Jonas Henmo

#fff

#000

Norge befinner seg i en knipe. Satt på spissen består den i at når året er omme, må Norge ha funnet en måte å kutte 36,4 millioner tonn CO₂.

For å sette det i perspektiv: Det er om lag to tredjedeler av Norges totale utslipp, og godt over ti ganger så mye utslipp som Norge kuttet i fjor.

– Dette er en tikkende klimabombe og er fullstendig absurd. Det er så stort at uansett hva du gjør i norsk klimapolitikk, vil du ikke kunne dekke det opp, sier Marit Arnstad, Senterpartiets parlamentariske leder og energipolitiske talsperson.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er langt på vei enig med henne.

– Arnstad har helt rett i at underskuddet vi får her er krevende å håndtere. Det har Norge kommunisert til EU flere ganger, vi jobber tett med andre land som er i samme situasjon, sier han.

Knipa har oppstått på grunn av måten EU teller opptak av CO₂ i skog. Dette slår dårlig ut for Norge som i 2019 inngikk en klimaavtale med EU. I avtalen forplikter Norge seg til å samarbeide med EU om å oppfylle klimamålene under Parisavtalen.

Som en del av avtalen ble Norge med i EUs regelverk for skog og arealbruk. Dette kalles LULUCF («land use, land use change and forestry»).

På Stortinget var det kun Senterpartiet som stemte mot avtalen i 2019. Alle andre partier stemte for.

Jeg tror systemet kommer til å kollapse.

En tikkende klimabombe

Flere piler peker i feil retning for Senterpartiet, som sparket i gang landsmøtet i Haugesund i går. Ikke bare faller partiet fortsatt på meningsmålingene etter det gikk ut av regjeringen – det mister også stadig flere medlemmer.

Sp hadde 15.722 betalende medlemmer ved starten av året. Det er en nedgang på hele 2000 medlemmer fra i fjor, da tallet var 17.703.

«Naturlig avgang, dyrtid og reaksjoner på ulike kompromiss i regjering» oppgis som årsaker i partiets årsmelding.

Ser man på utviklingen litt lenger tilbake i tid, blir bildet enda dystrere.

Ved stortingsvalget i 2021 fløy Sp og leder Trygve Slagsvold Vedum høyt. Resultatet endte på 13,5 prosent og Vedum tok Sp inn i regjering med Ap. I ryggen hadde han 20.261 partimedlemmer.

Siden da har altså én av fem av medlemmene forsvunnet, og et snitt av meningsmålingene viser en oppslutning på 4,9 prosent.

Nå håper Vedum og Sp at en kommende EU-kamp kan redde dem. For ingen som var vitne til første dag av Senterpartiets landsmøte i går kan være i tvil: Motstand mot norsk EU-medlemskap er Senterpartiets desiderte hovedsak i høstens stortingsvalg.

– Norge skal aldri, aldri inn i EU, og Sp er garantisten for det, sa Vedum til en jublende landsmøtesal.

Sp satser alt på nei til EU

Tom Henning Bratlie

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Norge har i dag totalt 17 strømkabler til sju ulike land. Påkoplingen til det europeiske strømmarkedet gjør at norske strømkunder smittes av prisene på kontinentet, som de siste årene har vært svingende og tidvis skyhøye. Det til tross for at Norge har kraftoverskudd.

Situasjonen har skapt stor misnøyde i befolkningen. Flere partier, som Arbeiderpartiet, lover å ikke bygge nye utenlandskabler, og å skrote to av kablene til Danmark når de går ut på dato.

Miljøpartiet De Grønne er av en helt annen oppfatning. De mener det er behov for å øke kraftutvekslingen og bygge enda flere utenlandskabler i årene som kommer.

– Jeg tror det kommer til å bli nødvendig, sier MDG-nestleder Ingrid Liland.

– Det viktige nå er å få omstilt oss bort fra fossil energi og sikre energiforsyning i både Norge og nabolandene våre. Da er kraftutveksling avgjørende for å få brukt ressursene på best mulig måte, og flere utenlandskabler vil bidra til det.

Liland leder programkomiteen i MDG. Hun har foreslått et punkt i det nye stortingsprogrammet om at MDG vil «beholde, fornye og øke antallet mellomlandsforbindelser».

Liland mener det er særlig behov for nye kabler nord i landet.

Vil bygge strøm­kabler i nord

MDG-profil tar nestleder-kampen: – Bør kunne velge et grepa kvinnfolk

Det er duket for kampvotering på MDGs landsmøte i mai om hvem som skal bli partiets nye nestleder. Valgkomiteen har tidligere pekt ut fem aktuelle navn til vervet.

Nå varsler Sigrid Zurbuchen Heiberg, nylig avgått leder av partiets største fylkeslag, Oslo MDG, at hun tar kampen.

– Valgkomiteen vurderer fem mannlige kandidater. De er bra folk alle sammen, men jeg synes partiet bør kunne velge et grepa kvinnfolk og. Jeg har en erfaring og en plan for partiet som jeg tror vil være til det beste, sier Heiberg.

Heiberg er første vararepresentant på Stortinget for Oslo MDG denne perioden. Hun møter for tida fast for avtroppende nestleder Lan Marie Berg, som er sykemeldt og skal gi seg i politikken etter MDGs landsmøte.

De fem navnene valgkomiteen har pekt ut som mulige erstattere for Berg, er Tore Dyrendahl, Kristoffer Robin Haug, Rauand Ismail, Jonas Nilsen og Jonas Ali Ghanizadeh. 28. mars skal komiteen innstille på én av dem.

Heiberg mener partiet heller bør velge henne. I tillegg til å gjøre seg kjent som leder av MDGs Oslo-lag har hun tidligere sittet i arbeidsutvalget til Nei til EU og vært leder for Ungdom mot EU. I 2023 fortalte hun til Klassekampen at hun har endret standpunkt og blitt for norsk EU-medlemskap.

Hun sier det er kampen mot høyrepopulisme og for klimahandling som motiverer henne til å ville bli nestleder.

– Vi er inne i det varmeste tiåret noensinne. Hver eneste måned settes ny rekord. Samtidig har vi en høyreside som går til angrep på klima- og naturpolitikken. Nå seinest da Høyres landsmøte gikk inn for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og Frp vil legge ned all klimapolitikk. Dette må vi kjempe mot.

Jeg tror veldig mange har et feilaktig bilde av MDG.

Tar kampen om å bli MDG-nestleder

Vedum: Sp har ikke hastverk med å komme tilbake i regjering

– Det er ikke et mål i seg selv å komme tilbake i regjering. Det er i så fall et middel for å få gjennomslag. Det viktige for oss er sakene, og da kan vi også bruke Stortinget som en plattform, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Han holder på med forberedelser til Sps landsmøte neste helg. Det er gått to måneder siden partiet gikk ut av regjeringen på grunn av uenighet med Ap om energipolitikken.

Vedum minner om at diskusjonen om hvor tett integrert Norge skal samarbeide med EU på energifeltet, er langt fra over.

– I bunn og grunn handler dette om hvem i samfunnet som skal ha makt. Ideen om at norsk energipolitikk blir bedre og bedre hvis vi flytter beslutninger til Brussel, er jeg grunnleggende uenig i. For oss er det utrolig viktig å stoppe at vi blir gradvis mer og mer med i EUs energiunion, sier han.

– Her har Ap en annen historiefortelling. Finnes det en måte dere kan finne sammen med dem og gå i regjering på nytt, hvis det blir rødgrønt flertall til høsten?

– Hvis spørsmålet er om vi kan komme tilbake i regjering med Ap på et eller annet tidspunkt, så er svaret ja. Men vi har det ikke travelt med det. Det viktigste for oss er gjennomslag for sakene, og da kan vi også bruke Stortinget.

En måte Sp kan bruke Stortinget på, er å danne flertall med de andre partiene som er mot EUs fjerde energimarkedspakke. Her er Vedum klar for å finne sammen med partier til både høyre og venstre for seg.

Vi kommer til å være krystallklare på styring av energi­politikken.

Gir ingen garanti til Støre

Skal Audun Lysbakken bli venstresidas Wolfgang Wee?

– Nei, det tviler jeg på. Men forhåpentligvis blir det en god podkast. Den er født ut av en følelse av at det skjer så vanvittig mye rundt oss i verden, som vi trenger å lete etter sammenhenger i og skjerpe vår forståelse av, sier han.

I dag kommer første episode av Lysbakkens nye pratepodkast «Skjebnetid» på Manifest Media. Framveksten av ytre høyre rundt i verden skal være et gjennomgangstema.

– Målet er å bidra til en forståelse av dette. Det jeg vil kalle en moderne antifascisme, sier Lysbakken.

Den tidligere SV-lederen er ikke helt fersk i lydgamet. Han har tidligere drevet «Lysbakken og Lahlum» sammen med historiker og SV-er Hans Olav Lahlum. Det begynner å bli en stund siden de ga seg.

Lysbakken hadde egentlig ingen nye podkastplaner, men Donald Trumps andre presidentperiode og det geopolitiske kaoset i verden fikk ham til å kaste seg rundt.

– Egentlig håper jeg å nå ganske bredt ut. Både folk på venstresida, bekymrede høyrefolk og alle andre som er nysgjerrige på å se sammenhengen i det som ofte ser ut som et kaos.

Vi lever i en brytningstid der det ikke er gitt hvilken vei ting skal gå.

Lysbakken starter podkast

Bjørn S. Kristiansen

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt, og med det øker interessen for valgomater på internett. NRK, TV2, VG og Dagbladet tilbyr alle partivelgere som skal hjelpe folk å finne ut hvilket parti de er mest enige med.

De har imidlertid en konkurrent: På søkemotorer som Google og Bing dukker nettsida «valgomaten.net» opp som en av de aller øverste forslagene for velgere på jakt etter en pekepinn på hvilket parti de skal stemme.

– Vi har veldig høy SEO (søkemotoroptimalisering. journ.anm.). Vi kommer høyt opp på ord som «valg», «valgomat» og «2025», sier Thomas Rolén, som står bak prosjektet.

Han forteller at de er en gjeng på tre stykker som driver valgomaten, og at ingen av dem har noen politiske bindinger.

– Vi er veldig faktaorienterte og er opptatt av å være nøytrale. Vi gjør dette som en tjeneste til demokratiet. Hvis demokratiet har vunnet, så har jeg vunnet, sier Rolén.

Flere ting skiller nettsida fra andre valgomater. For det første er det en betalt tjeneste og koster 50 kroner. For det andre byr den på en rekke ukonvensjonelle og fullstendig feilaktige definisjoner av de politiske partienes ideologi og ståsteder.

Dersom du klikker deg inn på valgomaten.net, vil du møte alt fra vanlige spørsmål om norsk politikk til ulike faktafeil og påstander som grenser mot det konspiratoriske. For eksempel står det at stiftelsen World Economic Forum jobber for kommunisme, mens globalisme defineres som en ideologi med koplinger til romertiden og Hitler. Russlands angrepskrig i Ukraina omtales som en «proxy-krig».

Videre kategoriseres partiet Høyre som et populistisk parti, Senterpartiet som tilhørende på venstresida, og Ap, Høyre, Miljøpartiet De Grønne plasseres alle i kategorien «Globalisme, ja til EU og verdensmakt».

Hvis demo­kratiet har vunnet, så har jeg vunnet.

Vill vest i valgomat-­verden

Unge krefter i Høyre klar for motkamp om oljeboring i Lofoten

Den årelange diskusjonen om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke over.

På Høyres landsmøte i ­helga skal partiet diskutere om havområdene skal utredes og eventuelt åpnes for ­olje- og gassvirksomhet, eller ikke.

De som kjemper imot, er Høyres ungdomsorganisasjon og fylkeslag i Akershus. Det er også mulig de får følge av politikere i Nordland, som er bekymret for fiskebestanden i områdene.

– Det virker som den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden har gjort Høyre stressa, og man kaster seg etter alt av olje og gass man kan få tak i. Men disse områdene er helt unike. Vi må klare å ta rasjonelle valg og lytte til faglige råd, selv om verden er usikker, sier Mikkel Lindøe, leder i Bærum Unge Høyre.

Høyre har vært for å konsekvensutrede områdene lenge. Dette har imidlertid ikke skjedd, både fordi ulike stortingsflertall har vært imot, og fordi KrF og Venstre har stilt vern av områdene som krav i borgerlige regjeringssamarbeid. Sist dette skjedde var i 2020.

Men programkomiteen i Høyre ønsker ikke varig vern. I utkastet til partiets nye partiprogram står det at olje- og gassfeltet Nordland VI utenfor Lofoten skal konsekvensutredes «med sikte på gjenåpning».

Videre går programkomiteen inn for å konsekvensutrede to andre felt ved navn Nordland VII utenfor Vesterålen og Troms II utenfor Senja. Her understrekes det at man skal «særlig vurdere konsekvensene for biologisk mangfold og sårbare økosystemer».

Høyre-nestleder Henrik Asheim har ledet programkomiteen. Han mener tida vi lever i, gjør at det er riktig å se på områdene på nytt.

Lovese er helt unikt i ­verdenssammenheng.

Intern oljekamp i Høyre

Aleksander Åsnes

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revolusjonært alternativ

Gruppa Internasjonale sosialister (IS) har bestemt seg for å kollektivt melde seg ut av partiet Raudt.

Mariette Lobo er talsperson for gruppa og var fram til for to veker sidan sentralstyremedlem i Raudt.

No seier ho at det ikkje lenger er mogleg å halde fram i partiet.

Det er særleg det at Raudt har støtta forsvarsforliket på Stortinget som er utløysande, seier ho.

– Rommet for usemje har vorte for lite i Raudt, særleg dei siste to åra. Støtta til forsvarsforliket og den store opprustinga var dropen som fekk det til å renne over. Opprusting er livsfarleg, og vi tenkjer at eit sosialistisk parti skal kjempe mot opprusting, og ikkje for, seier Lobo.

– Kor mange er de som no melder dykk ut no?

– Det kan eg ikkje seie nøyaktig, men eg kan seie at det er mange folk som kjem på arrangementa våre. Dette er ikkje ein utmeldingskampanje, men eit forsøk på å byggje eit revolusjonært alternativ. På 80- og 90-talet var IS ein organisasjon med stor påverknad på venstresida, men sidan 2007 har vi brukt kreftene på å byggje partiet Raudt. Vi håpar framleis å vere ei støtte for kameratar som blir verande i partiet.

Lobo har vore ein del av leiinga i Raudt i ti år som sentralstyremedlem. Også Linda Forsvik, som fram til nyleg var fylkesleiar i Nordland Raudt, er blant dei som er open om at ho går ut av partiet. IS var ein av aktørane som stifta Raudt i 2007, dei andre var Arbeidernes kommunistparti, Raud valallianse og Raud ungdom.

Melder seg ut av Raudt

En global handelskrig er under oppseiling som følge av amerikanske tollsatser. Det bekymrer mange, men man skal aldri la en god krise gå til spille, ifølge Winston Churchill.

SVs Kari Elisabeth Kaski mener systemet som vi kjenner det, vakler, og at Norge og Europa må bruke muligheten til å rett og slett innføre en ny verdensorden.

– Jeg er veldig redd for at vi blir systemforsvarere. Det er en naturlig reaksjon når vi får en handelskrig som preges av kaos og usikkerhet, men når det kommer til den gjeldende handelspolitikken, så er den årsaken til uføret vi står i akkurat nå, sier Kaski.

Frihandelskapitalismen som ble utviklet på 90-tallet, blant annet ved opprettelsen av Verdens handelsorganisasjon i 1994, har beriket noen få på bekostning av mange, mener SVs tidligere finanspolitiske talsperson.

– Derfor mener jeg det vi ser nå, er en handels- og klassekrig – ikke mellom land, men mellom noen veldig rike enkeltindivider i ulike land, mot arbeiderklassen.

I dag kommer næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til Stortinget for å redegjøre om handelskrigen og hvordan Norge skal posisjonere seg. Det er SV som har bedt om redegjørelsen.

Kaski frykter Ap vil innta en systemtro posisjon i møte med Trump og vil bevare ting som det var. Det mener hun vil være en feilslutning. I stedet vil hun ha flere radikale grep.

– Vi må bruke krefter som ligger i Europa, til å knytte tettere bånd til land i sør og få på plass frihandelsavtaler som er tuftet på et annet fundament enn i dag. De må ta opp i seg folkestyre, selvproduksjon av mat, miljøhensyn, arbeiderrettigheter og omfordeling.

Vil endre verden

Anna Krokene

Anniken C. Mohr

Dr. Dropin-sjef sammenlikner regjeringen med Sovjetunionen.

Før jul i fjor la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) et nytt forslag ut på høring. Med en godkjenningsordning av private virksomheter vil regjeringen sikre at det er nok folk på jobb i det offentlige helsevesenet.

Kristoffer Ingebrigtsen, daglig leder i Dr. Dropin, er uroet for at færre private aktører vil slippe gjennom nåløyet.

– Det er i praksis et næringsforbud som går utover pasienten. Helsepersonell fratas rettigheten til å velge hvor de vil jobbe, og det blir mindre konkurranse om ansatte, sier han.

Ingebrigtsen mener at forslaget likner en løsning fra Sovjetunionen.

– Staten vil bestemme hvem som får lov til å gjøre hva, hvor, og når, sier han.

Dr. Dropin-sjefen frykter at det kan føre til mindre innovasjon i helsesektoren. Den bekymringen deler lege Ai Phi Thuy Ho. Til vanlig jobber hun ved sjukehuset Kalnes i Østfold, men jobber også ekstra som videolege i Dr. Dropin.

– I årene jeg har jobbet i det offentlige, har jeg hatt en del idéer for hvordan vi skal forbedre systemet, men det er et tydelig hierarki på sjukehus, og idéene har ikke blitt tatt imot, sier hun.

Det førte til slutt at hun etablerte sitt eget selskap, der hun holder nettkurs for helsepersonell i ultralyd av ulike organer. Å etablere seg med egen privat praksis kan bli vanskeligere med en godkjenningsordning, frykter hun.

Det handler om å få mest mulig helse ut av hver krone.

– Det er i praksis et næringsforbud

Den forsvarspolitiske motstanden uteble på SVs landsmøte.

De store diskusjonene på SVs landsmøte i helga var blant annet EØS-avtalen og kraftpolitikk.

Langt mindre debatt var det rundt at partiet, som ble stiftet «for fred og nedrustning» og motstand mot Nato, har stilt seg bak en plan for kraftig opprustning av det norske forsvaret det neste tiåret.

– Jeg er forferdelig lei meg, sier Gro Standnes.

Klassekampen møter henne utenfor landsmøtesalen, der hun sitter og deler ut flygeblader for fredsarbeid. Standnes er en 80 år gammel fredsaktivist som meldte seg inn i SF, SVs forløper, i 1962. Hun har på en blå refleksvest med trykk av en stor, hvit fredsdue. Rundt halsen har hun et kjede med fredssymbolet.

Hun var blant mindretallet som stemte imot da SV i 2023 skrotet sitt 50 år gamle standpunkt om å ville melde Norge ut av Nato. Nå mener hun både Nato-­kritikken og atomvåpen-motstanden har blitt ytterligere utvannet i partiet.

At SV også nå har stilt seg bak forsvarsforliket i Stortinget, som innebærer at det skal brukes 611 milliarder kroner mer på Forsvaret de neste tolv årene, mener hun er en gedigen tabbe.

– Jeg følte jeg var med i et parti som ivaretok fredsbevegelsens saker. Nå ser jeg at det dessverre ikke er sånn lenger. Ikke uforbeholdent, sånn som det var før, sier Standnes.

Russlands angrepskrig i Ukraina og Donald Trumps uttalelser om Nato har satt full fart på opprustningen i hele Europa, inkludert Norge. Det er brei enighet om dette på Stortinget – fra Rødt til Frp.

Folk erkjenner at det har vært et linjeskifte.

Stilnet fredsfløyen i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter. 

Inntil nylig har Fremskrittspartiet vært det eneste partiet som vil tillate aktiv dødshjelp i Norge. Det endret seg da Venstres landsmøte forrige helg vedtok å utrede aktiv dødshjelp, også kalt selvbestemt assistert livsavslutning.

Nå kan SV følge etter. Et betydelig mindretall i partiets landsstyre vil ha inn i SVs program at det skal «nedsettes en kommisjon for å vurdere assistert selvbestemt livsavslutning». Et flertall i programkomiteen har avvist forslaget, mens et mindretall støtter det.

– Jeg mener at det bør være opp til den enkelte å kunne definere hva som er en verdig avslutning på livet. Det skal verken helsepersonell ­eller andre kunne definere for deg, sier Heming Olaussen.

Han er leder i Vestfold SV, leder i SVs EU/EØS-utvalg og tidligere mangeårig leder i Nei til EU.

Olaussen er blant dem som vil at SV skal snu i saken. På SVs landsmøte i 2021 holdt det på å skje. Den gangen sa et knapt flertall – 73 mot 69 stemmer – nei til å utrede aktiv ­dødshjelp i Norge. Det ligger an til å bli jevnt også denne gangen.

– I den norske debatten er det mange som ikke setter seg inn i de ulike alternativene som nå er i forskjellige land. Mitt poeng er: La oss få en kommisjon som går ordentlig gjennom dette, sier Olaussen.

Partisekretær Audun Herning er også blant dem som vil utrede ordningen:

– Jeg synes det er gode argumenter for hvorfor man bør utrede dette. Debatten er preget av mye følelser og litt for lite fakta, sier han.

Det bør være opp til den enkelte å kunne definere hva som er en verdig avslutning på livet.

Ny dødshjelpdebatt i SV

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Regjeringa som bestod av Arbeidarpartiet og Senterpartiet, rauk på grunn av tre EU-direktiv. Det mest kontroversielle av dei var det som heiter fornybardirektivet av 2018.

Fram til no har Arbeidarpartiet vore uklare på kva som skal skje vidare, men energiminister Terje Aasland røper at planen også er å innføre det endå meir kontroversielle fornybardirektivet av 2023.

«Ja, hensikten er jo det. Vi ønsker å implementere det regelverket som ligger i EU», sa Aasland i Europautvalet førre veke. Det er Stortingets organ for konsultasjon med regjeringa om EU og EØS.

Til Klassekampen stadfestar Aasland dette.

– Ja, det er riktig. No dreier det seg om at vi skal innføre 2018-direktivet, og så må vi ha ein skikkeleg prosess på 2023-direktivet.

– Er du samd med kritikarane i at 2023-direktivet inneber å gje frå seg endå meir suverenitet over straummarknaden?

– Nei, fornybardirektivet handlar om å sameine norsk lov med Europa, men ikkje om å gje frå seg kontroll.

Parlamentarisk leiar i Senterpartiet Marit Arnstad seier at dette er akkurat det dei har frykta.

Stadfestar ny verkebyll

I forkant av forrige stortingsvalg, gjorde SV et historisk vedtak: De lot det være opp til de rundt 16.000 medlemmene i partiet å bestemme om SV skulle gå i regjering eller ikke.

Nå foreslår SVs ungdomsorganisasjon at det samme prinsippet skal gjelde i årets valg.

– Det er en god kontrollmekanisme at når Kirsti Bergstø sitter i forhandlinger, vet hun at hun må oppnå et best mulig resultat å legge fram for medlemmene etterpå, sier Jack Schønberg, sentralstyremedlem og internasjonal leder i Sosialistisk Ungdom (SU).

Forslaget om uravstemning om SVs regjeringsdeltakelse har SU sendt inn til behandling på SVs landsmøte til helga. De tror det er gode sjanser for gjennomslag. Schønberg understreker at han og SU har full tillit til partiledelsen.

– Men jeg mener at vi, som et sosialistisk parti, hele tida må jobbe for mer demokratisk styring.

SVs vedtak om uravstemning før valget i 2021, som ble gjort i SVs landsstyre, fikk kritikk av særlig Senterpartiet den gangen. Det ble imidlertid aldri aktuelt: SV trakk seg fra regjeringsforhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Hurdal før det ble aktuelt med noen uravstemning blant medlemmene.

Per dags dato er mye uklart på rødgrønn side i politikken, og det er langt fra sikkert at det blir rødgrønt flertall i årets valg.

Men om det skjer, kan et mulig utfall av SVs uravstemning se slik ut: Det blir rødgrønt flertall i stortingsvalget. SV deltar i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet, kanskje også Senterpartiet. Partiledelsen tar så resultatet fra forhandlingene ut til medlemsmassen. Men den deler ikke partiledelsens begeistring og vender dem tommelen ned.

Som et sosialistisk parti må vi hele tida jobbe for mer demokratisk styring.

Gir medlemmene makta

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun. 

– Donald Trump og JD Vance fikk hele verden til å måpe da de skjelte ut Volodymyr Zelenskyj foran kamera forrige uke. Hvordan reagerte du da du så det?

– Med sjokk. Jeg klarte ikke se helt til slutten. Etter å ha vært i denne krigen i mer enn tre år – elleve hvis du teller hele perioden – er det vanskelig på et emosjonelt nivå for alle oss ukrainere å høre Vance si at vi «ikke ønsker fred». Den samme dagen hadde jeg fått vite at en venn hadde mistet sønnen sin på frontlinja. Den andre sønnen mistet han i juni 2022. Hvordan kan Vance si at vi ikke vil ha fred? Ingen vil ha fred mer enn oss. Men vi må forsikre oss om at dette ikke kan skje igjen. Alt som har skjedd etter møtet, peker mot at dette var planlagt fra Trumps side. Han skal stoppe krigen ved å frarøve oss muligheten til å forsvare oss.

– USA har nå stanset all militærhjelp til Ukraina. Onsdag sa CIA-direktøren at all amerikansk etterretningsdeling til Ukraina også er stanset. Hvordan blir forholdet mellom Ukraina og USA framover?

– Dette får akutte konsekvenser. Særlig etterretningen. Vi har våpen på lager og håper andre allierte kan hjelpe oss med å dekke inn mye av bortfallet. Men etterretningsdelen er kritisk. Kun amerikanerne har etterretningskapasiteter i den størrelsen. Uten amerikansk etterretning, kommer det til å bli mye vanskeligere – om ikke umulig – å treffe store, militære mål på russisk side. Det er også personlig for meg: Mannen min er på frontlinja, og dette øker risikoen for livet hans. Likevel prøver jeg å tenke strategisk. Vi vil ikke slå opp med USA. Skjer det, vinner Putin. Så selv om vi er fornærmet og sinte nå, så må vi fortsette å jobbe med forholdet til USA.

– Det er åpenbart at Trump er på jakt etter en form for avtale, og den ser ut til å bli langt fra perfekt, sett med ukrainske øyne. Hvordan bør Zelenskyj navigere dette? Er det avgjørende å finne en enighet med USA, eller skal han sette hardt mot hardt og risikere at USA trekker all støtte, uten noen avtale?

– Vel, nå har vi jo mistet all støtte fra USA. Forholdet er på et bunnpunkt. Zelenskyj sier at vi er klare for samtaler, men problemet er at det er veldig lite informasjon om hva slags avtale Trump ser for seg. Er det bare mineralavtalen? Den gir oss ingenting, den bare tar noe fra oss. Som enhver god avtalemaker vet, må det to sider til for få noe. Det Trump har gjort nå, er å ta bort det vi allerede hadde, altså militærstøtta, for så å si: Godta det dere ikke ville godta for en uke siden. Det er definitivt ikke sånn venner og allierte oppfører seg, men det er sånn virkeligheten er nå.

– Elon Musk og Trump har kjørt en kampanje mot Zelenskyj på sosiale medier, der de kritiserer ham for å være en upopulær diktator som «nekter å avholde valg». Er noen i Ukraina som ønsker at det skal utlyses presidentvalg nå?

– Nei, og det sier jeg som opposisjonspolitiker. Jeg er ikke i presidentens parti og er uenig med ham i mange saker. Men ingen i parlamentet sier at vi har en illegitim president, og ingen ønsker at vi skal utlyse valg nå. Det står rett fram i grunnloven vår: Du kan ikke ha valg under krigslov. Det har stått der siden lenge før Zelenskyj ble president, og det gir fullstendig mening.

Ingen ønsker at vi skal utlyse valg nå.

Angrep fra alle kanter

Har regjeringen i Norge for lite makt? Ja, mener Høyre og Arbeiderpartiet, som nå foreslår å gjøre store endringer i budsjettprosessene på Stortinget.

Ifølge Høyres Jan Tore Sanner har det foregått en maktforskyvning fra regjering til storting i seinere år. Budsjettforhandlingene trekker ut i tid, og det brukes for mye penger, mener han.

Han vil derfor gi partiet eller partiene som sitter i en mindretallsregjering, bedre kort på hånda.

Konkret er forslaget at dersom en mindretallsregjerings forslag til statsbudsjett ikke får flertall på Stortinget, kan det settes opp mot budsjettforslaget som har nest flest stemmer. Deretter tvinges Stortinget til å stemme på ett av forslagene.

Altså: Dersom Ap i regjering ikke hadde klart å få flertall for sitt budsjett, kunne de tvunget partiene på Stortinget til å stemme for enten deres eller Høyres budsjett.

Ap og stortingsrepresentant Eigil Knutsen støtter Høyre i saken.

– Det er jo åpenbart at et verktøy som dette vil styrke makta i budsjettprosessene til partiene som sitter med regjeringsansvar, vedgår han.

Forslaget er behandlet av Stortingets reglementskomité og sendt videre til presidentskapet. Det skal stemmes over på Stortinget en gang før sommeren.

I beste fall er dette dårlig gjennomtenkt.

Mindre makt i denne sal

Motstand mot EØS-avtala har vore ei viktig sak for SV lenge, og i forslaget til nytt partiprogram er det framleis det. Fleire fylkeslag vil likevel gjere noko med det, og foreslår å fjerne motstanden mot EØS.

Førstekandidat for SV i Nordland Christian Torset seier at det er fordi situasjonen i verda no er så kaotisk.

– No er det klokt med borgfred. No må vi berre stå samla med dei landa som har demokrati. Vi må kjempe for fridom og demokrati, og ikkje køyre ut i ukjent terreng, seier han.

Torset er ein svoren nei-mann, men no vil han likevel ikkje at partiet hans skal jobbe for å melde Noreg ut av EØS.

– Eg har alltid vore nei-mann. Både nei til EU og nei til EØS. Eg har sete i sentralstyret til Nei til EU i seks år. Eg har ofte ytra meg sterkt imot EØS, men no har verdssituasjonen endra seg, seier han.

– Situasjonen er også den at ytre høgre er på framvekst, mange stader i Europa, og det er ein del av bildet. Vi kan i den her situasjonen etter mi meining ikkje prioritere den kampen som gjeld EØS-kamp.

Også Oslo SV foreslår å stryke punktet om EØS-utmelding frå partiprogrammet, og Steinar Heldal fortel at det er fordi det passar dårleg å jopbbe for det no.

– Det handlar berre om kva vi skal prioritere i den komande stortingsperioden. Vårt prinsipielle standpunkt rundt EU og EØS ligg framleis fast i prinsipprogrammet. Det store fleirtalet i Oslo SV tenkjer nok at hendingane den siste tida gjer at det likevel ikkje er rett å prioritere å jobbe mot EØS no, seier Heldal.

Det er naivt å late som at handelspolitikk ikkje har noko med tryggingspolitikk å gjere.

Krefter i SV snur om EØS

I avisa 1. mars tok jeg et oppgjør med uttrykket «å stå opp for». Det har irritert meg lenge, men nå som verden går av hengslene, går det faktisk ikke en dag uten at noen skal «stå opp for» et eller annet viktig, enten det er Ukraina, Europa eller demokratiet. I stedet for denne anglisismen («stand up for»), hvorfor kan vi ikke bruke de langt mer presise «forsvare» eller «kjempe for»?

 bekreftelse fra Språkrådet på at de er enige med meg. Statens språkorgan har gjort et dypsøk, og finner, ikke overraskende, at i eldre tekster betyr det «å stå opp for» helt konkret å reise seg for. Det kan også vise til det Jesus gjorde for menneskene (han sto opp for oss). Språkrådet slår fast at «å stå opp for» var langt fra vanlig språkbruk før, og at det ikke kan være tvil om at den økte bruken i seinere år har med påvirkning fra engelsk å gjøre. Fra rundt år 2005 har bruken av uttrykket skutt fart.

 pessimistisk med at det nok er umulig å få bukt med uttrykket. I likhet med mange andre anglisismer er det blitt så vanlig og festet seg så godt fast i dagligtalen, at det rett og slett har kommet for å bli. «Vi vil likevel anbefale bruk av synonymer når noen spør, for det er flere som irriterer seg over den motepregede bruken av disse frasene», skriver Språkrådet.

 viktigere ting enn dette? Sikkert, men vi må leve livene våre selv når verden står i brann, og det inkluderer å røkte språket.

Stå opp 2

I sommar gjorde Stortinget eit historisk vedtak der alle partia vart samde om ein massiv auke i kor mykje pengar vi skal bruke på forsvar dei neste elleve åra.

No er europeiske statsleiarar usikre på kor mykje dei eigentleg kan stole på USA.

Forsvarspolitisk talsperson i Høgre Hårek Elvenes seier at denne uvissa gjer det naudsynt å byggje opp det norske forsvaret endå meir, og at det betyr å gjere meir enn det som nyleg var bestemt i langtidsplanen.

– På kort sikt er det viktigaste å sikre at vi har nok ammunisjon, personell og drivstoff i dei strukturane vi allereie har. På litt lengre sikt kan det måtte bety å byggje opp ein større struktur. Det kan bety fleire avdelingar i hæren og fleire luftvernsystem, for å bruke to døme, seier Elvenes.

Han understrekar at ei slikk opptrapping lyt skje i samråd med Forsvaret, og at det difor er for tidleg å bli for konkret på korleis ei ny opprusting skal sjå ut.

Jonas Henmo

Artikler

Et gigantisk klimaproblem har gjort at Marit Arnstad har ombestemt seg. Nå vil hun ikke lenger telle med skogen i Norges klimamål.

På fire år har Senterpartiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Tar kampen om å bli MDG-nestleder

Vedum: Sp har ikke hastverk med å komme tilbake i regjering

Den tidligere SV-lederen skal ta for seg Donald Trump, Vladimir Putin og «alt det vanvittige som skjer rundt oss».

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Intern oljekamp i Høyre

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revolusjonært alternativ

Donald Trumps kaos muliggjør en ny og mer rettferdig handelspolitikk, mener Kari Elisabeth Kaski.

Dr. Dropin-sjef sammenlikner regjeringen med Sovjetunionen.

Stilnet fredsfløyen i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Sosialistisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til partimedlemmene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Angrep fra alle kanter

Høyre og Ap foreslår et kontroversielt grep som gir regjeringen mer makt i forhandlinger om statsbudsjettet.

Uroa rundt Donald Trump gjer at fleire fylkeslag i SV vil at landsmøtet skal skrote motstanden mot EØS-avtala.

Stå opp 2

Krev nytt forsvarsforlik

Rødt-lederen vant kampen om forsvarsforliket. Nå blir det omkamp.

Stå opp

Eirik Svensson ville unngå et «white saviour»-narrativ i sin nye film. – Det som betyr noe, er de menneskelige historiene.

Strekker ut en hånd til Støre

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdenspolitiske vinner.

Fem unge menn er videre til finalen i kampen om å bli ny nestleder i MDG.

Mens Trumps Ukraina-politikk demper begeistringen til Christian Tybring-Gjedde, hyller Carl I. Hagen visepresidentens Munchen-tale.

Et gigantisk klima­pro­blem har gjort at Marit Arnstad har ombestemt seg. Nå vil hun ikke lenger telle med skogen i Norges klimamål.

På fire år har Senter­par­tiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraft­kab­ler til utlandet, mener MDG.

Tar kampen om å bli MDG-nestleder

Vedum: Sp har ikke hastverk med å komme tilbake i regjering

Den tidligere SV-lederen skal ta for seg Donald Trump, Vladimir Putin og «alt det vanvittige som skjer rundt oss».

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperre­gren­sa.

Intern oljekamp i Høyre

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revo­lu­sjonært alternativ

Donald Trumps kaos muliggjør en ny og mer rettferdig handels­po­li­tikk, mener Kari Elisabeth Kaski.

Dr. Dropin-sjef sammen­likner regje­ringen med Sovjet­unionen.

Stilnet freds­fløy­en i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindre­tal­let i SV som vil følge etter.

Ap vil innføre nok eit kontro­ver­sielt forny­bar­di­rektiv.

Sosia­listisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til parti­med­lem­mene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Angrep fra alle kanter

Høyre og Ap foreslår et kontro­ver­sielt grep som gir regje­ringen mer makt i forhand­linger om stats­bud­sjettet.

Uroa rundt Donald Trump gjer at fleire fylkeslag i SV vil at landsmøtet skal skrote motstanden mot EØS-avtala.

Stå opp 2

Krev nytt forsvars­forlik

Rødt-lederen vant kampen om forsvars­for­liket. Nå blir det omkamp.

Stå opp

Eirik Svensson ville unngå et «white saviour»-narrativ i sin nye film. – Det som betyr noe, er de mennes­ke­lige historiene.

Strekker ut en hånd til Støre

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdens­po­li­tiske vinner.

Fem unge menn er videre til finalen i kampen om å bli ny nestleder i MDG.

Mens Trumps Ukraina-politikk demper begeist­ringen til Christian Tybring-Gjedde, hyller Carl I. Hagen visepre­si­dentens Munchen-tale.

Et gigantisk klimaproblem har gjort at Marit Arnstad har ombestemt seg. Nå vil hun ikke lenger telle med skogen i Norges klimamål.

På fire år har Senterpartiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revolusjonært alternativ

Donald Trumps kaos muliggjør en ny og mer rettferdig handelspolitikk, mener Kari Elisabeth Kaski.

Dr. Dropin-sjef sammenlikner regjeringen med Sovjetunionen.

Stilnet fredsfløyen i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Sosialistisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til partimedlemmene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Høyre og Ap foreslår et kontroversielt grep som gir regjeringen mer makt i forhandlinger om statsbudsjettet.

Krev nytt forsvarsforlik

Rødt-lederen vant kampen om forsvarsforliket. Nå blir det omkamp.

Eirik Svensson ville unngå et «white saviour»-narrativ i sin nye film. – Det som betyr noe, er de menneskelige historiene.

Fra toppmøte i Sør-Afrika kårer Espen Barth Eide Kina til ukas verdenspolitiske vinner.

Mens Trumps Ukraina-politikk demper begeistringen til Christian Tybring-Gjedde, hyller Carl I. Hagen visepresidentens Munchen-tale.