oslo. Foran oss spys svart eksos ut av topprøret på en diger traktor. Bak har køen begynt å vokse. Vi ruver over fredagstrafikken i førerhuset på Kvås sin lastebil, en Volvo 540.

– Du har sett filmen «Convoy»? Dette er jo egentlig litt som det.

I den amerikanske trucker-klassikeren fra 1978 oser diesellukta ut av skjermen mens Rubber Duck, en muskuløs lastebilsjåfør i bar overkropp, råkjører fra politiet. Det er hakket mindre actionfylt stemning her på E18 i dag, hvor Kvås og resten av aksjonsgruppa «Dieselbrølet» arrangerer kjør sakte-aksjon i protest mot de høye drivstoffprisene.

– Jeg hater kø. Men i dag er det helt greit, sier Kvås.

– Det er kanskje ikke alle bak oss helt enige i?

Til syvende og sist må vi tenke på oss selv

Dieselsjokket

– Du har skrevet at Mette-Marit «er et bedre dronningemne nå enn hun noen gang har vært». Kan du utdype det?

– Jeg syntes det var et fint intervju hun gjorde med NRK. Hun sier at hun ikke husker, og jeg stoler på henne. Kanskje er det et valg jeg tar. Jeg vil heller bli skuffa av folk i etterkant, enn at vi slutter å stole på hverandre. Kanskje har Mette-Marit gjort noe feil. Det er i så fall veldig menneskelig. Derfor tenker jeg at når hun kommer seg ut av dette, vil hun være enda bedre egnet til å være en dronning som forstår folket hun skal representere.

– Du er sokneprest i Karlsøy kommune i Nord-Troms. Hva gjør du når du går på jobb?

– I mitt rike, Sogn, er det øyer overalt. Jeg bor på Reinøya og har kontor på rådhuset et sted som heter Hansnes. I dag var jeg innom der, hilste på ordføreren og pratet litt med folk. Så tok jeg ferje ut i havgapet til Vannøya. Jeg kjøpte en vaffel på veien.

– Nei, her er det vaffel. Jeg skulle ikke spise det, men jeg sprakk. Så dro jeg til et bosenter for eldre på et lite sted som heter Vannvåg. Der spiste jeg laksegryte og snakket med Bella Edvardsen, som er 102 år gammel.

– Nei, veldig lite. Vi snakket om fiskeri. Om skipsforlis opp gjennom årene. Og hverdagslige ting. Det går egentlig lite i Gud, og det passer meg bra. Hvis man skal være litt teologisk, så tror jeg det hverdagslige ikke er så langt unna det hellige.

Jeg kan selv ha veldig svak tro til tider.

Det går lite i Gud

– Vi har verdens største svineproduksjon målt per innbygger. Flere TV-dokumentarer har vist at dyrevelferden på gårdene er veldig, veldig dårlig, og ikke overholder loven.

Det sier Franciska Rosenkilde, partileder for Alternativet, til Klassekampen.

Grisevelferd har blitt en stor sak før dagens folketingsvalg i Danmark. Det var særlig TV2-dokumentaren «Hvem passer på grisene?» som satte fyr på valgkampen. Den enorme danske griseindustrien, som produserer over 40 millioner gris i året, er under kraftig press. 10 millioner griser dør hvert år, og nesten alle kappes halen av.

Flere partier går nå til valg på å fundamentalt legge om hele den danske griseindustrien. Det lille, grønne partiet Alternativet vil redusere antall svin i Danmark med hele 86 prosent, og flere andre partier på venstresida har liknende krav. Franciska Roskilde viser til at en høy andel av dansk gris eksporteres til andre land. I fjor ble 17 millioner levende griser eksportert, med Polen og Tyskland som de to største importlandene.

– Denne industrien skaper en haug med problemer. Den går utover miljøet, biodiversiteten, drikkevannet og klimaet vårt, sier Rosenkilde.

Landbrukspolitikken trekker opp en klar skillelinje mellom de røde og blå partiene i dansk politikk. Det poengterte også statsminister Mette Frederiksen i den siste partilederdebatten før valget på søndag. Det er faktisk her man finner størst forskjell på venstre- og høyresida, sa hun.

Sammen med Alternartivet går Socialdemokratiet, SF, Enhedslisten og Radikale Venstre alle til valg på å stramme inn på regelverket for grisebonden. Blant de borgerlige partiene er tonen mer forsiktig.

Grisesaken berører også en annen het potet i dansk politikk – drikkevann. Nitrat og sprøytemidler fra landbruket har nemlig vist seg å havne i grunnvannet, som igjen påvirker danskenes drikkevann.

Dyre­velferden på gårdene er veldig, veldig dårlig.

Grisete innspurt på valgkampen

Det er fortsatt lenge til arrangementet begynner, men køen strekker seg bortover hele det lange fortauet og fortsetter rundt gatehjørnet.

Den begynner å røre på seg, og et par svettedråper pipler fram fra panna til securitas-vakta ved inngangen. «Til høyre! Gå til høyre! Ha billetten klar!» formaner han, mens forsamlingen med velkledde og – friserte menn i 20-åra beveger seg innover i lokalet.

Imperial er Københavns største kino med 1000 sitteplasser. Denne ettermiddagen er kinoplakatene byttet ut med ansiktet til Alex Vanopslagh, den 34 år gamle partilederen for Liberal Alliance, som på meningsmålingene er det største partiet på høyresida i Danmark.

, skattekutt og mindre stat som gjelder – ispedd litt kjernekraft og en veldig streng innvandringspolitikk.

Det er valgkamp i Danmark, og en av de store sakene er om danskene skal gjøre som Norge og innføre en egen skatt på landets største formuer. Det synes flere her er beint fram skummelt.

– Hvis man gjør som dere har gjort i Norge, så er Danmark truet. Vi må ikke få de rike menneskene til å flytte ut av landet, sier Thor Asmund, som har kommet seg inn i lokalet.

Han har møtt opp sammen med sønnen sin, 17 år gamle Oliver. Han er ikke gammel nok til å stemme ennå, men er helt enig med faren i at det å senke skattene er den aller viktigste saken når danskene går til valgurnene på tirsdag.

– Rike mennesker sitter ikke og gjemmer pengene sine. De investerer i lokalsamfunnet, i arbeidsplasser, i vekst, i et bedre Danmark. Jeg er ikke særlig rik, men hadde jeg vært det, så hadde jeg syntes det var urettferdig å innføre formuesskatt, sier Asmund.

– Kan ikke de aller rikeste betale litt mer i skatt når de har så mye penger?

Jeg mener dette er uttrykk for en smålig, populistisk holdning hos Mette Frederiksen"

Penga eller livet

Åse Brandvold

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Ikke alle søkte ly i kjellerne da bombene falt over Irans hovedstad Teheran forrige lørdag.

På et av de flate takene hadde noen unge iranere klatret opp med en flaske sprit og et shotglass. Hver gang en amerikansk missil traff en bygning i byen, jublet de og tok seg en støyt.

Det er Homan Mousavi som forteller Klassekampen om den spontane drikkeleken til noen bekjente i hjemlandet. Selv var Mousavi hjemme i Oslo da bombene begynte å regne lørdag. Samme kveld åpnet han en flaske sjampanje.

– Krig har en kostnad. Krig er at folk dør, sier han.

Han skjønner at folk i Norge kan synes det er vanskelig å forstå euforien over angrepene, men minner om at iranere har lidd under et brutalt regime i 47 år.

Mousavi bruker høye anslag når han peker på regimets forbrytelser:

– Man må veie to onder opp mot hverandre. Regimet henrettet 2000 mennesker i løpet av 60 dager, og drepte 54 000 i opprørene i januar. Vi er allerede i krig. Vi har vært det i 47 år.

«Allahu Akbar» – slagordet fra den islamske revolusjonen gjentas i hvit skrift 22 ganger i flagget som ayatolla Ruhollah Khomeini innførte da han kom til makta i 1979.

Vi er allerede i krig. Vi har vært det i 47 år.

Pahlavis norske venner

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Vi har ingen historiske eksempler på at det fører til noe godt når en stormakt angriper et land utenfra med bomber og militære styrker, slår Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage fast.

– Tvert imot har vi en haug med erfaringer på at alt blir mye verre. Afghanistan, Irak, Syria, Gaza, Libya – alt blir verre, og det blir verre i mange tiår framover.

På lørdag startet Israel og USA et storstilt angrep på Iran med jagerfly og krigsskip. De bombet blant annet presidentpalasset til ayatollah Ali Khamenei, Irans øverste leder, og drepte både han og flere andre høytstående iranske ledere. Iran har svart med angrep mot Israel og militære baser i flere golfstater.

Ifølge USAs president Donald Trump er målet med angrepet å «beskytte amerikanske liv» og forhindre en «umiddelbar trussel» fra Iran. I en tale lørdag kom han med en klar oppfordring til det iranske folket om å ta makta i landet. «Dette blir, sannsynligvis, den eneste sjansen dere får på flere generasjoner», sa Trump.

Men Hilde Henriksen Waage har ikke tro på at dette vil føre til det regimeskiftet mange iranere håper på.

– Å tro at en opposisjon kan overta, er som å tro på julenissen. Eller, det er så dumt og kunnskapsløst at det faktisk er verre enn å tro på julenissen, sier hun.

Det iranske prestestyret har drept tusenvis av egen befolkning de siste månedene, som respons på demonstrasjoner mot regimet. Den tydeligste opposisjonsfiguren er Reza Pahlavi. Han befinner seg i USA og er sønn av sjahen som ble styrtet i revolusjonen i 1979. Waage sier det er fullstendig urealistisk at Pahlavi skal kunne ta over makta nå.

– Han vil ha støtte i en gruppe av perserne. Vi vet ikke hvor mange. Men Iran er et sammensatt land, og veldig mange minoriteter husker altfor godt den grusomme politikken som faren til Pahlavi førte mot dem, sier Waage.

USA, Israel og Russland opptrer som verdens­diktatorer.

Har null tro på regimeskifte

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press.

Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover.

 skjer det ting. I morgen ligger det an til at et flertall på Stortinget vedtar et forslag fra Senterpartiet om å skrote et av Norges fem klimamål. De siste tiårene har Stortinget flere ganger vedtatt nye mål i klimapolitikken – dette er første gang de skal fjerne et. Det såkalte «klimanøytralitetsmålet» for 2030 går ut på at Norge må «fjerne» like mye klimagasser som vi slipper ut, ved å kjøpe klimakvoter. Dette er «et særnorsk klimamål som ingen helt vet hva innebærer eller kommer til å koste», sier Maren Grøthe (Sp) til E24. Høyre, Frp og Rødt har sikret Sp flertall i energi- og miljøkomiteen.

Venstre-politiker Marit Vea kaller beslutningen «fullstendig håpløs» og mener det setter en farlig presedens om at det nå er greit å gå bakover i klimapolitikken. Det er en innvending som er lett å forstå. Samtidig trenger ikke dette å bety at klimapolitikken svekkes. Klimanøytralitetsmålet er i praksis et reint mål om å kjøpe klimakvoter i utlandet. I statsbudsjettet for i år har regjeringen satt av 15 milliarder kroner til formålet. Det er mye penger, som heller kunne blitt brukt på klimatiltak her i Norge. Det mener også blant annet miljøorganisasjonen Zero.

skjer, er det naturlig at også klimapolitikken ses på med nye øyne. Å svekke klimapolitikken er veldig dårlig idé, som vil skape større kriser i framtida. Men Norge trenger ikke fem klimamål. Vi trenger en større innsats for å kutte utslipp hjemme og nå forpliktelsene våre i Parisavtalen.

Nyorientering

Line Ørnes Søndergaard

Verken karbonsko, pulsklokke eller gels har fått noen kvinne til å løpe fortere enn langdistanse­veteran Ingrid Kristiansen

Ingrid Kristiansen har nettopp sluppet oss inn hjemme hos seg i Holmenkollen i Oslo. Vi har ikke engang rukket å ta av oss skoene før hun peker mot døra inn til garderoben bak seg.

– Ja, nettopp … Jeg tenkte at vi kanskje kunne prate litt sammen før vi startet …

Vi adlyder. Den tidligere verdensmesteren har lovet å gi oss en såkalt terskeltest her i kjelleren i dag. Hun er så ivrig etter å komme i gang at det virker som hun nesten har glemt at det først og fremst er et intervju som er hensikten med Klassekampens besøk.

Et par minutter seinere stiger vi inn i et rom som oser av historie. Kristiansens lille figur sitter i en lenestol og smiler fra øre til øre under brillene og det kortklipte håret. Bak henne henger hundrevis av bilder og plakater fra en eventyrlig idrettskarriere: VM-gull, EM-gull, verdensrekorder på 5000 meter, 10.000 meter, halvmaraton og maraton.

I tillegg henger en drøss av familiebilder av barn og barnebarn. Bortenfor står to tredemøller med en svær «Ingrid Kristiansen»-­logo over.

Kristiansen har en noe ukonvensjonell tilnærming til løpstrening og har nesten daglig folk her i kjelleren for å gi dem veiledning. Nå er hun aktuell med en ny bok med råd. Den er til alle mosjonistene som ønsker å bli en brøkdel så god som hun en gang var – og til alle de som bare ønsker å komme seg litt mer ut.

Folk i dag gjør løping altfor komplisert

Løp for livet

Det er bare noen år siden, men kjennes som en liten evighet. I 2019 var millioner av unge mennesker i klimademonstrasjoner i gatene rundt i verden. Greta Thunberg var 

, ifølge Time Magazine, og en av klodens mest omdiskuterte mennesker.

Lytt til vitenskapen, var den svenske klimaaktivistens enkle beskjed, der hun sto på forsida av det amerikanske tidsskriftet og skuet ut mot den nye verden – nesten som på maleriet «Vandreren over tåkehavet», av den tyske romantikeren Caspar David Friedrich.

På den tida følte folk som Arne Johan Vetlesen at noe stort var i ferd med å skje. I stedet endte vi her: en kald januardag i 2026. Høyrepopulisme, krig og dyrtid preger Europa, Donald Trump er president i USA, de globale utslippene fortsetter å øke, og folk er møkklei av å snakke om klima.

– Skuffelse kan jo være et stikkord, sier Vetlesen.

Filosofiprofessoren som hadde selveste Jürgen Habermas som veileder, er aktuell med boka «Living with disappointment», utgitt på Routledge. Det er en akademisk bok, som Vetlesen er litt flau over å promotere, fordi den er så dyr.

– «Leve med skuffelse». Ligger det en resignasjon i tittelen på boka?

– Ikke fra min side. Men jeg beskriver veldig mange menneskers resignasjon.

Det er ­vanskelig å få til endringer hvis vi ikke kan pirke borti hverandre og si kunne ikke du gjort dette ­annerledes?

Hvordan leve med skuffelsen

I helgen ble den 37 år gamle sykepleieren Alex Jeffrey Pretti skutt og drept av Donald Trumps føderale Ice-agenter i Minnesota. Han er den andre som har blitt drept av Ice i delstaten i januar, etter Renee Good. Drapene er sjokkerende, og enda mer skremmende er Trump-administrasjonens åpenlyse forvrenging av hva som har skjedd. Nå vokser motstanden i USA, men blant Trumps mest innbitte følgerskare slukes absolutt alt som kommer fra myndighetene, også når filmer av hendelsene viser at det ikke stemmer.

 dette også i Norge. På Facebook i går skrev Document-journalist Espen Teigen det som ifølge ham er en «nøktern og ryddig» beskrivelse av drapet på Pretti: «Underveis i operasjonen kommer Alex Pretti bort bevæpnet med en 9 mm pistol og to magasiner. Agentene forsøkte å avvæpne han. Det motsatte han seg med vold. I frykt for å bli alvorlig skadet eller drept, avfyrte Border Patrol-agenter skudd.»

Det videoene faktisk viser, er at Pretti ikke oppfører seg særlig aggressivt. Han holder en mobiltelefon, ikke et våpen, og han blir skutt gjentatte ganger i ryggen mens han ligger på bakken med ansiktet ned. Pretti virker å ha vært bevæpnet, men en video viser at en av Ice-agentene fjerner pistolen før to andre agenter skyter Pretti.

 Teigen fått med seg noe av dette før han skrev sin nøkterne og ryddige gjennomgang. Eller så har han det, men velger å mislede. Ingen av delene er særlig imponerende fra en journalist som er opptatt av å «skrive sannheten».

Sannhet

– Nei. Nato er både en militær og politisk allianse. Hvis vi ser på den militære siden, så går den akkurat som den har gjort tidligere. Det sitter masse folk i Natos hovedkvarter og jobber for vår sikkerhet hver eneste dag. Det er soldater utplassert langs Europas østgrense. Og vi skal nå motta 4000 amerikanske soldater i Norge. De kommer fra solrike delstater i USA og skal på vinterøvelse for å lære seg å forsvare Norge og drive krig i arktiske områder. Politisk så er det klart at den siste tidas uenigheter over Atlanteren har skapt mistillit. Det har skapt mistro til den amerikanske sikkerhetsgarantien, som på mange måter er det viktigste i Nato.

– Hvordan skal Europa forholde seg til at vi ikke lenger kan stole på sikkerhetsgarantien fra USA?

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at vi ikke kan stole på den. Jeg tror de allierte legger til grunn at USA opprettholder sine traktatforpliktelser, som er å forsvare Europa i tilfelle krig.

– Du mener vi fortsatt kan legge det til grunn?

– Ja, for det er fortsatt en avskrekking til stede. Vladimir Putin vet ikke om USA kommer til å stå opp for for eksempel Estland ved et angrep, eller ikke. Det er en strategisk tvetydighet der, som gjør, tror jeg, at kalkylene hos våre fiender fortsatt er at kostnadene ved et angrep er større enn gevinsten. Men det har sneket seg inn en liten tvil.

– Uansett har Europa nå innsett at vi er nødt til å i større grad stå på egne bein. Hvordan vil du vurdere den europeiske forsvarsevnen uten USA?

– Europa er et rikt kontinent og de fleste statene har forsvarsevne. Utfordringen er å samles. Helt siden Barack Obama snakket om «pivot to Asia», har det vært varslet at USA kommer til å trekke seg stadig mer ut av europeisk sikkerhet, og i stadig større grad rette nesa mot Sørøst-Asia. Europeerne har visst dette, men har ikke tatt det helt på alvor før Russlands direkte angrep på Ukraina i 2022. Nå brukes det mer penger på forsvar, som også har blitt tvunget fram gjennom rammene av Nato og Donald Trump. EU har gjort mye, men EU er jo ikke noen forsvarsunion. I dag er ikke Europa i stand til å forsvare seg mot en stor aggressor.

– Hvis vi ser på de militære ressursene i de europeiske Nato-landene og inkluderer Ukraina, så er det ikke så ille som noen får det til å høres ut. Vi har flere soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy enn Russland, USA og Kina. Likevel sier noen at det vil ta tiår for Europa å bygge opp evnen til å stå imot en stormakt. Er du enig?

Jeg ser for meg et Nord-Europa i stadig tettere samarbeid.

Makta til de maktesløse

eg og Mae prøver bare å ha en samtale / samme hvem som hører på

, sier Chirag Patel helt mot slutten av denne gledelige overraskelsen av en ep. Det er en ganske presis oppsummering av «New Music Friday» – og et kort øyeblikks alvor på den ellers ganske køddete affæren som Karpes ene halvdel har snekret sammen i skjul med rapveteran og kultfigur Mae.

Skiva er produsert av Tommy Tee og spilt inn i hans loftsstudio i Torggata i Oslo. Vi hører tidvis skrål og latter i bakgrunnen mens Chirag (aka Raggen) og Mae veksler linjer om alt fra familiebiler til Botox over tunge, synthkledde beats i kjent Tommy Tee-stil. Dette er musikk laget av og for hovedstadens raptryner. Det er ujålete, selvironisk og fett.

 gikk tidligere under navnet Opeque og har vært en sentral figur i norsk hiphop helt siden 90-tallet. Chirag er en av landets aller største artister, som de siste årene har lagd stadig større og villere konsepter med Magdi i Karpe. I sommer har titusener av billetter blitt revet unna til festivalen Karpe World på Ekebergsletta.

«New Music Friday» kan sånn sett fremstå som et snodig sidesprang for Chirag, men han har alltid har vært 

 foran alt annet. Mens Magdi virker som han alltid har tenkt langt utenfor rammene til hiphop, har Chirag brukt tid og krefter på å posisjonere seg som en av landets aller beste rappere. Han har en råere stemme og er mer dreven teknisk enn Magdi. Han er også den av de to som har gjestet låtene til en rekke andre rappere opp gjennom årene. Det inkluderer «Loff» fra Maes 2017-album «Proletar adel».

u husker da vi gjorde «Loff», du husker åssen det blei

, rapper Mae i sin karakteristiske prate-flow på introsporet. 

Fikk opp streamsa dine da, jævlig fett for deg

, svarer Raggen. Interessant nok er det han som i stor grad adopterer Maes monotone stil her. Det kan være en tilvenningssak å høre på, og kunne risikert å bli litt 

old school og kaps-med-rett-brem for den gjengse rapfan i 2026. Men det blir aldri et problem når prosjektet er så lite selvhøytidelig som det er.

Alle de seks korte låtene har hver sin sjarm, men tre peker seg ut: «Stayer» er en basstung trap-inspirert banger, en slags «Loff» volum to. «Suksé» har god driv med skarpe trommer og en haug av morsomme linjer. Det samme gjelder den breiale, smått absurde «Kusma RMX» med Jonas Benyoub.

av absurde bars og tull, men et gjennomgående tema er musikkbransjen anno 2026, oppmerksomhetsøkonomien og tvangstrøyen som algoritmer og strømmetjenester pålegger artister. «New Music Friday» er et konsept som Spotify etablerte i 2015, der all musikk utgis på fredager. Å komme på Spotifys kuraterte spilleliste med samme navn er en måte for artister å bli oppdaget på, i hvert fall ifølge plattformen selv.

I realiteten presses det fram en viss type låter, gjerne korte og tilpasset sosiale medier som Tiktok. 

New Music Friday / du vet det er det det er cred i / alle kommer til å se oss, vi kommer til å bli lagt merke til

, kunngjør Mae tørt, og Raggen følger opp: 

Jeg bare håper at vi klarer det, for vi har satt oss store mål!

Musikk laget av og for hoved­stadens raptryner

Gutta kødder

Aleksander Åsnes

Da denne saken gikk i trykken i går, hadde USA-president Donald Trump nettopp landet i Davos i Sveits.

Det stormer i Europa etter at Trump den siste tida gjentatte ganger har sagt at USA «trenger» Grønland, og planlegger å ta kontroll over øya fra kongeriket Danmark. Samtidig har han truet landene som han oppfatter at står i veien, inkludert Norge, med straffetoll.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, tror Trump kommer til å gjøre alvor av truslene.

– Grunnen til det er at det er han selv som har drevet denne kampanjen. Det har ikke vært noen provokasjoner han har måttet respondere på – han har kjørt et eget løp og valgt å eskalere. Det er den veien dette går. Dessverre, sier Neumann.

Et viktig argument mot, er at Trump ikke vil bruke våpenmakt mot allierte, påpeker han.

– Men det synes jeg er et svakt argument, all den tid han bruker våpenmakt mot egne borgere.

– Synes du at vi bør prøve å stoppe han?

– Motmakta her er EU, og vi må koordinere oss med dem. Å utplassere styrker er en god idé – noe amerikanerne må forholde seg til, som gjør det vanskeligere for dem. Samtidig må vi gjøre dette på en måte som ikke ender med at det løsnes skudd. Å havne i en het konflikt med USA nå, samtidig som vi har et aggressivt Russland på dørstokken, er en ekstremt dårlig idé.

Vi kommer til å bli veldig eksponert i en ­fem-, seksårs ­periode.

Tror at Trump tar Grønland

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

USAs president Donald Trump har invitert 60 verdensledere til å være med i hans såkalte fredsråd.

Fredsrådet er en del av Trumps plan for Gaza og skal ledes av ham selv på livstid. Blant de inviterte til å delta, er Norge.

Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, sier til Klassekampen at Norge ikke kommer til å si ja til Trumps invitasjon slik den foreligger nå.

– På nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt å være med på det «board of peace» som Trump har foreslått, sier han.

– Det viktige for oss er at vi ikke etablerer strukturer som kan nulle ut den eksisterende, multilaterale verdensordenen med FN i spissen. Vi må studere dette nærmere, men det som er foreslått, er et rettslig bindende instrument og en ny organisasjon som på mange måter overlapper med FN. Det er neppe noe vi kan gå inn i.

Kravik understreker at de mottok utkastet til fredsrådet for bare noen dager siden og at en rekke detaljer fortsatt er uklare. Han understreker også at Norge kommer til å «fortsette å ha god dialog med amerikanerne om dette».

Ifølge Donald Trump skal charteret til fredsrådet signeres i Davos torsdag denne uka.

Avviser Trumps fredsråd

Høyre-profilene Henrik Asheim og Anna Molberg har startet en omkamp om sykelønnsordningen. Forrige uke argumenterte de i DN for at man må vurdere å kutte i ordningen som i dag gir rett på 100 prosent lønn det første året du er syk.

Asheim og Molberg ønsker å få med Høyres landsmøte på at partiet skal søke et forlik i Stortinget om saken. Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har tatt til orde for en «sykelønnskommisjon».

Forslaget har møtt en kald skulder fra partiene på rødgrønn side i politikken. De er alle enige om at de ikke vil kutte i sykelønna. Nå ber lederen i Senterpartiets ungdomsparti, Nils Forren, moderpartiet om å tenke seg om.

– Senterungdommen ønsker å se på sykelønnsordningen. Sykefraværet er for høyt, og vi må jobbe for å få det ned, sier han.

Forren understreker at han ikke ønsker å «rasere sykelønnsordningen», men vurdere om den bør gi 80 prosent lønn i stedet for 100 prosent etter at man har vært sykemeldt i en lengre periode.

– De siste to årene har utgiftene knyttet til sykelønn og arbeidsavklaringspenger økt med 11 milliarder kroner. Det er kjempeviktig å se på hvordan vi kan få flere til å være i arbeid, sier Forren og fortsetter:

– Siden ordningen er så dyr, må vi tørre å gå inn og se på om vi kan gjøre det billigere. Men det virker som vi har så mye oljepenger at vi ikke har noen motivasjon til å gjøre noe. En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene ville ha gjort noe.

Sykefraværet i Norge er i dag på 6,48 prosent. Norge har hatt høyere sykefravær enn nabolandene våre over flere år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig er sysselsettingsgraden i Norge høy.

En hvilken som helst annen nasjon med disse tallene, ville ha gjort noe.

Åpner for sykelønnskutt

Dersom det realiseres, kan Wisting-feltet nord i Barentshavet bli den siste virkelig store oljeutbyggingen på norsk sokkel.

Equinor og Aker BP er partnere på feltet og eier 35 prosent hver av lisensen. I tillegg eier Petoro 20 prosent, mens japanske INPEX Idemitsu eier ti prosent.

Et fortsatt uavklart spørsmål er hvor de ulike komponentene til det digre oljeprosjektet skal bygges. Over 

 har Klassekampen omtalt det kilder beskriver som en uenighet mellom Equinor og Aker BP.

Mens Equinor ivrer for å bygge mer i Asia, ønsker Aker BP at så mye som mulig av prosjektet skal bygges av norsk leverandørindustri.

Jonas Henmo

Artikler

Hans største styrke er å lyve. Kan vi stole på noe av det Vegar Tryggeseid sier?

AZ Chike har større ambisjoner enn bare å fenge.

Lego er puslespill for late folk, ifølge «byggmester» Joakim Wang.

Endelig fri

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

Sokneprest Leif Olav Bremer mener vi må tilgi kronprinsessa.

Glem USA og Grønland. Det er grisevelferd som er blitt den største og mest betente saken før folketingsvalget i Danmark.

Penga eller livet

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Nyorientering

Løp for livet

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyrepopulisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Sannhet

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

Gutta kødder

Statsviter Iver B. Neumann mener vi må sette hardt mot hardt mot USA. Han ber nordmenn forberede seg på mange tøffe år framover.

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

Equinor ønsker norsk Wisting

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

SV manglet et klart budskap om hvorfor folk skulle stemme på dem, og Palestina-ultimatumet var «nært umulig å få gjennomslag for», heter det i partiets havarirapport.

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Ikke skremt av USA: «Markedene chiller»

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstresida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, kriminalitet og innvandring.

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste

Hans største styrke er å lyve. Kan vi stole på noe av det Vegar Tryggeseid sier?

AZ Chike har større ambisjoner enn bare å fenge.

Lego er puslespill for late folk, ifølge «bygg­mes­ter» Joakim Wang.

Endelig fri

Diesel­sjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

Sokneprest Leif Olav Bremer mener vi må tilgi kronprin­sessa.

Glem USA og Grønland. Det er grise­vel­ferd som er blitt den største og mest betente saken før folke­tings­valget i Danmark.

Penga eller livet

Dette er sjah-sønnen Reza Pahlavi sine norske venner

Å tro på regime­skifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Nyori­en­tering

Løp for livet

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyre­populisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Sannhet

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk for­svars­evne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlan­ter­havs­ko­mité.

Gutta kødder

Statsviter Iver B. Neumann mener vi må sette hardt mot hardt mot USA. Han ber nordmenn forberede seg på mange tøffe år framover.

Norge sier nei til å være med på Trumps foreslåtte fredsråd.

Senter­ung­dommens Nils Forren ber moder­par­tiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

Equinor ønsker norsk Wisting

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Stats­sek­retær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

SV manglet et klart budskap om hvorfor folk skulle stemme på dem, og Palestina-ul­ti­ma­tumet var «nært umulig å få gjen­nom­slag for», heter det i partiets havari­rap­port.

Freds­pri­sen: Matlary mener Nobel­ko­mi­teen har rene hender

Ikke skremt av USA: «Markedene chiller»

– Det er Ap som må skjerpe seg, sier Linn Stalsberg

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstre­sida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, krimi­na­litet og inn­vand­ring.

Årets tv-pinnekjøtt blir Wenche Andersens siste

Lego er puslespill for late folk, ifølge «byggmester» Joakim Wang.

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

Sokneprest Leif Olav Bremer mener vi må tilgi kronprinsessa.

Glem USA og Grønland. Det er grisevelferd som er blitt den største og mest betente saken før folketingsvalget i Danmark.

Å tro på regimeskifte i Iran er dummere enn å tro på julenissen, mener forsker Hilde Henriksen Waage

Nyorientering

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyrepopulisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

EU er ikke svaret når man skal bygge opp en europeisk forsvarsevne uten USA, mener Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomité.

Senterungdommens Nils Forren ber moderpartiet vurdere kutt i sykelønna. – Fraværet er for høyt, sier han.

Norge har de siste årene gitt USA «uhindret tilgang» til økt militært nærvær i Norge. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) står fast på at det var en god idé.

SV manglet et klart budskap om hvorfor folk skulle stemme på dem, og Palestina-ultimatumet var «nært umulig å få gjennomslag for», heter det i partiets havarirapport.

Fredsprisen: Matlary mener Nobelkomiteen har rene hender

Ap-nestleder Tonje Brenna mener partiene på venstresida er i utakt med folk flest i spørsmål om klima, kriminalitet og innvandring.