Jonas Henmo

Anna Krokene

#fff

Israel har trappet opp angrepene på Gazastripa de siste dagene, og antallet drepte fortsetter å øke. Siden Israel brøt våpenhvilen med Hamas 18. mars, er minst 2545 mennesker drept i israelske angrep, ifølge palestinske helsemyndigheter.

Flere tusen av stridsvognene til det israelske militæret (IDF) er fylt med diesel kjøpt av det store israelske energiselskapet Delek.

Nye tall fra det israelske finansdepartementet viser at IDF planlegger å kjøpe drivstoff for rett under to milliarder norske kroner i 2025 fra Delek.

Ifølge Greenpeace er det nok til å fylle opp 68.000 av IDF sine stridsvogner.

Delek group er utelukket fra både Oljefondet og KLPs investeringsporteføljer og står på FNs «svarteliste» over selskaper som bidrar til å opprettholde de ulovlige israelske bosettingene i Palestina.

Det hindrer ikke norske Equinor å samarbeide med Ithaca energy – som er majoritetseid av Delek.

, utvikler Equinor det omstridte Rosebank-oljefeltet i Storbritannia i partnerskap med Ithaca energy.

Ifølge Equinor er dette uproblematisk fordi deres forretningsforbindelse kun er med Ithaca – ikke Delek.

Norges største selskap bryr seg bare om kortsiktig profitt, ikke menneskeliv.

Håver inn på Israels krig

Miljøpartiet De Grønne (MDG) sliter på meningsmålingene, men kan likevel få en avgjørende posisjon etter høstens valg.

Det er jevnt mellom rød og blå side, og på flere målinger er Jonas Gahr Støre (Ap) avhengig av MDGs støtte for å ha flertall på Stortinget.

MDG omtaler seg selv som blokkuavhengig, men har vedtatt at de først vil forhandle med Støre og rødgrønn side dersom de havner på vippen etter valget.

I dag starter MDGs landsmøte. Partileder Arild Hermstad forteller Klassekampen hvilke saker det er avgjørende at de får gjennomslag for dersom de skal støtte en Støre-­regjering.

– Det er tre ting, sier Hermstad og lister opp:

 Støre må legge fram en troverdig plan for hvordan Norge skal gå ut av oljealderen og bli et fornybarsamfunn.

Det holder ikke med lovord. Hermstad krever konkrete grep for å stanse tapet av norsk natur. Han peker særlig på nedbygging av myr og hogst av gammelskog som noe som må opphøre.

MDG forventer også et stort gjennomslag på å bekjempe fattigdom og utenforskap. Hermstad trekker fram MDGs forslag om å doble barnetrygda.

En plan for utfasing er nå vårt viktigste krav.

Krever tre seire for å støtte Ap

#000

Ved starten av året hadde Miljøpartiet de Grønne (MDG) 9903 medlemmer. Det er 753 færre enn året før.

På bare ett år har altså nesten åtte prosent av MDGs medlemmer valgt å melde seg ut. Utviklingen kommer fram i årsmeldingen til partiet for 2024.

– Vi jobber alltid med å få flere medlemmer, så dette er ikke det vi ønsker, sier Kristin Antun, partisekretær i MDG.

Dette blir tredje året på rad med negativ medlemsutvikling.

Ved utgangen av 2021 hadde partiet 12.370 betalende medlemmer. Det året var det stortingsvalg, og klima sto høyt på den politiske agendaen. MDG klarte likevel akkurat ikke å komme over sperregrensa på fire prosent. Siden da har oppslutningen på meningsmålingene stort sett gått nedover.

Det samme har skjedd for medlemsutviklingen:

MDG mistet 871 medlemmer ved utgangen av 2022.

Når de nå mister ytterligere 753, står partiet med 2467 færre medlemmer enn de gjorde i klimaåret 2021. Det tilsvarer en tilbakegang på 20 prosent.

Folk går mer mot det de tenker er trygt og velkjent.

Har mistet én av fem medlemmer

Christopher Olssøn

Det personlige bunnpunktet kom rett etter et av de største høydepunktene i karrieren.

Et par uker tidligere hadde han solgt ut Rockefeller for første gang, og spilt foran 1300 hoppende, skrikende fans. Denne kvelden skulle han bare møte en gammel kompis for å prate, men dagen etter våknet Tyr Markus Røe på stuegulvet hjemme uten noe minne av hva som hadde skjedd. Det siste han husker var at de bestilte shots.

– Alle vinduene sto på vidt gap, og jeg tenkte sånn: Har jeg prøvd på noe her, liksom? Etter det skjønte jeg at jeg måtte 

Røe, kjent under artistnavnet Tyr, er åpen om rusbruk, angst og depresjon i sangene sine. Når han nå gir ut sitt femte prosjekt på tre år, «TyrTape 2», sier han at ting går bedre enn det har gjort på veldig lenge.

– Jeg har det faktisk helt sjukt bra om dagen. Det er første gang jeg har falt til ro med å gjøre litt andre ting enn musikk. Få litt rutiner og sånt. Gjør mye Wim Hof-pusteøvelser for angsten. Jeg har til og med begynt å trene. Fram til nå har det vært mye … kaos.

Tyr møter Klassekampen i studioet sitt i noen anonyme lagerbygninger på Oslo øst. Vinylplater står langs veggene, med hiphop-klassikere som Nas’ «Illmatic» og Outkasts «ATLiens» utstilt på hedersplass. Han har på hettegenser, en stor cargobukse og har et rolig lynne.

Hvem er denne fyren? For litt under tre år siden var det mange som stilte seg spørsmålet. Nesten over natta begynte folk å snakke om den inntil da ukjente rapperen Tyr. Singelen «21» hadde fanget folks oppmerksomhet på Tiktok, og da debutmixtapen «TyrTape» kom, ble den løftet opp og fram av kritikerne.

Siden da har det gått i ett: samarbeidsprosjekt med Holmlia-rapperen Oscar Blesson, albumet «Bedøvelse gjør mester», nominasjoner til Spellemann og P3-Gull, VG-lista, norgesturné og utsolgt Rockefeller.

Jeg hadde en oppvekst som gjorde at jeg vokste opp litt fortere enn de rundt meg

For harde livet

– To ting ser klart ut etter at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg møtte Donald Trump i Det hvite hus på torsdag: 1) Trump ­elsker Norge. 2) Støre og Stoltenberg gjorde en fremragende jobb i møtet med den amerikanske presidenten. Er det også din dom?

– Ja, gitt at det dreier seg om koreografi for verdensscenen. Når møtet var som dette, så er det jo ikke så mye de kunne ha gjort annerledes.

– Men du mener dette først og fremst var et spill for galleriet?

– Ja. Altså, det vanlige i diplomatisk praksis er at man forbereder et møte, finner ut hvilke ting man skal snakke om, og tar sikte på å få til et faktisk resultat. Man skal kunne gå ut fra møtet og si et eller annet man har blitt enige om. Her ble det ikke lagt opp til det. Her skulle man i stedet få ut et budskap. Det er for så vidt greit nok: Det har stor verdi at å minne Trump på at Norge står for en del etterretning USA trenger i nord, og det er viktig å minne om at Norges handelsbalanse er annerledes enn det USA legger til grunn. Men alt dette er diplomati med veldig store bokstaver. Dette er for allmennmarkedet og bredt konsum – det er ikke akkurat kaviar for innsiderne.

– Du har lenge forsket på diplomati og hvordan et lands politikk utvikles i sammenheng med andre lands politikk. Bidrar denne typen diplomati for åpent kamera, som Donald Trump praktiserer i Det hvite hus, til å utvanne diplomatiet?

– Ja, og det er det jeg først og fremst er opptatt av her. Hvor godt Støre gjorde det i skjønnhetskonkurransen er én ting. Men hva skjer med diplomatiet når en som Trump får bestemme spillereglene? De siste 100 årene har vi hatt en tradisjon kalt «public diplomacy», hvor tanken er at man driver diplomati direkte mot et annet lands befolkning. Både USA og Sovjet var store på dette. Problemet er at da blir det ikke noen samtale mellom partene. Det er egentlig bare en tilfeldighet at den andre er til stede, for det er ikke dem du snakker til. Trump drar dette enda et hakk lenger: Han er opptatt av og snakker til det amerikanske folket. Det er ikke engang «public diplomacy» – det er informasjon til eget samfunn. Det er ekstremt uheldig.

– Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei. Det blir ikke noen ordentlig samtale.

– Og Støre, mener du at han drev med det samme som Trump her?

Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei.

Diplomatisk McDonald’s

Aleksander Åsnes

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

 for å leggje seg på ein konservativ og hard line i ein freistnad på å nå mannlege og konser­vative veljarar.

Når KrF har landsmøte i helga, skal dei mellom anna ta stilling til om det skal bli forbode med regnbogeflagg i skulen, kor mange kjønn som finst, og korleis ein kan få nordmenn til å få fleire born.

Førstekandidat for KrF i Hordaland Joel Ystebø tykkjer at den nye lina som partiet no har lagt seg på, er veldig bra.

– Eg meiner det må vere rom for å løfte fram nokre prinsipielle spørsmål knytt til pride-tematikken og stille kritiske spørsmål til samfunnsutviklinga dei siste åra – samstundes som ein møter dei det gjeld, med respekt og omtanke, seier Ystebø.

Han meiner KrF no syner seg frå ei meir «frimodig og tydeleg» side.

– Det gjer folk nyfikne på politikken og verdiane våre. Det tykkjer eg er svært positivt, og eg er glad for den retninga partiet tek, seier han.

– Partiet Konservativt har fått meir enn eitt prosent på nokre meiningsmålingar. Er det difor KrF no forsøkjer å vere meir tydeleg konservativt?

– Eg tenkjer det viktigaste vi kan gjere inn i valkampen, er å vere endå tydelegare og frimodige på kva som er vår politikk, seier Ystebø.

No syner KrF seg frå ei ­frimodig side.

Slår ring om ny KrF-line

Men KrF-leiaren får kritikk frå sine eigne. 

På landsmøtet til Kristeleg Folkeparti i helga legg partileiar Dag-Inge Ulstein fram eit forslag om at barnefamiliar skal få to hundre tusen kroner i skattefrådrag viss dei får tre born.

Tiltaket skal kome i tillegg til barnetrygd, og vil koste kring 2,7 milliardar kroner.

– Det handlar om å sjå familien som ei investering. Det finst ikkje nokon betre stad for eit samfunn å investere. No er det dyrtid, og veldig mange oppgjev økonomi som grunn til at dei ikkje får fleire born. Det er ikkje tvil om at når du må ha eit ekstra rom i leilegheita og eit ekstra sete i bilen, så kostar det pengar, seier Ulstein.

Partiet vil gje femti tusen kroner for kvart av dei to første borna ein får, og hundre tusen for det tredje.

Ulstein trur at det må slike summar til for at folk faktisk skal byrje å få fleire born.

Fødselstala har vore fallande i vestlege land i mange år, og det er ein problematikk som særleg høgresida i fleire land har vore oppteken av dei siste åra.

Ulstein meiner at det finst fleire døme på land som har klart å snu trenden ved hjelp av målretta tiltak av den typen som KrF no kjem med, og at det inspirerer dei.

– Eg tenkjer at det er verkeleg viktig at barnefamiliar må sitje att med meir pengar. Vårt forslag om skattefrådrag er veldig lite byråkratisk, og det vil kome direkte til barnefamiliane.

Det skal ikkje vere kontroversielt å seie at det finst to kjønn.

KrF satsar på fleire born og færre kjønn

Bjørn S. Kristiansen

I løpet av året skal Norge bestemme seg for å kjøpe nye fregatter til minst 125 milliarder kroner fra enten Frankrike, Tyskland, Storbritannia – eller USA.

Det kan fort bli et tema når statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg torsdag møter den amerikanske presidenten Donald Trump i Det hvite hus.

– Jeg tror Trump vil forsøke å presse på for at Norge skal kjøpe amerikanske fregatter, sier Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole.

– Det vil støtte amerikanske industriarbeidsplasser og teknologiutvikling, så det er jo egentlig mandatet hans å presse på for det, legger han til.

Å plassere tidenes største norske forsvarsanskaffelse hos amerikansk forsvarsindustri kan blidgjøre president Trump, som har gått til handelskrig mot nær alle handelspartnere. Heier tror imidlertid ikke at Støre og Stoltenberg ønsker å velge det amerikanske alternativet.

– Jeg tror norske myndigheter vil holde kortene tett til brystet. De vil ikke skape en for sterk avhengighet til USA, sier han.

– Hvordan skal Støre og Stoltenberg håndtere det dersom Trump presser dem på fregattkjøp?

– Ved å synliggjøre alle de andre kanalene USA har inn til Norge. For eksempel etterretningssamarbeid, maritime patruljefly, satellittoppskytninger fra Andøya, ubåter og spesialstyrker for å ha kontroll på den russiske flåten. Og så kan de jo si at det uansett vil være i amerikanske interesser at Norge anskaffer flere marinefartøyer, så vi kan håndtere flere oppgaver på vegne av USA og Nato.

Jeg tror norske myndigheter vil holde kortene tett til brystet.

Tror Trump vil selge skip

Regjeringens nye mål for norske klimagassutslipp er at de skal kuttes med hele 70–75 prosent innen 2030, målt mot 1990.

Det skal skje ved en kombinasjon av nasjonale utslippskutt og at Norge kjøper kvoter i utlandet, ifølge regjeringens klimamelding, som ble lagt fram i går.

Regjeringen setter ikke noe mål for hvor mye av kuttene som skal tas nasjonalt og hvor mye som skal dekkes inn ved å kjøpe kvoter.

Det har fått klimaorganisasjonene og partier som SV, Venstre, Rødt og MDG til å steile. Men Marit Arnstad i Sp synes dette er en høyst ønsket utvikling.

– For Ap har det vært en merkesak å sette nasjonale mål. Det er bra at de nå har fått forståelse for våre argumenter og gått bort fra det, sier Arnstad, som er Sps energipolitiske talsperson og parlamentariske leder.

– Ja, jeg opplever at Ap har lyttet til oss – særlig når det gjelder kvotekjøp. Vi åpnet for det allerede i statsbudsjettet i fjor høst, og det er den linja de nå viderefører.

Arnstad forteller at dette er noe Sp og Ap diskuterte mye da de satt i regjering sammen. Sp gikk ut av regjeringen i januar.

– Jeg tror at også Ap nå forstår at vi må ha en ærlig debatt om klimapolitikken og hva den faktisk koster for folk og bedrifter. Det taler for at målene må være realistiske – ikke overambisiøse, sier Arnstad.

Gir klimaros til eksen

Tom Henning Bratlie

I går opna landsmøtet til Arbeidarpartiet på Youngstorget i Oslo, og i opningstalen fortalde partileiar Jonas Gahr Støre at opptakten til landsmøtet har vore hyggjelegare enn han hadde trudd for nokre månadar sidan.

Han sikta då til at det var ein periode der det såg ut til at Støre kanskje ikkje ville halde fram som leiar etter landsmøtet denne helga.

I staden opna Støre eit landsmøtet som ser ut til å utspele seg med eit sameint parti. Partileiaren seier at Ap likar godt å sitje åleine i regjering.

– Min bodskap er at viss vi får eit raudgrønt fleirtal, så skal vi få ei Ap-leia regjering. Senterpartiet har vore avvisande til å sitje i regjering saman med SV. Vi er klare til å ta ansvar og regjere åleine, men det er valresultatet som vil avgjere om det blir ei regjering med eller utan fleire parti, seier han.

– Det verkar som at de trivst med å sitje åleine i regjering?

– Ja. Når du reiser rundt om i verda, så er det utenkjeleg for mange å ha ei mindretalsregjering. Vi har klart det, og vi har historisk klart å gjennomføre ganske store og viktige vedtak frå ein mindretalsposisjon, seier Støre

På meiningsmålingane ligg Arbeidarpartiet for tida på ein oppslutnad på rundt 28 prosent. Det vil seie at dei ligg an til å gjere eit betre val enn ved stortingsvalet for tre og eit halvt år sidan.

Støre seier at etter å ha vore utan Senterpartiet i regjering i to månadar, så kan han seie at det har gått betre enn forventa.

Støre er klar for å halde fram åleine

AUF varsler kamp mot ny oljeutvinning i Barentshavet.

Det ligger an til oljekamp på Aps landsmøte, som starter i dag.

Ungdomsorganisasjonen AUF har tatt ut dissens i programkomiteen til Ap om å «kun lete etter olje og gass i felt med eksisterende infrastruktur».

De store fylkeslagene i Vestland, Oslo og Akershus har alle fattet liknende vedtak på sine årsmøter i forkant av landsmøtet, og ligger dermed an til å støtte AUF på landsmøtet.

– Når vi skal lete etter olje og gass framover, må vi gjøre det så kostnadseffektivt som mulig, med minst mulig naturinngrep, sier Torgeir Næss, fylkesleder i Vestland Ap.

– Det handler også om å nedtrappe aktiviteten på sokkelen gradvis, for å unngå brå omstillinger seinere, fortsetter han.

Det meste av leting etter olje og gass på norsk sokkel skjer i dag rundt eksisterende infrastruktur. Samtidig letes det også noe i mer ukjente områder, primært i Barentshavet.

Det siste er det håper ungdomsorganisasjonen AUF å få med seg resten av Ap på å droppe.

– AUF er bekymret for at når opprustning og forsvar blir stadig viktigere, skal man kutte i all annen politikk som planlegger for framtida, inkludert klimapolitikken. Vi har allerede funnet olje som skal vare 50 år fram i tid, så det å sette en fornuftig grense for framtidas oljeleting, bør åpenbart være noe vi kan få gjennom, sier AUF-leder Gaute Skjervø.

Vi må gjøre det vi kan for å redusere produksjonsfallet.

AUF rigger seg til oljekamp på landsmøtet

Partileiaren har åtvara mot det. Likevel blir det EU-kamp i Ap til helga.

For ein månad sidan sa Ap-leiar Jonas Gahr Støre til Klassekampen at han 

, men no ser det ut til at han ikkje får vilja si.

Landsmøtet til Arbeidarpartiet startar nemleg på torsdag og der blir det nettopp ein debatt om norsk medlemskap i EU. Ei rekkje lokallag har sendt inn endringsforslag for å gjere Ap til eit tydelegare ja-parti, og fleire partiprofilar førebur seg no på dragkampar om EU på landsmøtet

– Leiinga i vårt parti har tidlegare sagt at vi ikkje treng noko debatt, men ein debatt som kjem nedanfrå, det skal ein ha respekt for, og det er det som skjer no. Vi må diskutere Noreg og vårt forhold til EU mykje meir. Særleg når vi ser at USA vender seg innover, seier stortingsrepresentant for Arbeidarpartiet Trine Lise Sundnes.

Ho meiner mykje har endra seg sidan sist EU-val.

– Eg røysta sjølv nei i 94, men eg er overtydd om at slik situasjonen er no, er tida inne for å ta steget inn i EU med fulle rettar, seier ho.

Ho er leiar i lokallaget Internasjonalt forum, som er eitt av fleire lokallag i Ap som har kome med forslag til programarbeidet på landsmøtet at partiet skal innta eit tydelegare ja-standpunkt.

– Vi meiner at det er riktig å få norsk folkevalt påverknad i det førebuande arbeidet med EU-direktiv og til stades der avgjerdene takas. Når det no borgar til handelskrig, så er det viktigare enn nokon gong at vi er med i diskusjonane, og at vi er med i EU.

Oslo Arbeidarparti har vedteke at dei ønskjer at Noreg skal bli medlem av EU «når tida er inne for det».

Det går mot EU-kamp i Ap

Norske skoger gir oss en klimasmell på størrelse med 19 Mongstad-anlegg.

Norge befinner seg i en knipe. Satt på spissen består den i at når året er omme, må Norge ha funnet en måte å kutte 36,4 millioner tonn CO₂.

For å sette det i perspektiv: Det er om lag to tredjedeler av Norges totale utslipp, og godt over ti ganger så mye utslipp som Norge kuttet i fjor.

– Dette er en tikkende klimabombe og er fullstendig absurd. Det er så stort at uansett hva du gjør i norsk klimapolitikk, vil du ikke kunne dekke det opp, sier Marit Arnstad, Senterpartiets parlamentariske leder og energipolitiske talsperson.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er langt på vei enig med henne.

– Arnstad har helt rett i at underskuddet vi får her er krevende å håndtere. Det har Norge kommunisert til EU flere ganger, vi jobber tett med andre land som er i samme situasjon, sier han.

Knipa har oppstått på grunn av måten EU teller opptak av CO₂ i skog. Dette slår dårlig ut for Norge som i 2019 inngikk en klimaavtale med EU. I avtalen forplikter Norge seg til å samarbeide med EU om å oppfylle klimamålene under Parisavtalen.

Som en del av avtalen ble Norge med i EUs regelverk for skog og arealbruk. Dette kalles LULUCF («land use, land use change and forestry»).

På Stortinget var det kun Senterpartiet som stemte mot avtalen i 2019. Alle andre partier stemte for.

Jeg tror systemet kommer til å kollapse.

En tikkende klimabombe

Flere piler peker i feil retning for Senterpartiet, som sparket i gang landsmøtet i Haugesund i går. Ikke bare faller partiet fortsatt på meningsmålingene etter det gikk ut av regjeringen – det mister også stadig flere medlemmer.

Sp hadde 15.722 betalende medlemmer ved starten av året. Det er en nedgang på hele 2000 medlemmer fra i fjor, da tallet var 17.703.

«Naturlig avgang, dyrtid og reaksjoner på ulike kompromiss i regjering» oppgis som årsaker i partiets årsmelding.

Ser man på utviklingen litt lenger tilbake i tid, blir bildet enda dystrere.

Ved stortingsvalget i 2021 fløy Sp og leder Trygve Slagsvold Vedum høyt. Resultatet endte på 13,5 prosent og Vedum tok Sp inn i regjering med Ap. I ryggen hadde han 20.261 partimedlemmer.

Siden da har altså én av fem av medlemmene forsvunnet, og et snitt av meningsmålingene viser en oppslutning på 4,9 prosent.

Nå håper Vedum og Sp at en kommende EU-kamp kan redde dem. For ingen som var vitne til første dag av Senterpartiets landsmøte i går kan være i tvil: Motstand mot norsk EU-medlemskap er Senterpartiets desiderte hovedsak i høstens stortingsvalg.

– Norge skal aldri, aldri inn i EU, og Sp er garantisten for det, sa Vedum til en jublende landsmøtesal.

Sp satser alt på nei til EU

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Norge har i dag totalt 17 strømkabler til sju ulike land. Påkoplingen til det europeiske strømmarkedet gjør at norske strømkunder smittes av prisene på kontinentet, som de siste årene har vært svingende og tidvis skyhøye. Det til tross for at Norge har kraftoverskudd.

Situasjonen har skapt stor misnøyde i befolkningen. Flere partier, som Arbeiderpartiet, lover å ikke bygge nye utenlandskabler, og å skrote to av kablene til Danmark når de går ut på dato.

Miljøpartiet De Grønne er av en helt annen oppfatning. De mener det er behov for å øke kraftutvekslingen og bygge enda flere utenlandskabler i årene som kommer.

– Jeg tror det kommer til å bli nødvendig, sier MDG-nestleder Ingrid Liland.

– Det viktige nå er å få omstilt oss bort fra fossil energi og sikre energiforsyning i både Norge og nabolandene våre. Da er kraftutveksling avgjørende for å få brukt ressursene på best mulig måte, og flere utenlandskabler vil bidra til det.

Liland leder programkomiteen i MDG. Hun har foreslått et punkt i det nye stortingsprogrammet om at MDG vil «beholde, fornye og øke antallet mellomlandsforbindelser».

Liland mener det er særlig behov for nye kabler nord i landet.

Vil bygge strøm­kabler i nord

MDG-profil tar nestleder-kampen: – Bør kunne velge et grepa kvinnfolk

Det er duket for kampvotering på MDGs landsmøte i mai om hvem som skal bli partiets nye nestleder. Valgkomiteen har tidligere pekt ut fem aktuelle navn til vervet.

Nå varsler Sigrid Zurbuchen Heiberg, nylig avgått leder av partiets største fylkeslag, Oslo MDG, at hun tar kampen.

– Valgkomiteen vurderer fem mannlige kandidater. De er bra folk alle sammen, men jeg synes partiet bør kunne velge et grepa kvinnfolk og. Jeg har en erfaring og en plan for partiet som jeg tror vil være til det beste, sier Heiberg.

Heiberg er første vararepresentant på Stortinget for Oslo MDG denne perioden. Hun møter for tida fast for avtroppende nestleder Lan Marie Berg, som er sykemeldt og skal gi seg i politikken etter MDGs landsmøte.

De fem navnene valgkomiteen har pekt ut som mulige erstattere for Berg, er Tore Dyrendahl, Kristoffer Robin Haug, Rauand Ismail, Jonas Nilsen og Jonas Ali Ghanizadeh. 28. mars skal komiteen innstille på én av dem.

Heiberg mener partiet heller bør velge henne. I tillegg til å gjøre seg kjent som leder av MDGs Oslo-lag har hun tidligere sittet i arbeidsutvalget til Nei til EU og vært leder for Ungdom mot EU. I 2023 fortalte hun til Klassekampen at hun har endret standpunkt og blitt for norsk EU-medlemskap.

Hun sier det er kampen mot høyrepopulisme og for klimahandling som motiverer henne til å ville bli nestleder.

– Vi er inne i det varmeste tiåret noensinne. Hver eneste måned settes ny rekord. Samtidig har vi en høyreside som går til angrep på klima- og naturpolitikken. Nå seinest da Høyres landsmøte gikk inn for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og Frp vil legge ned all klimapolitikk. Dette må vi kjempe mot.

Jeg tror veldig mange har et feilaktig bilde av MDG.

Tar kampen om å bli MDG-nestleder

Vedum: Sp har ikke hastverk med å komme tilbake i regjering

– Det er ikke et mål i seg selv å komme tilbake i regjering. Det er i så fall et middel for å få gjennomslag. Det viktige for oss er sakene, og da kan vi også bruke Stortinget som en plattform, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Han holder på med forberedelser til Sps landsmøte neste helg. Det er gått to måneder siden partiet gikk ut av regjeringen på grunn av uenighet med Ap om energipolitikken.

Vedum minner om at diskusjonen om hvor tett integrert Norge skal samarbeide med EU på energifeltet, er langt fra over.

– I bunn og grunn handler dette om hvem i samfunnet som skal ha makt. Ideen om at norsk energipolitikk blir bedre og bedre hvis vi flytter beslutninger til Brussel, er jeg grunnleggende uenig i. For oss er det utrolig viktig å stoppe at vi blir gradvis mer og mer med i EUs energiunion, sier han.

– Her har Ap en annen historiefortelling. Finnes det en måte dere kan finne sammen med dem og gå i regjering på nytt, hvis det blir rødgrønt flertall til høsten?

– Hvis spørsmålet er om vi kan komme tilbake i regjering med Ap på et eller annet tidspunkt, så er svaret ja. Men vi har det ikke travelt med det. Det viktigste for oss er gjennomslag for sakene, og da kan vi også bruke Stortinget.

En måte Sp kan bruke Stortinget på, er å danne flertall med de andre partiene som er mot EUs fjerde energimarkedspakke. Her er Vedum klar for å finne sammen med partier til både høyre og venstre for seg.

Vi kommer til å være krystallklare på styring av energi­politikken.

Gir ingen garanti til Støre

Skal Audun Lysbakken bli venstresidas Wolfgang Wee?

– Nei, det tviler jeg på. Men forhåpentligvis blir det en god podkast. Den er født ut av en følelse av at det skjer så vanvittig mye rundt oss i verden, som vi trenger å lete etter sammenhenger i og skjerpe vår forståelse av, sier han.

I dag kommer første episode av Lysbakkens nye pratepodkast «Skjebnetid» på Manifest Media. Framveksten av ytre høyre rundt i verden skal være et gjennomgangstema.

– Målet er å bidra til en forståelse av dette. Det jeg vil kalle en moderne antifascisme, sier Lysbakken.

Den tidligere SV-lederen er ikke helt fersk i lydgamet. Han har tidligere drevet «Lysbakken og Lahlum» sammen med historiker og SV-er Hans Olav Lahlum. Det begynner å bli en stund siden de ga seg.

Lysbakken hadde egentlig ingen nye podkastplaner, men Donald Trumps andre presidentperiode og det geopolitiske kaoset i verden fikk ham til å kaste seg rundt.

– Egentlig håper jeg å nå ganske bredt ut. Både folk på venstresida, bekymrede høyrefolk og alle andre som er nysgjerrige på å se sammenhengen i det som ofte ser ut som et kaos.

Vi lever i en brytningstid der det ikke er gitt hvilken vei ting skal gå.

Lysbakken starter podkast

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt, og med det øker interessen for valgomater på internett. NRK, TV2, VG og Dagbladet tilbyr alle partivelgere som skal hjelpe folk å finne ut hvilket parti de er mest enige med.

De har imidlertid en konkurrent: På søkemotorer som Google og Bing dukker nettsida «valgomaten.net» opp som en av de aller øverste forslagene for velgere på jakt etter en pekepinn på hvilket parti de skal stemme.

– Vi har veldig høy SEO (søkemotoroptimalisering. journ.anm.). Vi kommer høyt opp på ord som «valg», «valgomat» og «2025», sier Thomas Rolén, som står bak prosjektet.

Han forteller at de er en gjeng på tre stykker som driver valgomaten, og at ingen av dem har noen politiske bindinger.

– Vi er veldig faktaorienterte og er opptatt av å være nøytrale. Vi gjør dette som en tjeneste til demokratiet. Hvis demokratiet har vunnet, så har jeg vunnet, sier Rolén.

Flere ting skiller nettsida fra andre valgomater. For det første er det en betalt tjeneste og koster 50 kroner. For det andre byr den på en rekke ukonvensjonelle og fullstendig feilaktige definisjoner av de politiske partienes ideologi og ståsteder.

Dersom du klikker deg inn på valgomaten.net, vil du møte alt fra vanlige spørsmål om norsk politikk til ulike faktafeil og påstander som grenser mot det konspiratoriske. For eksempel står det at stiftelsen World Economic Forum jobber for kommunisme, mens globalisme defineres som en ideologi med koplinger til romertiden og Hitler. Russlands angrepskrig i Ukraina omtales som en «proxy-krig».

Videre kategoriseres partiet Høyre som et populistisk parti, Senterpartiet som tilhørende på venstresida, og Ap, Høyre, Miljøpartiet De Grønne plasseres alle i kategorien «Globalisme, ja til EU og verdensmakt».

Hvis demo­kratiet har vunnet, så har jeg vunnet.

Jonas Henmo

Artikler

Bak Equinors partner står et svartelistet israelsk energiselskap. Nye tall viser at det skal selge drivstoff for to milliarder kroner til det israelske militæret i år.

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presenterer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

For harde livet

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplomatiforsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

Men KrF-leiaren får kritikk frå sine eigne.

Tror Trump vil selge skip

Ap skrinlegger ideen om et eget mål for utslippskutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Etter to månadar utan Senterpartiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

AUF varsler kamp mot ny oljeutvinning i Barentshavet.

Det går mot EU-kamp i Ap

Norske skoger gir oss en klimasmell på størrelse med 19 Mongstad-anlegg.

På fire år har Senterpartiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Tar kampen om å bli MDG-nestleder

Vedum: Sp har ikke hastverk med å komme tilbake i regjering

Den tidligere SV-lederen skal ta for seg Donald Trump, Vladimir Putin og «alt det vanvittige som skjer rundt oss».

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Intern oljekamp i Høyre

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revolusjonært alternativ

Donald Trumps kaos muliggjør en ny og mer rettferdig handelspolitikk, mener Kari Elisabeth Kaski.

Dr. Dropin-sjef sammenlikner regjeringen med Sovjetunionen.

Stilnet fredsfløyen i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Sosialistisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til partimedlemmene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Bak Equinors partner står et svarte­lis­tet israelsk energi­sel­skap. Nye tall viser at det skal selge drivstoff for to milliarder kroner til det israelske militæret i år.

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presen­terer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier parti­sek­re­tæren.

For harde livet

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplo­mati­forsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Nestor Kjell Magne Bondevik støttar «hard» KrF-leiar

Men KrF-leiaren får kritikk frå sine eigne.

Tror Trump vil selge skip

Ap skrin­leg­ger ideen om et eget mål for ut­slipps­kutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Etter to månadar utan Senter­par­tiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

AUF varsler kamp mot ny oljeut­vinning i Barents­havet.

Det går mot EU-kamp i Ap

Norske skoger gir oss en klimasmell på størrelse med 19 Mongstad-anlegg.

På fire år har Senter­par­tiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraft­kab­ler til utlandet, mener MDG.

Tar kampen om å bli MDG-nestleder

Vedum: Sp har ikke hastverk med å komme tilbake i regjering

Den tidligere SV-lederen skal ta for seg Donald Trump, Vladimir Putin og «alt det vanvittige som skjer rundt oss».

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperre­gren­sa.

Intern oljekamp i Høyre

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revo­lu­sjonært alternativ

Donald Trumps kaos muliggjør en ny og mer rettferdig handels­po­li­tikk, mener Kari Elisabeth Kaski.

Dr. Dropin-sjef sammen­likner regje­ringen med Sovjet­unionen.

Stilnet freds­fløy­en i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindre­tal­let i SV som vil følge etter.

Ap vil innføre nok eit kontro­ver­sielt forny­bar­di­rektiv.

Sosia­listisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til parti­med­lem­mene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.

Bak Equinors partner står et svartelistet israelsk energiselskap. Nye tall viser at det skal selge drivstoff for to milliarder kroner til det israelske militæret i år.

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presenterer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplomatiforsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Ap skrinlegger ideen om et eget mål for utslippskutt i Norge. – De har lyttet til oss, sier Sps Marit Arnstad.

Etter to månadar utan Senterpartiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

AUF varsler kamp mot ny oljeutvinning i Barentshavet.

På fire år har Senterpartiet mistet én av fem medlemmer – og langt flere velgere. Nå vil partiet redde stumpene ved å gjøre 2025 til et EU-valg.

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Gruppe bryt ut av Raudt i protest – vil byggje revolusjonært alternativ

Donald Trumps kaos muliggjør en ny og mer rettferdig handelspolitikk, mener Kari Elisabeth Kaski.

Dr. Dropin-sjef sammenlikner regjeringen med Sovjetunionen.

Stilnet fredsfløyen i SV

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

Ap vil innføre nok eit kontroversielt fornybardirektiv.

Sosialistisk Ungdom mener at det også i år skal være opp til partimedlemmene, ikke ledelsen, om SV skal gå i regjering etter valget. Forslaget støttes av ledelsen.