Jonas Henmo

Rikke Løe Hovdal

#fff

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Det begynner å strømme folk inn i den lille baren i Sandnes, en 20 minutters kjøretur unna Stavanger sentrum. De er her for to ting: å høre på Mímir Kristjánsson snakke om forskjeller – og delta i pubkvissen han skal arrangere etterpå.

Det er kun et par uker til valget, og dette er hverdagskost for politikerne som kjemper om stortingsplass.

For Kristjánsson ser det lyst ut. Den siste lokale målingen fra Amedia viste en oppslutning på 6,4 prosent til Rødt i Rogaland, mens supermålingen til NRK målte dem til 5,7 prosent. Med sånne tall vil Kristjánsson komme inn på direktemandat og få fire nye år på Stortinget.

Vi skal ikke veldig mange år tilbake i tid før oppslutningen til Rødt (da RV) lå godt under én prosent her i oljefylket.

Ved siden av Kristjánsson sitter en som har mindre å smile av: SVs Ingrid Fiskaa. For mens Rødt fortsetter å vokse, peker pilene motsatt vei for SV. På de samme målingene får SV 4,1 og 4,9 prosent. Skulle det blitt valgresultatet, ville Fiskaa røket ut av Stortinget.

Nasjonalt er bildet det samme: SV – partiet som søker regjeringsmakt og har forhandlet statsbudsjett med Støre-regjeringen denne perioden – har plutselig tilnærmet lik oppslutning som de revolusjonære bråkmakerne til venstre for seg.

Vokser Kristjánsson på bekostning av Fiskaa? Og hadde det ikke vært bedre om de bare slo seg sammen til ett stort parti?

– Nei, sier Fiskaa og Kristjánsson i kor.

To nyanser av rødt

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

I år har SV gått lenger enn de har gjort foran noe tidligere valg ved å stille et ultimatum.

Partiet krever at Oljefondet selger seg ut av en lang rekke selskaper som ifølge SV «støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord». Hvis ikke dette skjer, vil SV verken forhandle om regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet etter valget, ifølge SV-leder Kirsti Bergstø.

Det kravet kan SV se langt etter, fastslår Jonas Gahr Støre.

Statsministeren svarer slik når Klassekampen spør hvordan han stiller seg til ultimatumet:

– Jeg tenker det er to uker igjen av valgkampen, og alle partier spisser sine budskap. Vi skal ikke være investert i selskaper som bryter de etiske retningslinjene. Der var det behov for å gå grundig gjennom på ny, og det kommer vi til å gjøre.

– Men dersom dere går med på SVs krav, vil ikke det være langt over i det dere tidligere har advart om at blir politisk styring av Oljefondet?

– Jo, så det kommer vi ikke til å gjøre.

Avfeier SVs ultimatum

#000

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel 

Alt tyder på at Frp vil bli det største partiet på borgerlig side i valget om noen uker. Til Klassekampen sier Sylvi Listhaug at det vil bli store endringer i norsk klimapolitikk dersom det blir regjeringsskifte.

– Energi- og klimapolitikken er overmoden for en realitetsorientering. Partiene må slutte å overby hverandre med stadig mer urealistiske mål, og heller begynne å fokusere på resultater og kost/nytte-effekt, sier Listhaug.

Nå lover hun for første gang at et av de aller største tiltakene for å kutte utslipp i Norge – elektrifisering av oljeplattformer med kraft fra land – ikke vil få lov til å fortsette på hennes vakt.

– Vi sier nei til alle nye elektrifiseringsprosjekter med kraft fra land som klimatiltak, sier Listhaug.

I dag er 14 av de 38 olje- og gassfeltene på norsk sokkel helt eller delvis elektrifisert med kraft fra land, og det er planer om at flere skal elektrifiseres innen 2030. Men ikke hvis Listhaug får bestemme.

Hun trekker fram totalt sju oljeplattformer der det foreligger konkrete planer om å elektrifisere og sier at å stoppe dem vil være en prioritering for Frp i regjering:

OKEA-opererte Draugen og Equinor-opererte Njord, som begge har blitt godkjent av myndighetene. De har et kraftbehov på 0,5 TWh og kan kutte utslipp med 180.000 og 120.000 tonn Co₂ i året.

Heidrun, Åsgard B og Kristin utenfor Nord-Trøndelag. En del av Haltenbanken-prosjektet, som drives av Equinor. De har et kraftbehov på 0,8 TWh og kan kutte om lag 440.000 tonn Co₂ i året, ifølge Equinor.

Det finnes ikke noe bedre for klimaet enn norsk rørgass.

Lover full stans i elektrifisering

Støre kjører knallhardt ut mot Spetalen: – Han har én agenda, og det er store skattekutt til seg selv

Jonas Gahr Støre har sett seg lei på de mange påstandene om at regjeringen hans fører en «næringsfiendtlig politikk» og at det går dårlig i norsk økonomi.

– Høyresida fremmer hårreisende feilaktige påstander. Det tåler ikke møtet med realitetene, sier Jonas Gahr Støre.

Han sikter til de mange angrepene fra Høyre og Frp om at det ikke investeres nok i Norge, at det nesten ikke skapes arbeidsplasser i privat sektor, og at formues­skatten ødelegger for verdiskapingen.

– At de bruker så mye tid på å angripe oss på feil grunnlag, reagerer jeg sterkt på, sier Støre, og viser blant annet til tall fra SSB om at 8 av 10 nye arbeidsplasser siden 2021 er i privat sektor.

Han peker videre på investor og milliardær Øystein Stray Spetalen, som har langet ut mot Støres økonomiske politikk.

– Han blir lyttet til som en person med kompetanse her. Jeg mener at han gang etter gang viser at han har én agenda, og det er store skattekutt til seg selv. Det mener jeg vi må være obs på. Vi kan si fra om det, men det er også veldig viktig at mediene nå forteller sannheten om den historien, sier Støre.

Spetalen hevder blant annet at nordmenn har fått langt dårligere råd under Støres regjering, grunnet høy rente og prisvekst.

– Det stemmer ikke, for du må ta med at det har vært reallønnsvekst. I tillegg har det blitt billigere med barnehager, mens barnetrygda har økt, slår Støre fast.

Spetalen svarte ikke på Klassekampens henvendelse i går.

Mye står på spill for dem, og det er store penger mobilisert.

Støre kjører hardt ut mot Spetalen

Pål Hellesnes

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG. 

«MDGs budskap om at sperregrensa fort blir avgjørende for om det blir en Ap- eller Frp-regjering er helt reell.»

Det skriver Harald Jacobsen på Facebook. Han er tidligere rådgiver for Marianne Marthinsen, som var Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson på Stortinget i tre år.

– Hvis Jonas Gahr Støre skal få fire nye år som statsminister, må venstresida være like flinke som høyresida til å tenke taktisk, utdyper den tidligere Ap-rådgiveren til Klassekampen.

Han påpeker at valget i 2017 kan ha blitt avgjort ved at Høyre-velgere stemte taktisk på Venstre, og at KrF i denne valgkampen har fått millioner av kroner av rike Høyre-onkler.

Innlegget er blitt delt av fagforeningsmann og forfatter Jonas Bals, en annen tidligere sentral skikkelse i Ap. Bals var i flere år en av Jonas Gahr Støres nærmeste rådgivere, og de to ga blant annet ut samtaleboka «I bevegelse» sammen i 2015.

I en sms til Klassekampen skriver Bals at det aller viktigste i dette valget er å holde Frp borte fra regjeringskontorene – enten det er snakk om «faglige rettigheter, menneskerettigheter, klimakamp eller å stanse folkemordet på palestinerne».

«Jeg er normalt enig med dem som sier man bør stemme på dem man er mest enig med, men i dette valget tror jeg mange har skjønt at vi må tenke sånn som klassebevisste Høyre-velgere har gjort med stort hell. Det er et sperregrensevalg, og alle klassebevisste arbeidere, Palestina-venner og klimaaktivister bør derfor vurdere å stemme MDG. Det gjør i alle fall jeg.» skriver Bals.

I fjor meldte både Bals og Jacobsen seg ut av Ap. Det gjorde også Marianne Marthinsen og Maria Schumacher Walberg. Walberg var også rådgiver for Marthinsen på Stortinget, og er gift med Jonas Bals. Bals begrunnet utmeldelsen med «mangel på politisk og organisatorisk lederskap».

Tidligere Støre-rådgiver går for MDG

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk 

Stortingsvalget kan fort avgjøres av hvilke partier som kommer over og under sperregrensa på fire prosent.

De siste ukene har Miljøpartiet De Grønne (MDG) snakket på inn- og utpust i alle kanaler om at velgere på rødgrønn side bør stemme taktisk på MDG for å vippe dem over grensa – og på den måten sikre rødgrønt flertall.

«Også du som foretrekker andre partier på venstresida bør faktisk stemme MDG i år – for en taktisk stemme på MDG kan avgjøre hele valget», skriver partiet på sin nettside.

Det har allerede fått SV til å reagere. Nå ber også Rødt de grønne om å tenke seg om.

– For vår del handler det mest om at vi vil snakke om politikk, og nå har plutselig taktikk blitt en stor valgkampsak. Det tror vi er et blindspor når vi prøver å mobilisere nok velgere til å stemme, sier Reidar Strisland, partisekretær i Rødt.

Han påpeker at valget kan avgjøres av hvor mange som blir sittende hjemme på valgdagen – og hvor mange som går ut og stemmer.

– Da vet vi at det er kampen mot økonomiske forskjeller og at Oljefondet må ut av Israel som virker mobiliserende og som vi må snakke om – ikke hypotetiske spekulasjoner om hvilke partier på venstresida det matematisk kan være lurest å stemme på.

MDG var kun litt over 1700 stemmer unna å komme over sperregrensa i forrige stortingsvalg. Partiene som kommer over sperregrensa er med å konkurrere om 19 utjevningsmandater, som de kan få i tillegg til direktemandater. Forskjellen kan bety at et parti som MDG får seks, sju eller åtte representanter på Stortinget i stedet for én, to eller tre.

Vårt råd til velgerne er å stemme på partiet som de er mest enig med.

Advarer mot taktisk valg

Høstens stortingsvalg ser i økende grad ut til å kunne blitt avgjort av hvilke partier som havner over og under sperregrensa på fire prosent. Dersom et parti får over fire prosent oppslutning i valget, kan det få utjevningsmandater, noe som kan bety åtte mandater på Stortinget i stedet for to eller tre. KrF, MDG og til dels Venstre spretter alle for tida over og under grensa på meningsmålingene.

Det har fått Miljøpartiet de Grønne til å gå 

 på sperregrensa som selve valgkampsak nummer én. Borte er snakket om oljeultimatum og bilfrie byer – nå er det taktisk stemmegivning for alle pengene. Nestleder Ingrid Liland har søkt om å endre navnet sitt til Ingrid Sperregrensen Liland hos Skatteetaten, og partileder Arild Hermstad argumenterer støtt og stadig for at 

 rødgrønne velgere bør stemme på MDG – også de som egentlig er mest enig med andre partier. Er det viktigste for deg i dette valget at Jonas Gahr Støre (Ap) fortsetter som statsminister, må du stemme på MDG, er beskjeden fra de grønne. At det samme partiet seinest våren 2024 var opptatt av at Støre har sviktet i miljøpolitikken, og at de derfor ikke ville peke på verken Støre eller Erna Solberg (H) som statsministerkandidat, er glemt for lenge siden.

På samme måte går MDG til valg på å være en garantist mot at Sylvi Listhaug (Frp) blir statsminister. Hva MDG mener selv, får velgerne høre stadig mindre om. Om noen uker får vi vite om strategien funker, men generelt har jeg mer tro på å basere valgkampen på egen politikk, ikke andres.

Grensa

– Jeg vil ikke spekulere i hvorfor det skjedde, det som kan ha skjedd med den rapporten. Det viktigste er at vi tok affære med en gang det ble klart at den kanskje ikke var blitt behandlet sånn som den skulle, sier Jens Stoltenberg til Klassekampen.

Forrige uke solgte Oljefondet seg ut av elleve israelske selskaper, inkludert Bet Shemesh Engines, som gjør vedlikehold på israelske F16-jagerfly.

Nedsalget ble igangsatt etter at Aftenposten i starten av august skrev om at Oljefondet i fjor kjøpte seg opp i Bet Shemesh, i takt med at Israel økte sin storstilte bombing av Gaza.

Men investeringene som ble omtalt i Aftenpostens sak, var ikke nye for verken Finansdepartementet, Norges Bank eller Etikkrådet. De ble alle advart om Bet Shemesh i en 

omfattende rapport sendt fra en gruppe ved navn Historikere for Palestina

 i slutten av juni – uten at det skjedde noe.

Da Klassekampen møtte Stoltenberg på slutten av Arendalsuka forrige uke, spurte vi om hvordan dette kunne ha seg.

– Vi fikk rapporten i slutten av juni, men det var først i forrige uke vi forsto at den ikke nødvendigvis var behandlet sånn som den skulle. Da tok vi affære, sier Stoltenberg.

Stoltenberg må nå svare Stortingets kontrollkomité på en rekke spørsmål om hva slags informasjon regjeringen har sittet på og hva finansministeren har gjort for å skaffe seg informasjon om selskapene Oljefondet er investert i.

– Hva betyr det at rapporten ikke var behandlet som den skulle? Ble den lagt i en skuff?

Jeg vil ikke spekulere i hvorfor det skjedde, det som kan ha skjedd med den rapporten.

Stoltenberg mener han har sitt på det tørre

Aleksander Åsnes

Ber om stopp i pengekappløp

Det renner penger som aldri før inn til partiene i årets valgkamp. På kort tid har KrF fått lommeboka fylt opp med nesten ti millioner i pengegaver fra rike donorer.

Nå mener stadig flere partier at noe må gjøres for å stanse utviklingen.

– Milliongavene er et problem. Vi skal ikke ha en amerikanisering av norsk politikk, sier stortingsrepresentant for Rødt Tobias Drevland Lund.

Stortinget har bedt regjeringen om en helhetlig gjennomgang av partiloven og reglene for finansiering.

– Det er naturlig og fornuftig at den gjennomgangen også vurderer å sette et tak på maksimalt beløp den enkelte giver kan gi til et politisk parti, sier Lund.

Rødt slenger seg dermed på Senterpartiet, som har vært ute i flere medier den siste tida og tatt til orde for en maksgrense på pengegaver til partiene. De foreslår en grense på 100.000 kroner for privatpersoner og én million kroner for organisasjoner.

– Valgkampen flommer over av penger. Vi har aldri sett noe liknende i Norge, sier Marit Arnstad i Senterpartiet.

Arnstad ber alle partiene bli med på å sette seg ned etter valget for å bli enige om noen nye prinsipper for valgkampfinansiering og begrensninger på pengegaver.

Hvis vi finner en god måte å gjøre det på, så er vi for det.

Flere partier legger pengepress på Ap

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Aldri før har det blitt sprøytet så mange millioner inn til partiene på Stortinget som i denne valgkampen. I 2024 og 2025 har partiene mottatt over 200 millioner kroner fra private givere og organisasjoner, viser en gjennomgang Dagens Næringsliv presenterte denne uka.

De borgerlige partiene har fått over 20 millioner mer enn de rødgrønne. Det beste hadde vært å bremse pengegaloppen, mener investor Christian Ringnes, som selv har sponset Høyre, Frp og Venstre.

– Ideelt sett burde vi kanskje ikke gitt noe, sier Ringnes da Klassekampen treffer ham under et arrangement på Arendalsuka.

Forretningsmannen har gitt én million kroner hver til Høyre, Frp og Venstre gjennom selskapet Eiendomsspar. Han mener det er nødvendig så lenge LO og LOs forbund gir så mye valgkampstøtte til venstresida som de gjør. LO har vedtatt å støtte Arbeiderpartiet med 20 millioner kroner i år.

– Når LO gir så mye til Arbeiderpartiet, og sitter i valgkomiteen deres og alt mulig rart, så må noe demme opp. Det blir liksom å prøve å skape en «level playing field», for å bruke et amerikansk uttrykk, altså lik spillebane for alle, sier Ringnes.

– Men egentlig synes du det bør settes et tak på hvor mye penger det er lov å gi?

– Ja. Dersom LO også må forholde seg til det.

Ringnes understreker at han ikke tror at LO er interessert i å avslutte sponsingen av den rødgrønne valgkampen.

– Jeg kjenner mine pappenheimere, som det heter. Det ville nok blitt en særregel for LO her, sier han.

Ideelt sett burde vi kanskje ikke gitt noe.

Foreslår et tak på partistøtte

Jens Stoltenberg skulle aldri ha latt Oljefondet investere i selskapet Bet Shemesh Engines, som jobbar for det israelske forsvaret.

Det meiner Høgre og Framstegspartiet. Med det er heile opposisjonen på Stortinget kritiske til Stoltenbergs handtering av saka.

– Finansministeren har ansvar for å følgje med når det vert gjort så kontroversielle investeringar. Her er det tale om ein krig der det skjer brot på folkeretten, og då skal ikkje Oljefondet vere investert der, seier forsvarspolitisk talsperson i Høgre Hårek Elvenes.

Høgre pleier å vere forsiktige med å kritisere investeringar gjort av Oljefondet, fordi dei er opptekne av at fondet ikkje skal verte nytta som eit politisk verkemiddel. No vel dei likevel å gå saman med Frp, Venstre, SV, Raudt og MDG i å kritisere at regjeringa kunne la desse investeringane skje.

Denne veka vart det kjent at Oljefondet sel seg ut av elleve israelske selskap etter avsløringane i Aftenposten.

Oljefondssjef Nicolai Tangen har teke sjølvkritikk, og sa på ei pressekonferanse i går at det har vore informasjon tilgjengeleg som dei burde ha fanga opp.

Høgre meiner likevel at det er finansministeren som burde ta mest sjølvkritikk.

– Det er han som har det øvste ansvaret her, og då lyt han følgje med, seier Elvenes,

Stoltenberg får blå refs

Lara Rashid

Tom Henning Bratlie

Krever stans i all oljeleting

Det var misnøye i oljenæringen da SV i 2022 fikk med Arbeiderpartiet og Senterpartiet på å ikke lyse ut den 26. konsesjonsrunden for oljeleting i denne stortingsperioden.

Gjennomslaget fikk partiene på høyresida til å utbryte at det er SV, regjeringens budsjettpartner, som «styrer oljepolitikken» til regjeringen.

Nå håper partileder Kirsti Bergstø og andrekandidat i Oslo Sunniva Holmås Eidsvoll å ta det et steg lenger.

– Vi skal stoppe all oljeleting. Alle petroleumstillatelser. Å sette foten ned mot ny olje er veldig viktig i denne valgkampen, for barna og barnebarna våre sin framtid, sier Eidsvoll.

Bergstø vedgår at det blir både dyrt og krevende, men mener Norge er nødt til å begynne å omstille seg bort fra olja.

– Vi har ikke noe valg. Spørsmålet er om vi skal gjøre det på en styrt, trygg måte med en plan, eller om vi skal la marked og tilfeldigheter gjøre folk arbeidsløse når resten av verden har omstilt seg og etterspørselen går ned, sier hun og slår fast:

De to SV-politikerne møter Klassekampen utenfor Energidepartementet i Oslo sentrum for å si at en stans i all oljeleting vil være et viktig krav for SV i eventuelle forhandlinger med Arbeiderpartiet etter valget.

Å sette foten ned mot ny olje er veldig viktig i denne valgkampen.

SV stiller oljekrav til Ap

Anniken C. Mohr

7T2A9331_kopi.jpg

Kjemiker Alexander Sandtorv har ikke tilgitt dem som mobbet ham

Alexander Sandtorv er mannen som forteller deg hva som skjer i kroppen når du er bakfull, om solkremen du bruker er farlig, og at bakervarene du kjøper kanskje inneholder ting som ikke bør spises av levende vesener. Nå serverer han sitronkake og vi får stole på at den er trygg.

«Rikskjemikeren», som han kaller seg, er etter hvert blitt medienes foretrukne ekspert på alle de rare stoffene vi spiser, drikker og smører oss med. Han har også utgitt en haug med bøker – både fag- og skjønnlitteratur. Den siste av dem, som handler om plast, kom denne uka.

Det har vært en lang vei hit fra en vanskelig oppvekst preget av mobbing og lite penger. At det har gått bra, er Sandtorv opptatt av å understreke at har mye mer med systemet enn med ham selv å gjøre.

– Det var en eller annen offentlig person som skrev et takkebrev til Lånekassen en gang. Det likte jeg godt.

Han er blitt en slags influenser selv, men er fullstendig allergisk mot alle de enkle og individualistiske «fattig til rik»-historiene som selges til unge på sosiale medier om dagen.

– Jeg kunne sikkert også solgt et eller annet budskap om at det bare er å stå opp klokka fem om morgenen og trene til maraton, så går det bra, men jeg tror ikke det stemmer. Jeg tror det er litt tilfeldig at det har gått bra med meg. Og det jeg har klart, har jeg fått hjelp til. Jeg klarer ikke ta æren for det selv. Takk til Lånekassen. Takk til skolebiblioteket!

Vi sitter i sofaen til Sandtorv i den smått bipolare leiligheten han leier på Carl Berner i Oslo. På den ene siden ser det ut som hjemmet til en voksen forfatter. En skrivestasjon er dekket med post-it lapper og notater, og bøker står og ligger i og utenfor bokhylla.

Jeg har en million yrker og en million hobbyer

Hevnen er søt

Synne Folstad Moen

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

– Jeg synes det er skremmende autoritært å snakke om kunnskap på den måten. Og jeg synes det er påfallende hvor tett opp mot Frp Høyre nå klistrer seg i kunnskaps­politikken, sier Sigrun Aasland (Ap).

Ordene fra forsknings- og høyere utdanningsministeren er rettet mot Høyre-politiker Peter Frølich, som har skapt debatt denne uka med sitt utspill om unyttige universitetsfag – «tullestudier», som han kaller det.

Frølich mener det er et enormt behov for å utdanne flere folk innen blant annet helse-, IT- og ingeniørfag, og er kritisk til at det brukes penger på studier som «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold» og «interkulturelle relasjoner». Det må være greit for politikere å mene noe om hvordan vi prioriterer midlene til høyere utdanning, 

sa Frølich til Klassekampen på tirsdag.

Utdanningsminister Aasland vet nesten ikke hvor hun skal begynne.

– For det første så skal ikke politikere gå inn og peke på tema og fag som de ikke liker eller mener er unyttige, sier hun, og fortsetter:

– For det andre så skal vi selvsagt prioritere innenfor høyere utdanning, og det gjør vi også. Arbeiderpartiet er svært tydelige i våre prioriteringer av fag vi vet framtida har stor bruk for. Tildelingsbrevene til studiestedene er tydelige på at vi trenger flere sykepleiere, ingeniører og leger. Vi ruster opp fagskolene, vi hadde rekordhøyt opptak på sykepleierstudiet i år, og vi har sikret flere plasser på medisinstudiet, flere steder i landet. Men det er en veldig stor forskjell på prioritering og ensretting.

– Du mener Frølich peker på et problem som ikke eksisterer?

– Ja, i tillegg til at han skaper utrygghet om den akademiske friheten og forståelsen for bredden som er nødvendig i kunnskapspolitikken. Noen fagområder trenger vi mer av, de prioriterer vi opp, men vi må ha en bredde av fag. Vi må ha langsiktige fag, og vi må ha noen fag som verken jeg eller Peter Frølich er helt sikre på hva skal brukes til.

Frølich skaper utrygghet om den ­akademiske friheten.

– Skremmende autoritært

– Det er nytt for meg at en del av disse menneskene har blitt overbeviste KrF-velgere. Hvis det er sant, vil jeg gjerne høre dem si hvorfor, sier Jonas Gahr Støre.

Forrige uke ble det kjent at en rekke næringslivstopper har donert to millioner kroner til Kristelig Folkepartis valgkamp, etter inspirasjon fra Øystein Stray Spetalens tidligere pengegave på 500.000 kroner.

Statsminister Støre har registrert milliardærene som plutselig har fått øynene opp for KrF.

– Folk får tenke selv om dette er milliardærer som plutselig har blitt overbevist av KrFs verdigrunnlag og politiske løsninger, eller om pengedonasjonen gis av andre årsaker, sier Støre.

I en pressemelding skriver gruppa med rike KrF-donorer at de har satt seg grundig inn i KrFs politikk, og har blitt overbevist om at KrF fortjener en sentral rolle på Stortinget.

Klassekampen har vært i kontakt med en rekke av KrFs nye sponsorer og spurt om de faktisk skal stemme på KrF. Ingen av dem ønsket å svare på spørsmålet og viser i stedet til pressemeldingen.

KrF har lovet å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, altså aksjer og driftsmidler, dersom de kommer til makta etter valget. Høyre og Venstre går til valg på det samme, mens Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten i sin helhet.

Ifølge beregninger fra Finansdepartementet, tidligere omtalt i Klassekampen, vil de borgerlige partienes kutt i formuesskatten først og fremst gagne landets én prosent rikeste mennesker.

Det er nære bånd mellom sosialdemokratiets tradisjon for soldiaritet og kristen­dommens nestekjærlighet.

Støre frir til KrF-velgere

– Har vi ikke litt for mange tullestudier i Norge?

Før helgen la stortingsrepresentanten for Høyre ut et innlegg på Facebook der han kritiserte at det brukes «enorme summer på studier det er vanskelig å se noen samfunnsmessig verdi av».

Som eksempler ramset Frølich opp studier som «Sosial bærekraft», «Kjønn, seksualitet og mangfold», «Bærekraft og kultur» og «Interkulturelle relasjoner».

Det ukonvensjonelle utspillet har vakt sterke reaksjoner. På sosiale medier trekker flere linjer til det som skjer i USA, der president Donald Trump er i full krig mot «woke» i utdanningsinstitusjoner og fyord som «likestilling» og «mangfold».

Selv mener Frølich han setter fingeren på noe viktig.

– Noen må ta steget fram og stille et sånt «forbudt» spørsmål. Det har vært interessant, for tilbakemeldingen har vært veldig stor. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på privaten, også fra innenfor akademia, fra professorer på høyt nivå, sier han.

Poenget, ifølge Frølich, er at vi har et stort behov for folk innenfor en rekke samfunnssektorer, som helse, utdanning, ingeniørfag og IT. Da må det være helt greit for politikere å etterspørre en prioritering.

Spørsmålet er om vi trenger egne, dedikerte studier til dette.

– Vi utdanner folk til irrelevans

Kjemiker Alexander Sandtorv smører på med homosalat, men har hemmelig nummer

– Samtidig som sola fortsetter å steke rundt i landet, ser det ut til å bre seg en skepsis mot solkrem i deler av befolkningen. Det er ikke så ofte vi i Klassekampen driver med forbrukerjournalistikk, men det er jo snakk om liv og død her!

– Ja. Dette har jeg snakket og skrevet veldig mye om.

– Aller først: Hva er egentlig solkrem?

– En krem som inneholder såkalte UV-filtre, som beskytter mot UV-stråling fra sola. Jeg kaller det et flytende skjold.

– Og disse UV-filtrene kan være enten mineralske eller kjemiske.

– Ja, det er de to store kategoriene. De mineralske kommer fra mineralriket, og er finfordelte partikler med bergarter. De kjemiske er laget i et laboratorium. De er ikke partikler, men løst opp og blandet inn i solkremen. Begge deler finnes på markedet, og noen kremer har en kombinasjon.

– På sosiale medier anbefaler folk å styre unna de kjemiske variantene, fordi disse kan inneholde ekle stoffer som kludrer med hormonene våre. Er det en anbefaling du stiller deg bak?

– Noen av disse kjemiske UV-filtrene har fått et veldig dårlig stempel, nemlig «mistenkt hormonhermer», som høres helt forferdelig ut. I det vitenskapelige miljøet har det vært en diskusjon om disse stoffene har evnen til å klusse med hormonsystemene våre. Dette har blitt risikovurdert av VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, journ.anm.) her i Norge, som har landet på at det er trygt. Min mening har likevel vært at jeg synes de stoffene skal fases ut. Jeg er opptatt av føre var-tiltak og synes vi skal ha litt lavere terskel for å kutte ut ting. I tillegg tror jeg de stoffene gjør at folk blir redde for solkrem.

– Her snakker vi altså som stoffer som benzophenone-3, octocrylene …

Terskelen for å kutte kjemiske stoffer ut av produksjon har vært litt i favør av industrien.

Ikke redd for «big solkrem»

Sommeren har vært preget av høye temperaturer, tørt klima og økt skogbrannfare over hele landet. Det er bare et tidsspørsmål før vi får en skogbrann som brannvesenet ikke har kapasitet til å håndtere.

Det var den illevarslende beskjeden fra brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i 

. Brannsjefen etterlyser både flere folk og et formalisert samarbeid på tvers av regioner.

I dag finnes nemlig ingen formell struktur som knytter de 197 kommunale brann- og redningsvestene i Norge sammen på regionalt eller nasjonalt nivå. Dersom det oppstår flere store branner på én gang, er det norske brannvesenet rett og slett ikke skodd for å håndtere dem.

Det vil Sandra Borch i Senterpartiet presse på for å endre.

– Det er behov for et regionalt beslutningsnivå. Det er noe et bredt flertall på Stortinget mener. Brann- og redningssjefer må kunne fatte beslutninger på tvers av regioner, sier Borch.

– Hvorfor fikk ikke Sp dette på plass mens dere hadde justisministeren?

– Vi er det første partiet som har løftet dette i en egen stortingsmelding, og så må vi følge opp de tiltakene som ligger der. Det blir opp til den nye justisministeren å gjøre, og det er noe av det første jeg vil stille spørsmål om når Stortinget åpner igjen, sier Borch.

I fjor var hun med å behandle en stortingsmelding om brann- og redningsvesenet som påpekte nettopp behovet for å opprette et beslutningsnivå over kommunene, slik at beredskapen mot store branner og andre naturkatastrofer kunne koordineres bedre.

Brann- og rednings­sjefer må kunne fatte beslutninger på tvers av regioner.

Etterlyser branngrep

Oskar H. Tveitdal

Det sier Ingunn Reistad Jacobsen, leder for yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

Sommervarmen har gitt stor skogbrannfare rundt i Norge, og branner har blusset opp flere steder. I gårsdagens Klassekampen 

Jonas Henmo

Artikler

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel

Støre kjører hardt ut mot Spetalen

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG.

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk

Grensa

Stoltenberg mener han har sitt på det tørre

Ber om stopp i pengekappløp

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Høgre og Frp meiner at Jens Stoltenberg ikkje har gjort jobben sin knytt til Oljefondets investeringar.

SV stiller oljekrav til Ap

Kjemiker Alexander Sandtorv har ikke tilgitt dem som mobbet ham

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) stusser over KrFs nye profil og ønsker gamle KrF-ere velkommen til Arbeiderpartiet.

– Vi utdanner folk til irrelevans

Kjemiker Alexander Sandtorv smører på med homosalat, men har hemmelig nummer

Senterpartiets Sandra Borch mener det haster å få på plass endringer i brannberedskapen.

Faren for skogbrann øker, og branner blusser opp. Fagforbundet er bekymret for lav rekruttering av brannkonstabler i distriktene.

Ikke skodd for storbrann

SV seiler opp på venstresiden

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

Regjeringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Sier nei til EU

Bak Equinors partner står et svartelistet israelsk energiselskap. Nye tall viser at det skal selge drivstoff for to milliarder kroner til det israelske militæret i år.

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presenterer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjáns­son (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstre­si­den i norsk politikk.

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel

Støre kjører hardt ut mot Spetalen

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstre­sida til å vurdere MDG.

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk

Grensa

Stol­ten­berg mener han har sitt på det tørre

Ber om stopp i penge­kapp­løp

Ringnes foreslår et tak på parti­støt­te

Høgre og Frp meiner at Jens Stol­ten­berg ikkje har gjort jobben sin knytt til Olje­fon­dets inves­te­ringar.

SV stiller oljekrav til Ap

Kjemiker Alexander Sandtorv har ikke tilgitt dem som mobbet ham

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tulle­stu­dier»: – Skremmende autoritært

Stats­mi­nister Jonas Gahr Støre (Ap) stusser over KrFs nye profil og ønsker gamle KrF-ere velkommen til Arbei­der­par­tiet.

– Vi utdanner folk til irrelevans

Kjemiker Alexander Sandtorv smører på med homosalat, men har hemmelig nummer

Senter­par­tiets Sandra Borch mener det haster å få på plass endringer i brann­be­red­skapen.

Faren for skogbrann øker, og branner blusser opp. Fagfor­bundet er bekymret for lav rekrut­tering av brann­kon­stabler i distrik­tene.

Ikke skodd for storbrann

SV seiler opp på venstre­si­den

Per Vidar Kjølmoen (Ap) prokla­merer at han er hinsides «Ifo»

Regje­ringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Sier nei til EU

Bak Equinors partner står et svarte­lis­tet israelsk energi­sel­skap. Nye tall viser at det skal selge drivstoff for to milliarder kroner til det israelske militæret i år.

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presen­terer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier parti­sek­re­tæren.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG.

Stoltenberg mener han har sitt på det tørre

Ber om stopp i pengekappløp

Ringnes foreslår et tak på partistøtte

Høgre og Frp meiner at Jens Stoltenberg ikkje har gjort jobben sin knytt til Oljefondets investeringar.

Tar oppgjør med Peter Frølichs (H) utspill om «tullestudier»: – Skremmende autoritært

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) stusser over KrFs nye profil og ønsker gamle KrF-ere velkommen til Arbeiderpartiet.

Senterpartiets Sandra Borch mener det haster å få på plass endringer i brannberedskapen.

Faren for skogbrann øker, og branner blusser opp. Fagforbundet er bekymret for lav rekruttering av brannkonstabler i distriktene.

SV seiler opp på venstresiden

Per Vidar Kjølmoen (Ap) proklamerer at han er hinsides «Ifo»

Regjeringen har isfront mot Israel. Men de blå holder linjene åpne.

Bak Equinors partner står et svartelistet israelsk energiselskap. Nye tall viser at det skal selge drivstoff for to milliarder kroner til det israelske militæret i år.

Arild Hermstad kan avgjøre et rødgrønt flertall etter valget. Nå presenterer han sine tre krav for å støtte Støre.

MDG har krympet med 2467 medlemmer siden utgangen av 2021. Dårlige målinger har skapt en negativ spiral, sier partisekretæren.