Jonas Henmo

Aleksander Åsnes

Christopher Olssøn

#fff

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Når Ine Eriksen Søreide nå stiller som kandidat til å bli ny leder i Høyre, ligger alt til rette for at hun vil ta over etter Erna Solberg.

I Høyres stortingsgruppe får Søreide full støtte. Samtidig tar nå flere i Høyre-gruppa til orde for at partiet må gjøre langt mer enn kun å bytte partileder. Det trengs for å komme tilbake til nye høyder, mener Bård Ludvig Thorheim.

– Vi trenger fornyelse av både politikken og partiet, sier Høyre-profilen.

Thorheim er innvalgt fra Nordland, og er næringspolitisk talsperson. Han har tidligere vært rådgiver for Søreide i Utenriksdepartementet, og mener hun har «en helt unik autoritet». Samtidig mener han det så langt har vært mangel på en høyst nødvendig politisk debatt i Høyre.

– Vi trenger en ideologisk oppvåkning. Det går nye politiske strømninger gjennom Europa som jeg mener vi ikke forstår godt nok. Vi må tørre, fordomsfritt, å spørre oss selv om hva de strømningene er og hvordan vi kan tilpasse oss dem.

Denne uka fortalte avtroppende Unge Høyre-leder Ola Svenneby til VG at han ønsker å bli nestleder i Høyre. Thorheim tror Svenneby står for noe av det Høyre trenger for å fornye seg. Han trekker også fram Peter Frølich.

– Jeg håper vi får inn noen som er ideologisk anlagt og kan stå for en politisk vitamininnsprøytning. To personer som jeg mener målbærer dette, er Ola og Peter.

Også Anna Molberg, Høyre-representant fra Hedmark, og Mahmoud Farahmand fra Telemark sier til Klassekampen at Svenneby bør inn i Høyres nye ledelse.

Jeg har alltid vært for streng innvandrings­politikk. Jeg var for det før det ble kult.

Vil ha Ola Svenneby i ledelsen

#000

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Henrik Asheim og Nikolai Astrup er enige om mye. Men nå har det oppstått en ting som skiller de to lederkandidatene i Høyre: synet på formuesskatten.

I et intervju med TV 2 sier Asheim at det var en feil av Høyre å fokusere så mye på formuesskatten før årets stortingsvalg. Han mener partiet må endre kurs og ikke lenger gå inn for å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital.

– Jeg mener vi skal prioritere skattelettelser til det breie laget av befolkningen istedenfor, sier Asheim til TV 2 og trekker fram inntektsskatten.

Nikolai Astrup, som selv har en formue som nå har bikket en milliard kroner, er av en annen oppfatning.

– Det må være en viktig sak for Høyre at gründere og næringslivet har gode konkurransevilkår. Det skal ikke være bedre å starte bedrift i våre naboland enn det er i Norge. Det er en stor utfordring at så mange flinke folk har valgt å flytte ut av landet, sier Astrup til Klassekampen.

Astrup understreker at han er enig i at det er viktig med skattelette til det breie lag av befolkningen. Han er også enig i at Høyre brukte for mye tid på å snakke om formuesskatt i valgkampen, og sier dette gikk på bekostning av andre områder som skole og helse.

– Men det at vi skal ha konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv mener jeg er en viktig sak framover. Det handler om at vi skal skape morgendagens bedrifter, og om tryggheten og velferden vår.

Astrup viser til at en rekke rike nordmenn har flyttet ut av Norge de siste årene, og at flere velger å etablere bedriftene sine i andre land. Han sier det skyldes Støre-regjeringens skattepolitikk.

Så mange flinke folk har valgt å flytte.

Uenige om formuesskatt

Høyre må finne seg selv på nytt etter et svakt resultat i årets stortingsvalg. Erna Solberg er på vei ut etter 22 år som leder, og diskusjonen om hvem som skal ta over etter henne, er i full gang.

Nå kommer nestlederen i Venstre, Sveinung Rotevatn, med en advarsel til partistrategene i Høyre: Dersom løsningen på Høyres krise blir mindre progressiv klimapolitikk, truer det samarbeidet på borgerlig side.

– Det betyr noe for Venstre hvordan de andre partiene på borgerlig side utvikler seg. Derfor bekymrer det meg at flere i Høyres omland mener Høyre har gått for langt i klimakampen, sier Rotevatn.

Etter årtusenskiftet har Venstre både sittet i regjering med Høyre og vært budsjettpartner i Stortinget. Rotevatn var klimaminister fra 2020 til 2021 og sier at en viktig grunn til at samarbeidet med Høyre har føltes naturlig for Venstre, har vært at Høyre har vært ganske framoverlente i klimapolitikken.

– Det har vært rom for, mener vi, å utvikle mer offensiv klimapolitikk på borgerlig side enn med Arbeiderpartiet. Jeg mener det vil være feil av Høyre å gå bort fra det, og konsekvensene ville vært uheldige for samarbeidsmulighetene på borgerlig side.

– Bare så det er tydelig: Du sier at det finnes et tålepunkt for Venstre, og at dere vil forlate borgerlig side dersom det nye Høyre blir for, i deres øyne, bakstreverske i klimapolitikken?

– Nei, det jeg egentlig sier, er at jeg tror ikke du klarer å vinne valg i Norge ved å gå ut i den grøfta det er å reversere klimapolitikk. Jeg tror det er viktig for borgerlig side i bredt at man tar det innover seg. Og det at Høyre har vært mer framoverlent enn Ap i klimapolitikken, er noe av det som har gjort det bra for oss å samarbeide med dem.

– Hva tenker du er sjansen for at Venstre bytter side i politikken?

Fraråder Høyre å forlate klimakampen

Tom Henning Bratlie

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Alle ting tar slutt, også synet av Aslak Sira Myhres blonde hestehale i de ærverdige byggene til Nasjonalbiblioteket. Etter elleve år som nasjonalbibliotekar vender han nå snuta mot hjemtraktene i Rogaland og en direktørjobb i kraft- og telekomselskapet Lyse.

Det får kanskje noen til å rynke på nesa, men overgangen gir faktisk perfekt mening, skal den tidligere RV-lederen straks forklare.

– Hva ville 20 år gamle Aslak Sira Myhre tenkt om at du skal bli konserndirektør i kraftbransjen?

– At det er veldig bra. Overrasket over direktørtittelen, men fornøyd med bransjen. Det er nok merkeligere for folk i Oslo og de som ikke kjenner meg enn det er for folk hjemme.

Han tar en bit av pæreterta som har blitt levert opp hit til det store glasskontoret hans med utsikt over rådhuset og Oslofjorden. Terta kommer fra Credo, restauranten som bare er én av de mange tingene Myhre har fått på plass i sin tid her på Nasjonalbiblioteket.

Målet har vært å åpne institusjonen mer for offentligheten, og han har avholdt en drøss arrangementer, foredrag og utstillinger, digitalisert arkivene – til og med utviklet egne språkmodeller.

– Ikke lei, men å være elleve år et sted er lenge. Jeg tror ikke det er lurt for en institusjon å ha samme leder så lenge. Jeg er nok bedre til å bygge enn å drive, og vi har bygget mye. Og så har jeg lengtet mer og mer hjem.

– Er Oslo fortsatt en «stor, uinteressant skuffelse», som du sa til Aftenposten da du flyttet hit?

Jeg er så nervøs at jeg holder på å pisse i buksa

På vei hjem

Regjeringen jobber med å innføre 15-års aldersgrense på sosiale medier. Det er sikkert en rekke ting som gjør det vanskelig, men intensjonen bak er vel de fleste (bortsett fra tekselskapene) etter hvert enige om. Det blir stadig bedre dokumentert at sosiale medier gjør skade på den mentale helsa til både voksne og barn, og menneskehjerner under utvikling bør derfor skånes mer enn i dag.

 riktig at alle er enige, for nå jobbes det knallhardt mot narrativet. Forfatteren bak bestselgerboka «Den engstelige generasjonen», Jonathan Haidt, kritiseres for 

av forskningen på feltet og for å overdrive faren.

Oxford-professor Andrew Przybylski lenger og mener at barn og skjerm går hånd i hånd. Selv ga han barna sine Iphone da de bare var tre år gamle, forteller han i en imponerende ukritisk og irriterende podkast laget av det amerikanske medieselskapet Vox. Przybylski argumenterer for at barna har godt av å lære seg teknologi fra tidlig alder, og det er umulig å bekjempe telefonene uansett. Journalisten er enig og sier at også han vurderer å gi sin datter en telefon, og skal i hvert fall ikke vente til hun blir tenåring.

Jeg mener det er en feilslutning å tenke at vi må skaffe barna våre teknologisk kompetanse fra tidlig alder. Det kommer de helt fint til å få uansett. At det er viktigere å jobbe for å skjerme dem fra skjermen og fra tekselskapenes stadige inntog i privatsfæren, burde være selvsagt.

Telefon

I dag er det 80 år siden FN-pakta trådte i kraft. Etter to blodige verdenskriger forpliktet medlemslandene seg til å «leve sammen i fred som gode naboer og å forene våre krefter for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet». Nå skulle det være slutt på krig og ødeleggelse.

Slik ble det jo ikke. De siste årene har FN stått med hendene bundet mens krig, sult og humanitær krise har utspilt seg blant annet i Ukraina, Palestina og Sudan. I tillegg står organisasjonen overfor en finansiell krise, etter at USA og flere europeiske land har strupt sine bistandsbudsjetter.

– FN er i krise – både finansielt og på andre måter, sier Merete Fjeld Brattested, Norges FN-ambassadør i New York.

Nå pågår et stort reformarbeid for en organisasjon folk på både inn- og utsida mener har est for mye ut, og som må finne seg selv på nytt. Der spiller Norge en aktiv rolle.

– Jeg kan ikke tenke meg at våre forfedre i 1945 så for seg at FN-familien i dag skulle ha 42 ulike fond, programmer og særorganisasjoner, men det har vi. Vi som medlemsland har lagt den ene oppgaven oppå den andre, og det er behov for en gjennomgang, sier Brattested.

Om det lar seg gjøre, er et annet spørsmål.

Morten Wetland er tidligere Ap-politiker og diplomat og var FN-ambassadør for Norge i New York fra 2008 til 2012. Han mener det er stort behov for å effektivisere hele organisasjonen, men har liten tro på at det faktisk vil gå.

– FN er i krise

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon  

Én uke før valget stilte Finnøy-avisa Øyposten statsminister Jonas Gahr Støre et enkelt spørsmål: Vil ordningen med gratis ferje bestå om han vant valget?

– Gratis ferje skal det fortsette å være, svarte den valgkampturnerende Støre.

Men i regjeringens forslag til statsbudsjett ble ordningen kuttet. Og budsjettet hadde vært ferdig i mange uker da Støre og Stoltenberg var ute på ferja.

Støre har beklaget det han omtaler som en feil, og Arbeiderpartiet har snudd i saken.

Men hvorfor korrigerte ikke finansminister Jens Stoltenberg, som er ansvarlig for kuttene i statsbudsjettet, Støre under intervjuet?

Fordi han ikke var der, forteller nå Øyposten-journalist Silje Talgø Klakegg til Klassekampen.

– Han var kun med på starten av intervjuet, sier hun.

Hun kommer dermed med ny informasjon om kaoset som har utspilt seg i norsk politikk den siste uka.

Jeg oppfattet det ikke i det hele tatt som at han prøvde å lyve.

Jens dro før ferjetabben

Rødt ber om brobygging over ferjekrangel

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er bekymret for kaoset som utspiller seg på rødgrønn side av norsk politikk.

Nå rykker hun ut med en formaning til alle partiene som skal prøve å finne sammen i forhandlingene om statsbudsjett: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt.

– Vi må ha mer samarbeid og mindre spill. Det er resultatene som teller for folk. Vi må slutte å smelle med dørene, og vi må slutte å nulle ut hverandres seiere. Dette styrker bare ytre høyre, sier hun.

Rødt-lederen sier at alle har et ansvar her, selv om hun understreker at Arbeiderpartiet har hovedansvaret.

– De har lagt fram et budsjett med flere usosiale kutt som beveger velgerne lenger unna venstresida og oss som partier på rødgrønn side lenger unna hverandre. Det er Aps ansvar å rette opp i det, men vi andre må også bidra til å finne sammen. Vi må unngå dørslamring og spill og ha fokus på resultatene. Vi må bygge bru – ikke stanse ferje!

Det er gått én uke siden Arbeiderpartiet la fram sitt forslag til statsbudsjett, der de kutter tilbudet om gratis ferjer og reduserer ordningen for nedskriving av studiegjeld i distriktskommuner. Begge deler er ting Ap selv har brukt aktivt i valgkampen.

Siden da har det vært mye misnøye, både i og utenfor Ap. Senterpartiet nekter å forhandle om statsbudsjettet før kuttene omgjøres. Jonas Gahr Støre nekter for å ha løyet til velgerne, men har beklaget. I går lovet han å «finne en løsning raskt».

Samtidig viklet SV-leder Kirsti Bergstø floka ytterligere til i går, da hun sa til NRK at dersom Sp får viljen sin, og kuttene rettes opp før forhandlinger, «må det gjelde» for SVs krav og.

Rødt maner til samarbeid

Anniken C. Mohr

PR-veteran Hans Geelmuyden: – Verden er ikke rettferdig. Dere i Klassekampen trodde kanskje den var det? 

– Det er høysesong for overganger mellom politikken og PR-bransjen. Tidligere helseminister Ingvild Kjerkol blir partner i First House, og SV-rådgiver Martin Grüner Larsen skal til Kruse Larsen. Hvem tror du vil være spesielt interessert i å kjøpe rådgivning fra dem?

– Det skulle jeg gjerne likt å vite, for jeg har aldri syntes Kjerkol har vært særlig flink til å lytte, og det må en god rådgiver være. Samtidig har hun jo en imponerende karriere. Hun kjenner forvaltningen meget godt. Hun kjenner Ap godt, og sosialistene skal styre landet i fire år til. Unnskyld, Jens Stoltenberg skal styre i fire år til.

– Du tror han blir værende alle fire år, ja?

– Ja. Jeg tror han synes dette er så gøy. Nå går han mot høyre. Det er veldig spennende. Nå kan «tullepartiene» på venstresida sitte igjen med Palestina-flaggene sine og snakke woke.

– Ok, men vi skal jo egentlig snakke om PR-bransjen. Er det først og fremst det at Ingvild Kjerkol har et stort og mektig nettverk som gjør henne attraktiv i First House-jobben?

– Jeg ser ikke bort fra at det er riktig. Derfor er jeg opptatt av kompromissløs åpenhet. Det er storsamfunnet som må vurdere om de har tillit eller ikke. Det samme gjelder Sissel Kruse Larsen, Jens Stoltenbergs statssekretær. Jeg sier på ingen måte at hun har gjort noe galt, men når hun er statssekretær i Finansdepartementet samtidig som familien har store eierinteresser i Norges største lobbyfirma, har storsamfunnet rett til å stille spørsmål ved interessekonflikter. For at man skal føle seg trygg, er åpenhet veldig viktig.

– Så det at First House har hemmelige kundelister svekker bransjens renommé?

– Ja. Hvorfor er de hemmelige? Det er etisk frynsete og fører til mistenkeliggjøring. Jan Erik Larsen er meg bekjent kompromissløs på åpne kundelister i Kruse Larsen og oppdaterer dem hele tida. Ros til Larsen!

– Som nestor i PR-bransjen, kan du fortelle oss litt om hvordan dere rekrutterer folk? Hva slags folk ser dere etter, og hvordan foregår rekrutteringen?

Jeg jagde ikke talenter – talentene jagde meg.

Jakta på makta

Budsjettforslaget til Ap har gjort at folk melder seg ut av partiet i hopetal, sier Roy Egil Stadheim, ordfører i Vik.

Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram onsdag og møtte usedvanlig hard kritikk fra Senterpartiet. «Et budsjett for sentralisering», var finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Grams karakteristikk, mens partileder Trygve Slagsvold Vedum sa at Arbeiderpartiet nå like gjerne kan forhandle budsjettet sitt med Høyre.

Harmen er utløst av at Ap kutter målrettet i en rekke gjennomslag som Sp fikk i regjering. Blant annet skrotes ordningen for gratis ferje, mens over 100 kommuner ikke lenger får tilby sine innbyggere å slette studiegjelda.

Nå hever også flere i Arbeiderpartiets egen stortingsgruppe stemmen mot eget budsjettforslag.

– Vi er bekymra for at det nå framstår som at man ikke skjønner, og ikke ivaretar, distriktene godt nok, sier Mona Nilsen, stortingsrepresentant for Ap i Nordland.

Hun peker på at gratis ferje er en stor sak i hennes hjemfylke og noe hun selv har snakket mye om i valgkampen.

– For oss i Nordland, hvor nesten alle fylkessambandene er gratis, er det en stor og viktig sak. Det er også en viktig skillelinje mot høyresida.

Nilsen sier hun har mottatt en rekke tilbakemeldinger fra folk som er skuffa.

– De synes dette er veldig trasig og er skuffa over at det er Ap som foreslår dette kuttet. Dette får konsekvenser for både befolkning og næringsliv, sier Nilsen.

Av og til handler politikk om mer enn bare at Excel-arket skal gå opp.

Distrikt-Ap gjør opprør

Senterpartiet tykkjer Aps forslag til statsbudsjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Trygve Slagsvold Vedum tolkar forslaget til statsbudsjett som Arbeidarpartiet la fram i går som ein fullskala angrep på Senterpartiet.

– Arbeidarpartiet får prøve å forhandle med Høgre. Dette er jo eit statsbudsjett som kunne ha vore laga av Høgre, seier han.

Det Vedum og Senterpartiet reagerer på, er at ei rekkje distriktspolitiske tiltak no er vekke frå satsingane til regjeringa:

Storsatsinga på gratis ferjer til folk som er avhengige av ferjesamband, er vekke.

Mange færre folk i distriktskommunar får nedskrive studielånet sitt.

Satsinga på utbygginga av breiband er nedskalert.

Drivstoffavgifta aukar med 1,17 kroner per liter med bensin.

– Me får sjå om det kanskje er Høgre og Arbeidarpartiet som skal styre landet no. Det er det Ap legg opp til, seier Vedum.

Arbeidar­partiet får prøve å forhandle med Høgre.

Vender ryggen til Støre

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk 

– Charlie Kirk ble «en martyr for sannheten», ifølge Donald Trump. Er du enig?

– Ja. Det er ikke så ofte jeg er enig med Donald Trump, men her er jeg det. Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten. Han ble skutt ned på et podium mens han framførte sine meninger. Og han er en martyr i mer klassisk forstand, fra den kristne tradisjonen. Det er en trosdimensjon i Charlie Kirks liv og virke som er kraftig underkommunisert i den norske debatten.

– Der andre ser en politisk aktivist, ser jeg en ung, kristen person. En person med helt eksepsjonelle talegaver og høyt kunnskapsnivå, som først og fremst var interessert i å formidle sin kristne tro. Personlig har jeg aldri sett noen som klarer å forsvare omstridte, kontroversielle trosstandpunkt med den typen eleganse som Charlie Kirk kunne. Han møtte de han var uenig med i øyehøyde og diskuterte med dem, og jeg mener han var et eksempel til etterfølgelse på det området.

– Kirk, og hans konservative, politiske ungdomsorganisasjon Turning Point USA, var i starten mer libertariansk og sekulær, men gikk for noen år siden i en tydelig kristen-nasjonalistisk retning. Hva slags kristendom var det han sto for?

– En klassisk kristen frimodig tro. Selvfølgelig ikledd en amerikansk kultur og språkbruk som er veldig annerledes det europeiske og norske, men det er ingen tvil om at dette er mainstream kristen tro. Det er ingenting der jeg reagerer veldig sterkt på. Jeg ser at Joel Haldorf skriver om «Seven Mountain»-teologien som noe ekstremt, det synes jeg er veldig konspiratorisk.

– Ja, kirkehistoriker Joel Halldorf skriver i et mye delt innlegg at Kirk var inspirert av «The Seven Mountain Mandate» – en teologi som mener samfunnet består av sju «fjell» som de kristne er kallet til å ta over. I Kirks tankeverden «er disse fjellene korrumpert av destruktive krefter» og må derfor erobres av kristne, skriver Halldorf.

– Det er konspiratorisk, og det er feil. Dette stammer opprinnelig fra Loren Cunningham (amerikansk forkynner, journ.anm.) som egentlig snakker om kristent samfunnsengasjement. Dette er Max Weber, det er protestantisk samfunnsetikk. Det er ikke en plan for kristent verdensherredømme. Det handler om at man skal se på sitt virke som et kall fra gud. Du skal kneppe hendene dine og be om velsignelse. Det er ikke ekstremt og heller ikke ukjent i norsk luthersk kontekst.

– Du har advart kristne i Norge mot å «drikke fra Trumps giftpakke» og ta avstand fra den miksen av politikk og kristendom som Maga-bevegelsen representerer. Du mener Kirk representerer noe annet?

Hyller Kirk som martyr

Ap og SV sitter bom fast i Israel-floke. 

SV har stilt ultimatum om at Oljefondet må trekke seg ut av en rekke selskaper som ifølge dem bidrar til brudd på folkeretten i Palestina. Dette inkluderer blant annet selskaper som Airbnb og Tripadvisor. Hvis ikke det skjer, nekter SV å forhandle om statsbudsjett med Arbeiderpartiet.

 før valget. Klassekampen får opplyst at Arbeiderpartiets posisjon fortsatt er helt klar og uendret: De har bedt om en gjennomgang av retningslinjene til Oljefondet og er opptatt av at disse følges, men kommer ikke til å endre politikk på området. Det er fullstendig uaktuelt for dem å gå med på det de mener vil være en politisk styring av Oljefondet.

Forrige uke møtte Bergstø Jonas Gahr Støre til en prat på Statsministerens kontor, der SVs ultimatum ble diskutert. Partiene kom ikke noe nærmere en løsning.

Floka er dermed fortsatt fullstendig fastlåst. Klassekampen får opplyst at det ikke pågår noen former for forhandlinger eller samtaler for å løse den opp per dags dato.

– Vi har stilt som forutsetning at Oljefondet trekker investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord. Det har ikke endret seg, situasjonen i Gaza har tvert imot blitt verre. Oljefondet har allerede trukket seg ut av seks selskaper SV pekte på, så dette går veien, sier SV-leder Kirsti Bergstø til Klassekampen.

SVs ultimatumliste er basert på to kilder: en FN-liste fra 2024 og en rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Det er 16 selskaper igjen etter at Oljefondet den siste tida har solgt seg ut av flere selskaper som på ulikt vis kan knyttes til Israels folkerettsstridige okkupasjon på Vestbredden og krigføring i Gaza.

Sliter med Israel-floke

Med streng innvandrings- og ruspolitikk vil Frp lokke Sp over på blå side

Sjølv om Senterpartiet gjekk til val på at Støre skulle bli statsminister, har Trygve Slagsvold Vedum gjort det klart at partiet ynskjer å samarbeide begge vegar i Stortinget dei neste fire åra.

Nestleiar i Frp Hans Andreas Limi har fått med seg dette og vil gjerne rekkje ut ei hand til Senterpartiet. Han ynskjer dei velkomne til samarbeid i ei rekkje einskildsaker.

– Både energi, klima, krim og innvandring er saker der vi ofte er samde med Senterpartiet. Der er våre interesser samanfallande med Sp i mykje større grad enn eg vil tru det er for Sp mot SV, Raudt og MDG, seier Limi.

Limis invitasjon kan fort få politiske konsekvensar. Framstegspartiet og Senterpartiet har nemleg fleirtal i Stortinget saman med Høgre og KrF.

Når Klassekampen ringjer rundt til dei tre borgarlege partia i den koalisjonen, er det tydeleg at det no finst forventningar til at dette fleirtalet skal få nokre viktige politiske gjennomslag dei neste fire åra.

Dette er sakene der dei borgarlege inviterer Senterpartiet til samarbeid:

Byr opp Sp til høgredans

Lara Rashid

Arbeids- og sosialminister Tonje Brenna (Ap) går av som statsråd for å bli Aps parlamentariske leder på Stortinget. Dermed vil kommunalminister Kjersti Stenseng tre inn som arbeids- og sosialminister, mens Bjørnar Skjæran kommer inn som kommunalminister.

DN omtalte rokeringene først. Ifølge Klassekampens opplysninger, skjer endringene i dag. På gruppemøte i Aps stortingsgruppe vil Brenna bli ny parlamentarisk leder, mens endringene blant statsrådene skjer i framskyndet statsråd, også i dag.

Kilder tett på prosessen mener dette er en viktig posisjonering for at Brenna, som også er nestleder i Ap, kan bli partileder den dagen Jonas Gahr Støre trekker seg.

Rolla som parlamentarisk leder vil være svært viktig de neste fire årene, ettersom Arbeiderpartiet sitter aleine i regjering og må forholde seg til en rekke ulike partier på Stortinget i budsjettforhandlinger og ulike saker. Dermed er rolla som Brenna nå får minst like viktig som en statsrådspost, sier en kilde.

Alle tidligere Ap-ledere og statsministere har hatt både stortingserfaring og vært parlamentariske ledere, og flere i partiet mener at også Aps framtidige leder bør ha denne erfaringen.

Verken Brenna eller helseminister og nestleder Jan Christian Vestre har sittet på Stortinget før. Heller ikke kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har stortingserfaring, men hun står ikke på en stortingsliste, og har dermed ikke muligheten til å få denne erfaringen i løpet av de neste fire årene.

Andre kilder Klassekampen har snakket med tror ikke Brenna som parlamentarisk leder vil posisjonere henne til å overta som partileder. De mener likevel at det er strategisk lurt for partiet å styrke stortingsgruppa med Brenna fordi alle politiske avgjørelser vil forhandles der de neste fire årene.

Brenna ut, Skjæran inn

Høgre-folk slaktar partikulturen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

Høgre gjorde eit dårleg val på måndag, og denne veka har ei rekkje høgrefolk teke til orde for at partiet må skifte politikk, visjon og folk.

Hårek Elvenes var fram til nyleg forsvarspolitisk tals­person og stortingsrepresentant for Høgre, men kom ikkje inn att grunna det dårlege valet.

Han seier at det har vore for mange kommunikasjonsfolk i stortingsgruppa.

– Det er for mange kommunikasjonsmedarbeidarar. Dei har vorte eit filter mellom dei som er valde av folket, og folket sjølv og pressa. Det er ikkje bra, og det gjer den politiske kommunikasjonen meir strigla, seier Elvenes.

Og han får støtte frå ordføraren for Høgre i Strand, Irene Lauvsnes. Ho har fram til nyleg vore fyrste vara til Stortinget frå Rogaland, og ho har til saman møtt i nesten eitt år på tinget.

– Eg meiner at det er fornuftig å skifte ut heile partileiinga. Vi har stått på den same staden, med dei same folka og den same politikken veldig lenge. Eg trur vi fornyar oss best med å skifte ut heile leiartrioen.

Leiartrioen i Høgre består av Erna Solberg og nestleiarane Tina Bru og Henrik Asheim. Bru har varsla at ho kjem til å gå av som nestleiar.

Asheim er så langt den einaste i partiet som har sagt at det kan vere aktuelt for han å ta over som partileiar etter Solberg.

Det er mange i Høgre som tenkjer at leiar­trioen på gå av.

Ut mot Høgre-­leiinga

– Den solbergske perioden er over

Fram til mandag var Hårek Elvenes forsvarspolitisk talsperson i Høyre. Nå er han mot sin vilje ute av Stortinget for første gang på tolv år.

– Den solbergske perioden er over. Det kommer nok et skifte, sier Elvenes til Klassekampen.

Så langt er første nestleder Henrik Asheim den eneste som har sagt at han er aktuell som ny leder i Høyre etter Erna Solberg.

For første gang siden valget peker nå en Høyre-topp på en annen foretrukken kandidat. Elvenes har nemlig en klar favoritt til hvem han mener bør lede partiet framover: tidligere utenriks- og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

– Hun er en opplagt kandidat som nyter stor respekt og er politisk kompetent på veldig mange forskjellige områder, sier Elvenes og fortsetter:

– Ikke minst har hun regjeringserfaring og et stort internasjonalt nettverk, noe som er viktig med alle de utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske forhold Norge skal håndtere. Det mener jeg må vektlegges.

Erna Solberg har selv sagt at hun ikke kommer til å være Høyres statsministerkandidat i neste stortingsvalg, men har ikke varslet når hun vil gå av.

I morgen møtes Høyres sentralstyre på Gardermoen for å evaluere valget. Elvenes sitter ikke i sentralstyret, men har gjort seg opp flere tanker om hva som har gått galt i Høyre og hvorfor partiet endte opp med sitt dårligste valgresultat på 20 år.

Hun er en opplagt kandidat som nyter stor respekt.

Høyre-topp peker på Søreide

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

Nestleiar i Venstre Sveinung Rotevatn er ute av Stortinget etter at dei borgarlege partia tapte valet måndag kveld.

No rettar han peikefingeren mot Aksjon for borgelig valgseier og Aksjon for norsk eierskap, som har drive kampanje mot dei raudgrøne partia.

– Det har heilt klart vore skadeleg for borgarleg side at vi har hatt anonyme aksjonsgrupper som har brukt ­mykje pengar i valkampen. Det har gitt inntrykk av at det står hemmelege krefter bak, seier Rotevatn.

Aksjon for borgelig valgseier har samla inn valkampstøtte frå anonyme donorar. Aksjon for norsk eierskap består av anonyme og namngjevne personar som har drive kampanje mot formuesskatt. Problemet med gruppene, seier Rotevatn, er at det er heilt eller delvis hemmeleg kven som står bak.

Venstre har nekta å motta pengar frå anonyme gjevarar.

– Tvert imot har vi sagt til dei at dei bør la vere å halde på slik. Men dei har valt å ikkje lytte til oss, seier Rotevatn.

Aksjon for borgelig valgseier gav ti millionar kroner til Framstegspartiet i valkampen. Aksjon for norsk eierskap har laga ein stor lobbykampanje mot formuesskatten.

Rotevatn meiner at diskusjonen om formuesskatten har teke for stor plass i valkampen.

Vi sagt til dei at dei bør la vere å halde på slik. Men dei har valt å ikkje lytte til oss.

Radbrekk rike ­støttespelarar

Det har gått en kule varmt i valgkampen. Ikke bare på tvers av blokkene, men også mellom partiene på rødgrønn side.

MDG har kjørt en tydelig kampanje på taktisk stemmegivning og oppfordret også velgere av andre rødgrønne partier til å stemme på dem. Det har fått særlig SV, men også Rødt, til å reagere, og begge partier har advart mot å stemme på MDG.

Har de grønne gjort seg så upopulære at det påvirker samarbeidet på venstresida nå etter valget? Nei, sier Une Bastholm.

– For vår del kommer vi til å basere oss på det samarbeidet vi har hatt med både SV, Rødt og Ap i mange år. Selv om vi har saker hvor vi er uenige, deler vi mye, kjenner hverandre godt politisk og har samarbeidet mye, sier den tidligere MDG-lederen.

Hun har jobbet tett med SV og Rødt i energi- og miljøkomiteen på Stortinget de siste fire åra og tror de tre partiene kommer til å samarbeide godt den neste perioden òg.

I valgkampen har MDG henvendt seg til velgere på begge sider av streken, særlig Venstre, Ap og SV. Bastholm avviser likevel at de har ført en valgkamp som kun har handlet om taktikk og å overbevise andres velgere om å stemme på dem av taktiske årsaker.

– Ingen eier velgere. De fleste står mellom ulike partier, og vi har argumentert for hvorfor folk bør stemme på oss. Vi har ellers brukt mesteparten av tida på å snakke om natur, dyreliv og klima.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at vi bare har ­snakket om taktikk.

Vil begrave stridsøksa

I kommunestyrevalg har velgerne mulighet til å gi personstemmer og flytte kandidater oppover på valglistene. Man har også muligheten til å gi personstemmer til kandidater fra andre partier – såkalte slengere.

Den samme muligheten får ikke velgerne i stortingsvalg. Partiene bestemmer rekkefølgen på valglistene, og velgerne har dermed liten innflytelse på akkurat hvilke kandidater det er som kommer inn på Stortinget.

– Jeg synes vi er litt feige som ikke lar velgerne bestemme mer, sier Fabian Stang.

Den tidligere Oslo-ordføreren fra Høyre befinner seg helt nederst på Oslo Høyres valgliste. Det var også tilfelle ved lokalvalget for to år siden, men da sørget oslobefolkningen for å gi ham nok personstemmer til at pensjonisten likevel ble valgt inn i bystyret.

– Dette framstår vel sånn sett egoistisk, men jeg mener velgerne bør bestemme mer og partiene mindre, sier Stang.

Jonas Henmo

Artikler

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

På vei hjem

Telefon

På 80-årsdagen står FN i sin største krise noensinne. Nå tas det grep. – Slank hele greia, sier tidligere FN-ambassadør Morten Wetland.

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon

Rødt maner til samarbeid

PR-veteran Hans Geelmuyden: – Verden er ikke rettferdig. Dere i Klassekampen trodde kanskje den var det?

Budsjettforslaget til Ap har gjort at folk melder seg ut av partiet i hopetal, sier Roy Egil Stadheim, ordfører i Vik.

Senterpartiet tykkjer Aps forslag til statsbudsjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Hyller Kirk som martyr

Ap og SV sitter bom fast i Israel-floke.

Med streng innvandrings- og ruspolitikk vil Frp lokke Sp over på blå side

I dag går Tonje Brenna av som arbeidsminister for å bli Aps parlamentariske leder på Stortinget. En viktig posisjonering for å ta over som Ap-leder, ifølge kilder.

Ut mot Høgre-leiinga

– Den solbergske perioden er over

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

MDG vil jobbe godt med både SV, Rødt og Ap på Stortinget, slår Une Bastholm fast.

Tenker mest på neste valg

Etter en spektakulær snuoperasjon ligger MDG an til å få åtte representanter på Stortinget.

Siste måling: Høyre krasjer like før valget. Men de er ikke de eneste.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) mener han har svaret på hvorfor Frp er så populære i Møre og Romsdal.

EU-toll settes på vent

Kirsti Bergstø ber Rødt og MDG om å stille seg bak SVs ultimatum mot Jonas Gahr Støre – men får blankt nei til svar.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

Svenneby er sterkt ønsket i Høyre-ledelsen

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formues­skatten.

Dersom Høyre blir mindre progres­sive i klima­po­li­tikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

På vei hjem

Telefon

På 80-årsdagen står FN i sin største krise noensinne. Nå tas det grep. – Slank hele greia, sier tidligere FN-ambassadør Morten Wetland.

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny infor­masjon

Rødt maner til samarbeid

PR-veteran Hans Geelmuyden: – Verden er ikke rettferdig. Dere i Klasse­kam­pen trodde kanskje den var det?

Budsjett­for­slaget til Ap har gjort at folk melder seg ut av partiet i hopetal, sier Roy Egil Stadheim, ordfører i Vik.

Senter­par­tiet tykkjer Aps forslag til stats­bud­sjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Hyller Kirk som martyr

Ap og SV sitter bom fast i Israel-floke.

Med streng inn­vand­rings- og ruspo­litikk vil Frp lokke Sp over på blå side

I dag går Tonje Brenna av som arbeids­minister for å bli Aps parla­men­ta­riske leder på Stortinget. En viktig posi­sjo­nering for å ta over som Ap-leder, ifølge kilder.

Ut mot Høgre-­leiinga

– Den solbergske perioden er over

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

MDG vil jobbe godt med både SV, Rødt og Ap på Stortinget, slår Une Bastholm fast.

Tenker mest på neste valg

Etter en spekta­kulær snuope­rasjon ligger MDG an til å få åtte repre­sen­tanter på Stortinget.

Siste måling: Høyre krasjer like før valget. Men de er ikke de eneste.

Per Vidar Kjølmoen (Ap) mener han har svaret på hvorfor Frp er så populære i Møre og Romsdal.

EU-toll settes på vent

Kirsti Bergstø ber Rødt og MDG om å stille seg bak SVs ultimatum mot Jonas Gahr Støre – men får blankt nei til svar.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjáns­son (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstre­si­den i norsk politikk.

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

Begge vil bli Høyre-leder. Men bare én av dem vil prioritere å kutte i formuesskatten.

Dersom Høyre blir mindre progressive i klimapolitikken, risikerer de å miste Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Ferjeturen utløste politisk skandale: Nå gir journalist ny informasjon

PR-veteran Hans Geelmuyden: – Verden er ikke rettferdig. Dere i Klassekampen trodde kanskje den var det?

Budsjettforslaget til Ap har gjort at folk melder seg ut av partiet i hopetal, sier Roy Egil Stadheim, ordfører i Vik.

Senterpartiet tykkjer Aps forslag til statsbudsjett er så dårleg at det ikkje er vits å forhandle.

Med streng innvandrings- og ruspolitikk vil Frp lokke Sp over på blå side

I dag går Tonje Brenna av som arbeidsminister for å bli Aps parlamentariske leder på Stortinget. En viktig posisjonering for å ta over som Ap-leder, ifølge kilder.

Ut mot Høgre-leiinga

Etter en spektakulær snuoperasjon ligger MDG an til å få åtte representanter på Stortinget.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.