Jonas Henmo

#fff

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk 

– Charlie Kirk ble «en martyr for sannheten», ifølge Donald Trump. Er du enig?

– Ja. Det er ikke så ofte jeg er enig med Donald Trump, men her er jeg det. Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten. Han ble skutt ned på et podium mens han framførte sine meninger. Og han er en martyr i mer klassisk forstand, fra den kristne tradisjonen. Det er en trosdimensjon i Charlie Kirks liv og virke som er kraftig underkommunisert i den norske debatten.

– Der andre ser en politisk aktivist, ser jeg en ung, kristen person. En person med helt eksepsjonelle talegaver og høyt kunnskapsnivå, som først og fremst var interessert i å formidle sin kristne tro. Personlig har jeg aldri sett noen som klarer å forsvare omstridte, kontroversielle trosstandpunkt med den typen eleganse som Charlie Kirk kunne. Han møtte de han var uenig med i øyehøyde og diskuterte med dem, og jeg mener han var et eksempel til etterfølgelse på det området.

– Kirk, og hans konservative, politiske ungdomsorganisasjon Turning Point USA, var i starten mer libertariansk og sekulær, men gikk for noen år siden i en tydelig kristen-nasjonalistisk retning. Hva slags kristendom var det han sto for?

– En klassisk kristen frimodig tro. Selvfølgelig ikledd en amerikansk kultur og språkbruk som er veldig annerledes det europeiske og norske, men det er ingen tvil om at dette er mainstream kristen tro. Det er ingenting der jeg reagerer veldig sterkt på. Jeg ser at Joel Haldorf skriver om «Seven Mountain»-teologien som noe ekstremt, det synes jeg er veldig konspiratorisk.

– Ja, kirkehistoriker Joel Halldorf skriver i et mye delt innlegg at Kirk var inspirert av «The Seven Mountain Mandate» – en teologi som mener samfunnet består av sju «fjell» som de kristne er kallet til å ta over. I Kirks tankeverden «er disse fjellene korrumpert av destruktive krefter» og må derfor erobres av kristne, skriver Halldorf.

– Det er konspiratorisk, og det er feil. Dette stammer opprinnelig fra Loren Cunningham (amerikansk forkynner, journ.anm.) som egentlig snakker om kristent samfunnsengasjement. Dette er Max Weber, det er protestantisk samfunnsetikk. Det er ikke en plan for kristent verdensherredømme. Det handler om at man skal se på sitt virke som et kall fra gud. Du skal kneppe hendene dine og be om velsignelse. Det er ikke ekstremt og heller ikke ukjent i norsk luthersk kontekst.

– Du har advart kristne i Norge mot å «drikke fra Trumps giftpakke» og ta avstand fra den miksen av politikk og kristendom som Maga-bevegelsen representerer. Du mener Kirk representerer noe annet?

Hyller Kirk som martyr

Ap og SV sitter bom fast i Israel-floke. 

SV har stilt ultimatum om at Oljefondet må trekke seg ut av en rekke selskaper som ifølge dem bidrar til brudd på folkeretten i Palestina. Dette inkluderer blant annet selskaper som Airbnb og Tripadvisor. Hvis ikke det skjer, nekter SV å forhandle om statsbudsjett med Arbeiderpartiet.

 før valget. Klassekampen får opplyst at Arbeiderpartiets posisjon fortsatt er helt klar og uendret: De har bedt om en gjennomgang av retningslinjene til Oljefondet og er opptatt av at disse følges, men kommer ikke til å endre politikk på området. Det er fullstendig uaktuelt for dem å gå med på det de mener vil være en politisk styring av Oljefondet.

Forrige uke møtte Bergstø Jonas Gahr Støre til en prat på Statsministerens kontor, der SVs ultimatum ble diskutert. Partiene kom ikke noe nærmere en løsning.

Floka er dermed fortsatt fullstendig fastlåst. Klassekampen får opplyst at det ikke pågår noen former for forhandlinger eller samtaler for å løse den opp per dags dato.

– Vi har stilt som forutsetning at Oljefondet trekker investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord. Det har ikke endret seg, situasjonen i Gaza har tvert imot blitt verre. Oljefondet har allerede trukket seg ut av seks selskaper SV pekte på, så dette går veien, sier SV-leder Kirsti Bergstø til Klassekampen.

SVs ultimatumliste er basert på to kilder: en FN-liste fra 2024 og en rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Det er 16 selskaper igjen etter at Oljefondet den siste tida har solgt seg ut av flere selskaper som på ulikt vis kan knyttes til Israels folkerettsstridige okkupasjon på Vestbredden og krigføring i Gaza.

Sliter med Israel-floke

Aleksander Åsnes

#000

Med streng innvandrings- og ruspolitikk vil Frp lokke Sp over på blå side

Sjølv om Senterpartiet gjekk til val på at Støre skulle bli statsminister, har Trygve Slagsvold Vedum gjort det klart at partiet ynskjer å samarbeide begge vegar i Stortinget dei neste fire åra.

Nestleiar i Frp Hans Andreas Limi har fått med seg dette og vil gjerne rekkje ut ei hand til Senterpartiet. Han ynskjer dei velkomne til samarbeid i ei rekkje einskildsaker.

– Både energi, klima, krim og innvandring er saker der vi ofte er samde med Senterpartiet. Der er våre interesser samanfallande med Sp i mykje større grad enn eg vil tru det er for Sp mot SV, Raudt og MDG, seier Limi.

Limis invitasjon kan fort få politiske konsekvensar. Framstegspartiet og Senterpartiet har nemleg fleirtal i Stortinget saman med Høgre og KrF.

Når Klassekampen ringjer rundt til dei tre borgarlege partia i den koalisjonen, er det tydeleg at det no finst forventningar til at dette fleirtalet skal få nokre viktige politiske gjennomslag dei neste fire åra.

Dette er sakene der dei borgarlege inviterer Senterpartiet til samarbeid:

Byr opp Sp til høgredans

Lara Rashid

Arbeids- og sosialminister Tonje Brenna (Ap) går av som statsråd for å bli Aps parlamentariske leder på Stortinget. Dermed vil kommunalminister Kjersti Stenseng tre inn som arbeids- og sosialminister, mens Bjørnar Skjæran kommer inn som kommunalminister.

DN omtalte rokeringene først. Ifølge Klassekampens opplysninger, skjer endringene i dag. På gruppemøte i Aps stortingsgruppe vil Brenna bli ny parlamentarisk leder, mens endringene blant statsrådene skjer i framskyndet statsråd, også i dag.

Kilder tett på prosessen mener dette er en viktig posisjonering for at Brenna, som også er nestleder i Ap, kan bli partileder den dagen Jonas Gahr Støre trekker seg.

Rolla som parlamentarisk leder vil være svært viktig de neste fire årene, ettersom Arbeiderpartiet sitter aleine i regjering og må forholde seg til en rekke ulike partier på Stortinget i budsjettforhandlinger og ulike saker. Dermed er rolla som Brenna nå får minst like viktig som en statsrådspost, sier en kilde.

Alle tidligere Ap-ledere og statsministere har hatt både stortingserfaring og vært parlamentariske ledere, og flere i partiet mener at også Aps framtidige leder bør ha denne erfaringen.

Verken Brenna eller helseminister og nestleder Jan Christian Vestre har sittet på Stortinget før. Heller ikke kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har stortingserfaring, men hun står ikke på en stortingsliste, og har dermed ikke muligheten til å få denne erfaringen i løpet av de neste fire årene.

Andre kilder Klassekampen har snakket med tror ikke Brenna som parlamentarisk leder vil posisjonere henne til å overta som partileder. De mener likevel at det er strategisk lurt for partiet å styrke stortingsgruppa med Brenna fordi alle politiske avgjørelser vil forhandles der de neste fire årene.

Brenna ut, Skjæran inn

Høgre-folk slaktar partikulturen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

Høgre gjorde eit dårleg val på måndag, og denne veka har ei rekkje høgrefolk teke til orde for at partiet må skifte politikk, visjon og folk.

Hårek Elvenes var fram til nyleg forsvarspolitisk tals­person og stortingsrepresentant for Høgre, men kom ikkje inn att grunna det dårlege valet.

Han seier at det har vore for mange kommunikasjonsfolk i stortingsgruppa.

– Det er for mange kommunikasjonsmedarbeidarar. Dei har vorte eit filter mellom dei som er valde av folket, og folket sjølv og pressa. Det er ikkje bra, og det gjer den politiske kommunikasjonen meir strigla, seier Elvenes.

Og han får støtte frå ordføraren for Høgre i Strand, Irene Lauvsnes. Ho har fram til nyleg vore fyrste vara til Stortinget frå Rogaland, og ho har til saman møtt i nesten eitt år på tinget.

– Eg meiner at det er fornuftig å skifte ut heile partileiinga. Vi har stått på den same staden, med dei same folka og den same politikken veldig lenge. Eg trur vi fornyar oss best med å skifte ut heile leiartrioen.

Leiartrioen i Høgre består av Erna Solberg og nestleiarane Tina Bru og Henrik Asheim. Bru har varsla at ho kjem til å gå av som nestleiar.

Asheim er så langt den einaste i partiet som har sagt at det kan vere aktuelt for han å ta over som partileiar etter Solberg.

Det er mange i Høgre som tenkjer at leiar­trioen på gå av.

Ut mot Høgre-­leiinga

– Den solbergske perioden er over

Fram til mandag var Hårek Elvenes forsvarspolitisk talsperson i Høyre. Nå er han mot sin vilje ute av Stortinget for første gang på tolv år.

– Den solbergske perioden er over. Det kommer nok et skifte, sier Elvenes til Klassekampen.

Så langt er første nestleder Henrik Asheim den eneste som har sagt at han er aktuell som ny leder i Høyre etter Erna Solberg.

For første gang siden valget peker nå en Høyre-topp på en annen foretrukken kandidat. Elvenes har nemlig en klar favoritt til hvem han mener bør lede partiet framover: tidligere utenriks- og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

– Hun er en opplagt kandidat som nyter stor respekt og er politisk kompetent på veldig mange forskjellige områder, sier Elvenes og fortsetter:

– Ikke minst har hun regjeringserfaring og et stort internasjonalt nettverk, noe som er viktig med alle de utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske forhold Norge skal håndtere. Det mener jeg må vektlegges.

Erna Solberg har selv sagt at hun ikke kommer til å være Høyres statsministerkandidat i neste stortingsvalg, men har ikke varslet når hun vil gå av.

I morgen møtes Høyres sentralstyre på Gardermoen for å evaluere valget. Elvenes sitter ikke i sentralstyret, men har gjort seg opp flere tanker om hva som har gått galt i Høyre og hvorfor partiet endte opp med sitt dårligste valgresultat på 20 år.

Hun er en opplagt kandidat som nyter stor respekt.

Høyre-topp peker på Søreide

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

Nestleiar i Venstre Sveinung Rotevatn er ute av Stortinget etter at dei borgarlege partia tapte valet måndag kveld.

No rettar han peikefingeren mot Aksjon for borgelig valgseier og Aksjon for norsk eierskap, som har drive kampanje mot dei raudgrøne partia.

– Det har heilt klart vore skadeleg for borgarleg side at vi har hatt anonyme aksjonsgrupper som har brukt ­mykje pengar i valkampen. Det har gitt inntrykk av at det står hemmelege krefter bak, seier Rotevatn.

Aksjon for borgelig valgseier har samla inn valkampstøtte frå anonyme donorar. Aksjon for norsk eierskap består av anonyme og namngjevne personar som har drive kampanje mot formuesskatt. Problemet med gruppene, seier Rotevatn, er at det er heilt eller delvis hemmeleg kven som står bak.

Venstre har nekta å motta pengar frå anonyme gjevarar.

– Tvert imot har vi sagt til dei at dei bør la vere å halde på slik. Men dei har valt å ikkje lytte til oss, seier Rotevatn.

Aksjon for borgelig valgseier gav ti millionar kroner til Framstegspartiet i valkampen. Aksjon for norsk eierskap har laga ein stor lobbykampanje mot formuesskatten.

Rotevatn meiner at diskusjonen om formuesskatten har teke for stor plass i valkampen.

Vi sagt til dei at dei bør la vere å halde på slik. Men dei har valt å ikkje lytte til oss.

Radbrekk rike ­støttespelarar

Det har gått en kule varmt i valgkampen. Ikke bare på tvers av blokkene, men også mellom partiene på rødgrønn side.

MDG har kjørt en tydelig kampanje på taktisk stemmegivning og oppfordret også velgere av andre rødgrønne partier til å stemme på dem. Det har fått særlig SV, men også Rødt, til å reagere, og begge partier har advart mot å stemme på MDG.

Har de grønne gjort seg så upopulære at det påvirker samarbeidet på venstresida nå etter valget? Nei, sier Une Bastholm.

– For vår del kommer vi til å basere oss på det samarbeidet vi har hatt med både SV, Rødt og Ap i mange år. Selv om vi har saker hvor vi er uenige, deler vi mye, kjenner hverandre godt politisk og har samarbeidet mye, sier den tidligere MDG-lederen.

Hun har jobbet tett med SV og Rødt i energi- og miljøkomiteen på Stortinget de siste fire åra og tror de tre partiene kommer til å samarbeide godt den neste perioden òg.

I valgkampen har MDG henvendt seg til velgere på begge sider av streken, særlig Venstre, Ap og SV. Bastholm avviser likevel at de har ført en valgkamp som kun har handlet om taktikk og å overbevise andres velgere om å stemme på dem av taktiske årsaker.

– Ingen eier velgere. De fleste står mellom ulike partier, og vi har argumentert for hvorfor folk bør stemme på oss. Vi har ellers brukt mesteparten av tida på å snakke om natur, dyreliv og klima.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at vi bare har ­snakket om taktikk.

Vil begrave stridsøksa

I kommunestyrevalg har velgerne mulighet til å gi personstemmer og flytte kandidater oppover på valglistene. Man har også muligheten til å gi personstemmer til kandidater fra andre partier – såkalte slengere.

Den samme muligheten får ikke velgerne i stortingsvalg. Partiene bestemmer rekkefølgen på valglistene, og velgerne har dermed liten innflytelse på akkurat hvilke kandidater det er som kommer inn på Stortinget.

– Jeg synes vi er litt feige som ikke lar velgerne bestemme mer, sier Fabian Stang.

Den tidligere Oslo-ordføreren fra Høyre befinner seg helt nederst på Oslo Høyres valgliste. Det var også tilfelle ved lokalvalget for to år siden, men da sørget oslobefolkningen for å gi ham nok personstemmer til at pensjonisten likevel ble valgt inn i bystyret.

– Dette framstår vel sånn sett egoistisk, men jeg mener velgerne bør bestemme mer og partiene mindre, sier Stang.

Personstemmer eller ei: Det ser mørkt ut for Høyre på valgdagen i dag. På et snitt av målingene for denne måneden har Stangs parti kun 14,4 prosents oppslutning.

– Det er rart med politikken. Mange tror den er faktabasert, men egentlig er den i stor grad stemningsbasert. Og denne gangen hadde ikke vi stemningen med oss, konkluderer han.

– Bør Erna Solberg trekke seg hvis dere taper valget?

Tenker mest på neste valg

– Mot alle odds har vi klart å karre oss opp til et resultat som ingen hadde forventet, sier MDG-nestleder Ingrid Liland.

MDGs valgvake på Vulkan arena i Oslo eksploderte i jubel og grønne flagg da forhåndsstemmene og de første valgprognosene tikket inn. Det var likevel fortsatt avventende stemning. MDG hjemsøkes fortsatt av valget i 2021, da de lå an til å komme over sperregrensa på fire prosent, men endte opp rett under.

– Det går ikke an å være trygg før alle stemmene er talt opp, men dette er veldig hyggelige tall for oss, sier Liland til Klassekampen.

Pilene har pekt nesten konsekvent nedover for MDG etter forrige stortingsvalg. Så snudde det plutselig på slutten av denne valgkampen. Partiet la først om strategien og valgte å peke på Jonas Gahr Støre (Ap) som sin foretrukne statsministerkandidat, og kjørte deretter en kampanje basert på å stemme dem over sperregrensa for å sikre at Sylvi Listhaug (Frp) ikke skulle få regjeringsmakt.

– Vi har gitt folk tydelige svar på en bekymring mange har, sier Liland.

MDG henter velgere fra særlig to partier: Venstre, som i skrivende stund ligger an til å komme under sperregrensa, og SV, som går ned med over to prosentpoeng fra forrige valg.

– Har SV grunn til å være litt irriterte på dere?

– Nei, vi har samarbeidet godt med SV og kommer til å gjøre det fremover. Fellesmålet vi har om både omfordeling og miljø veier mye tyngre enn irritasjon i en valgkamp.

MDG bryter sperregrensa for første gang

Siste måling: Høyre krasjer like før valget. Men de er ikke de eneste. 

Det er kun to dager til stortingsvalget, og det er dundrende rødgrønt flertall på septembermålingen til Klassekampen og Nationen, utført av Norfakta.

De rødgrønne får til sammen 91 mandater, mot de borgerliges 78. Det betyr at det ser lyst ut for Jonas Gahr Støres ambisjoner om fire nye år som statsminister. Høyres oppslutning på 13,5 prosent er den laveste siden 2009.

Samtidig er det ett parti på rødgrønn side som ting ­virkelig ikke vil seg for i denne valgkampen: SV. Partiet som for ikke altfor lenge ­siden så 10-tallet på ­målingene, er nå nest minst av alle stortingspartiene, med en ­oppslutning på 5,3 prosent.

– Dette er alvor. Nå må alle som ønsker et sterkt SV våkne. Vi står på kanten av et altfor dårlig resultat, sier Bergstø.

Kun 39 prosent av de som stemte SV i 2021 sier i denne målingen at de vil gjøre det på nytt i år. Ingen andre partier har mindre lojale velgere. Bergstø mener at mange har tatt det for gitt at det går bra med SV.

– MDG er trygge over sperregrensa. Rødt er trygge. Nå handler det ikke om å stemme taktisk, men om å stemme faktisk på SV, for en tydelig rød og grønn politikk. Vi kan ikke la Ap styre alene. Det siste landet trenger er slalåmkjøring fra Støre på Stortinget de neste fire årene.

Velgerflukt fra SV

Rikke Løe Hovdal

Per Vidar Kjølmoen (Ap) mener han har svaret på hvorfor Frp er så populære i Møre og Romsdal. 

Bare det å kjøre denne bilen er en finger til storbyeliten i seg selv, sier Per Vidar Kjølmoen og setter girspaken i femte.

Stortingets «bil-konge» kjørte nesten 40.000 kilometer i den dieseldrevne Saab 2007-modellen i fjor. Nå svinger han den grå doningen inn på parkeringsplassen foran Shell-stasjonen i Ørsta, før han hopper ut, slenger av seg allværsjakka og blottlegger en rød T-skjorte med «ferjepolitisk wonderboy»-trykk på brystet. Så lener han seg tilbake og flekker opp en langfinger mens han gliser lurt inn i kameraet.

– Money shot! Denne fingeren er til storbyeliten og til Frp – som selvsagt er ett og det samme.

Kjølmoen sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet i Møre og Romsdal og fører en valgkamp nesten utelukkende basert på å angripe Sylvi Listhaugs parti i hennes eget hjemfylke.

På meningsmålingene ser det ut til at Arbeiderpartiet vil beholde regjeringsmakta etter valget på mandag, men her i Ørsta og i fylket for øvrig, er det ingen tvil om at det er Frp som gjelder.

Ingen andre steder i landet er Frp større enn i Møre og Romsdal. I år ligger de an til å kunne få en rekordhøy oppslutning på over 30 prosent i fylket. Hos de yngre er begeistringen enda større: I skolevalget denne uka stemte 40 prosent av elevene på Frp her.

Åhh, jeg elsker skatt, pisk meg, skatt meg hardere!

Gir finger’n til storbyeliten i Frp-land

Norske diplomater har jobbet på spreng siden EU i desember i fjor varslet at de utreder vernetoll på ferrolegeringer. Dette brukes blant annet i stål.

I et brev som først ble omtalt av Klassekampen, skrev EU-kommisjonen at unionen vil iverksette tiltak mot alle land, inkludert Norge, fordi import av disse metallene har forårsaket «alvorlig skade» på produsentene i EU.

I juli varslet EU i et EØS-komitémøte at de vil innføre tiltakene midlertidig i første omgang, og at de vil gjelde i 200 dager fra og med 19. august.

Nå er Klassekampen kjent med at dette ikke skjer likevel. Kommisjonen har orientert EU- og Efta-landene om at de dropper tiltakene som skulle innføres i august.

Det betyr ikke at de dropper tollen i sin helhet, men at norske metallprodusenter kan puste lettet ut en liten stund. Nå jobber Norge for at tiltakene ikke skal innføres permanent fra 18. november.

Den siste utviklingen i saken skjer etter omstendelig arbeid fra norske diplomater. Det har vært stor spenning knyttet til om Norge klarer å unngå vernetollen, som kan ramme norsk industri hardt.

Norge er en av verdens største produsenter av ferrosilisium og sto i 2023 for nesten halvparten av silisiumforbruket i EU. Elkem er den største produsenten av silisium og ferrolegeringer i Norge.

29. august var en stor norsk delegasjon i Brussel og møtte kabinettet til EUs handelskommissær Maroš Šefčovič. Embetsfolk fra både Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet var til stede.

Vår posi­sjon er at Norge ikke skal omfattes av slike tiltak.

EU-toll settes på vent

SV har stilt et ufravikelig krav til Jonas Gahr Støre om at Oljefondet må selge seg ut av en rekke selskaper som ifølge dem «støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord».

Hvis ikke dette skjer, vil SV verken forhandle om regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet etter valget, slår partileder Kirsti Bergstø fast.

Nå legger Bergstø press på Rødt og MDG om å gjøre det samme som henne. I et brev sendt til Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og MDG-leder Arild Hermstad i går, påpeker Bergstø at Ap «verken kan regjere eller lage budsjett» uten støtte fra de tre partiene.

«Derfor oppfordrer vi dere bli med og sette makt bak kravene om å trekke oljefondets investeringer i Israels ulovlige okkupasjon og folkerettsbrudd, gjennom å sette dette som en forutsetning for å forhandle om høstens statsbudsjett», skriver Bergstø.

– Vi trenger å stå sammen for å utgjøre presset som er nødvendig. Jeg mener det er på tide å heve seg over partipolitiske skillelinjer og stå sammen om et minstemål av anstendighet. Vi må forholde oss til at det pågår et folkemord.

 i Klassekampen denne uka. Hos Rødt og MDG møter også Bergstø en kald skulder. De avviser begge å bli med SV på ultimatumet lenger ned i saken.

– Rødt og MDG er vel enige med dere i det meste av Palestina-politikken. Er du egentlig i tvil om at dere står sammen?

SV presser Rødt og MDG

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Det begynner å strømme folk inn i den lille baren i Sandnes, en 20 minutters kjøretur unna Stavanger sentrum. De er her for to ting: å høre på Mímir Kristjánsson snakke om forskjeller – og delta i pubkvissen han skal arrangere etterpå.

Det er kun et par uker til valget, og dette er hverdagskost for politikerne som kjemper om stortingsplass.

For Kristjánsson ser det lyst ut. Den siste lokale målingen fra Amedia viste en oppslutning på 6,4 prosent til Rødt i Rogaland, mens supermålingen til NRK målte dem til 5,7 prosent. Med sånne tall vil Kristjánsson komme inn på direktemandat og få fire nye år på Stortinget.

Vi skal ikke veldig mange år tilbake i tid før oppslutningen til Rødt (da RV) lå godt under én prosent her i oljefylket.

Ved siden av Kristjánsson sitter en som har mindre å smile av: SVs Ingrid Fiskaa. For mens Rødt fortsetter å vokse, peker pilene motsatt vei for SV. På de samme målingene får SV 4,1 og 4,9 prosent. Skulle det blitt valgresultatet, ville Fiskaa røket ut av Stortinget.

Nasjonalt er bildet det samme: SV – partiet som søker regjeringsmakt og har forhandlet statsbudsjett med Støre-regjeringen denne perioden – har plutselig tilnærmet lik oppslutning som de revolusjonære bråkmakerne til venstre for seg.

Vokser Kristjánsson på bekostning av Fiskaa? Og hadde det ikke vært bedre om de bare slo seg sammen til ett stort parti?

– Nei, sier Fiskaa og Kristjánsson i kor.

To nyanser av rødt

Sebastian Jamt (17) er nyfrelst KrFUer

I år har SV gått lenger enn de har gjort foran noe tidligere valg ved å stille et ultimatum.

Partiet krever at Oljefondet selger seg ut av en lang rekke selskaper som ifølge SV «støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord». Hvis ikke dette skjer, vil SV verken forhandle om regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet etter valget, ifølge SV-leder Kirsti Bergstø.

Det kravet kan SV se langt etter, fastslår Jonas Gahr Støre.

Statsministeren svarer slik når Klassekampen spør hvordan han stiller seg til ultimatumet:

– Jeg tenker det er to uker igjen av valgkampen, og alle partier spisser sine budskap. Vi skal ikke være investert i selskaper som bryter de etiske retningslinjene. Der var det behov for å gå grundig gjennom på ny, og det kommer vi til å gjøre.

– Men dersom dere går med på SVs krav, vil ikke det være langt over i det dere tidligere har advart om at blir politisk styring av Oljefondet?

– Jo, så det kommer vi ikke til å gjøre.

Avfeier SVs ultimatum

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel 

Alt tyder på at Frp vil bli det største partiet på borgerlig side i valget om noen uker. Til Klassekampen sier Sylvi Listhaug at det vil bli store endringer i norsk klimapolitikk dersom det blir regjeringsskifte.

– Energi- og klimapolitikken er overmoden for en realitetsorientering. Partiene må slutte å overby hverandre med stadig mer urealistiske mål, og heller begynne å fokusere på resultater og kost/nytte-effekt, sier Listhaug.

Nå lover hun for første gang at et av de aller største tiltakene for å kutte utslipp i Norge – elektrifisering av oljeplattformer med kraft fra land – ikke vil få lov til å fortsette på hennes vakt.

– Vi sier nei til alle nye elektrifiseringsprosjekter med kraft fra land som klimatiltak, sier Listhaug.

I dag er 14 av de 38 olje- og gassfeltene på norsk sokkel helt eller delvis elektrifisert med kraft fra land, og det er planer om at flere skal elektrifiseres innen 2030. Men ikke hvis Listhaug får bestemme.

Hun trekker fram totalt sju oljeplattformer der det foreligger konkrete planer om å elektrifisere og sier at å stoppe dem vil være en prioritering for Frp i regjering:

OKEA-opererte Draugen og Equinor-opererte Njord, som begge har blitt godkjent av myndighetene. De har et kraftbehov på 0,5 TWh og kan kutte utslipp med 180.000 og 120.000 tonn Co₂ i året.

Heidrun, Åsgard B og Kristin utenfor Nord-Trøndelag. En del av Haltenbanken-prosjektet, som drives av Equinor. De har et kraftbehov på 0,8 TWh og kan kutte om lag 440.000 tonn Co₂ i året, ifølge Equinor.

Det finnes ikke noe bedre for klimaet enn norsk rørgass.

Lover full stans i elektrifisering

Støre kjører knallhardt ut mot Spetalen: – Han har én agenda, og det er store skattekutt til seg selv

Jonas Gahr Støre har sett seg lei på de mange påstandene om at regjeringen hans fører en «næringsfiendtlig politikk» og at det går dårlig i norsk økonomi.

– Høyresida fremmer hårreisende feilaktige påstander. Det tåler ikke møtet med realitetene, sier Jonas Gahr Støre.

Han sikter til de mange angrepene fra Høyre og Frp om at det ikke investeres nok i Norge, at det nesten ikke skapes arbeidsplasser i privat sektor, og at formues­skatten ødelegger for verdiskapingen.

– At de bruker så mye tid på å angripe oss på feil grunnlag, reagerer jeg sterkt på, sier Støre, og viser blant annet til tall fra SSB om at 8 av 10 nye arbeidsplasser siden 2021 er i privat sektor.

Han peker videre på investor og milliardær Øystein Stray Spetalen, som har langet ut mot Støres økonomiske politikk.

– Han blir lyttet til som en person med kompetanse her. Jeg mener at han gang etter gang viser at han har én agenda, og det er store skattekutt til seg selv. Det mener jeg vi må være obs på. Vi kan si fra om det, men det er også veldig viktig at mediene nå forteller sannheten om den historien, sier Støre.

Spetalen hevder blant annet at nordmenn har fått langt dårligere råd under Støres regjering, grunnet høy rente og prisvekst.

– Det stemmer ikke, for du må ta med at det har vært reallønnsvekst. I tillegg har det blitt billigere med barnehager, mens barnetrygda har økt, slår Støre fast.

Spetalen svarte ikke på Klassekampens henvendelse i går.

Mye står på spill for dem, og det er store penger mobilisert.

Støre kjører hardt ut mot Spetalen

Pål Hellesnes

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG. 

«MDGs budskap om at sperregrensa fort blir avgjørende for om det blir en Ap- eller Frp-regjering er helt reell.»

Det skriver Harald Jacobsen på Facebook. Han er tidligere rådgiver for Marianne Marthinsen, som var Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson på Stortinget i tre år.

– Hvis Jonas Gahr Støre skal få fire nye år som statsminister, må venstresida være like flinke som høyresida til å tenke taktisk, utdyper den tidligere Ap-rådgiveren til Klassekampen.

Han påpeker at valget i 2017 kan ha blitt avgjort ved at Høyre-velgere stemte taktisk på Venstre, og at KrF i denne valgkampen har fått millioner av kroner av rike Høyre-onkler.

Innlegget er blitt delt av fagforeningsmann og forfatter Jonas Bals, en annen tidligere sentral skikkelse i Ap. Bals var i flere år en av Jonas Gahr Støres nærmeste rådgivere, og de to ga blant annet ut samtaleboka «I bevegelse» sammen i 2015.

I en sms til Klassekampen skriver Bals at det aller viktigste i dette valget er å holde Frp borte fra regjeringskontorene – enten det er snakk om «faglige rettigheter, menneskerettigheter, klimakamp eller å stanse folkemordet på palestinerne».

«Jeg er normalt enig med dem som sier man bør stemme på dem man er mest enig med, men i dette valget tror jeg mange har skjønt at vi må tenke sånn som klassebevisste Høyre-velgere har gjort med stort hell. Det er et sperregrensevalg, og alle klassebevisste arbeidere, Palestina-venner og klimaaktivister bør derfor vurdere å stemme MDG. Det gjør i alle fall jeg.» skriver Bals.

I fjor meldte både Bals og Jacobsen seg ut av Ap. Det gjorde også Marianne Marthinsen og Maria Schumacher Walberg. Walberg var også rådgiver for Marthinsen på Stortinget, og er gift med Jonas Bals. Bals begrunnet utmeldelsen med «mangel på politisk og organisatorisk lederskap».

Tidligere Støre-rådgiver går for MDG

Reidar Strisland i Rødt advarer mot å stemme taktisk 

Stortingsvalget kan fort avgjøres av hvilke partier som kommer over og under sperregrensa på fire prosent.

De siste ukene har Miljøpartiet De Grønne (MDG) snakket på inn- og utpust i alle kanaler om at velgere på rødgrønn side bør stemme taktisk på MDG for å vippe dem over grensa – og på den måten sikre rødgrønt flertall.

«Også du som foretrekker andre partier på venstresida bør faktisk stemme MDG i år – for en taktisk stemme på MDG kan avgjøre hele valget», skriver partiet på sin nettside.

Det har allerede fått SV til å reagere. Nå ber også Rødt de grønne om å tenke seg om.

– For vår del handler det mest om at vi vil snakke om politikk, og nå har plutselig taktikk blitt en stor valgkampsak. Det tror vi er et blindspor når vi prøver å mobilisere nok velgere til å stemme, sier Reidar Strisland, partisekretær i Rødt.

Han påpeker at valget kan avgjøres av hvor mange som blir sittende hjemme på valgdagen – og hvor mange som går ut og stemmer.

– Da vet vi at det er kampen mot økonomiske forskjeller og at Oljefondet må ut av Israel som virker mobiliserende og som vi må snakke om – ikke hypotetiske spekulasjoner om hvilke partier på venstresida det matematisk kan være lurest å stemme på.

MDG var kun litt over 1700 stemmer unna å komme over sperregrensa i forrige stortingsvalg. Partiene som kommer over sperregrensa er med å konkurrere om 19 utjevningsmandater, som de kan få i tillegg til direktemandater. Forskjellen kan bety at et parti som MDG får seks, sju eller åtte representanter på Stortinget i stedet for én, to eller tre.

Vårt råd til velgerne er å stemme på partiet som de er mest enig med.

Advarer mot taktisk valg

Høstens stortingsvalg ser i økende grad ut til å kunne blitt avgjort av hvilke partier som havner over og under sperregrensa på fire prosent. Dersom et parti får over fire prosent oppslutning i valget, kan det få utjevningsmandater, noe som kan bety åtte mandater på Stortinget i stedet for to eller tre. KrF, MDG og til dels Venstre spretter alle for tida over og under grensa på meningsmålingene.

Jonas Henmo

Artikler

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk

Ap og SV sitter bom fast i Israel-floke.

Med streng innvandrings- og ruspolitikk vil Frp lokke Sp over på blå side

Brenna ut, Skjæran inn

Høgre-folk slaktar partikulturen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

– Den solbergske perioden er over

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

Vil begrave stridsøksa

Fabian Stang (70) synes stortingspartiene er litt feige og har allerede begynt å glede seg til neste valgkamp.

Etter en spektakulær snuoperasjon ligger MDG an til å få åtte representanter på Stortinget.

Siste måling: Høyre krasjer like før valget. Men de er ikke de eneste.

Gir finger’n til storbyeliten i Frp-land

EUs varslede beskyttelsestiltak på norskproduserte metaller skulle innføres i august, men er nå satt på pause.

Kirsti Bergstø ber Rødt og MDG om å stille seg bak SVs ultimatum mot Jonas Gahr Støre – men får blankt nei til svar.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Avfeier SVs ultimatum

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel

Støre kjører knallhardt ut mot Spetalen: – Han har én agenda, og det er store skattekutt til seg selv

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG.

Advarer mot taktisk valg

Grensa

Finansminister Jens Stoltenberg vedgår at det har skjedd feil i behandlingen av advarsler om Oljefondets investeringer. Samtidig står han fast på at han handlet raskt da tabben ble oppdaget.

Ber om stopp i pengekappløp

Foreslår et tak på partistøtte

Høgre og Frp meiner at Jens Stoltenberg ikkje har gjort jobben sin knytt til Oljefondets investeringar.

Krever stans i all oljeleting

Kjemiker Alexander Sandtorv har ikke tilgitt dem som mobbet ham

Charlie Kirk er en martyr for ytrings­fri­heten, mener Vebjørn Selbekk

Ap og SV sitter bom fast i Israel-floke.

Med streng inn­vand­rings- og ruspo­litikk vil Frp lokke Sp over på blå side

Brenna ut, Skjæran inn

Høgre-folk slaktar parti­kul­turen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

– Den solbergske perioden er over

Skuldar nederlaget på anonyme rike onklar

Vil begrave stridsøksa

Fabian Stang (70) synes stortings­partiene er litt feige og har allerede begynt å glede seg til neste valgkamp.

Etter en spekta­kulær snuope­rasjon ligger MDG an til å få åtte repre­sen­tanter på Stortinget.

Siste måling: Høyre krasjer like før valget. Men de er ikke de eneste.

Gir finger’n til storbye­liten i Frp-land

EUs varslede beskyt­tel­ses­tiltak på norsk­pro­du­serte metaller skulle innføres i august, men er nå satt på pause.

Kirsti Bergstø ber Rødt og MDG om å stille seg bak SVs ultimatum mot Jonas Gahr Støre – men får blankt nei til svar.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjáns­son (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstre­si­den i norsk politikk.

Avfeier SVs ultimatum

Sylvi Listhaug (Frp) roper full stopp for sju prosjekter på norsk sokkel

Støre kjører knallhardt ut mot Spetalen: – Han har én agenda, og det er store skattekutt til seg selv

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstre­sida til å vurdere MDG.

Advarer mot taktisk valg

Grensa

Finans­mi­nister Jens Stol­ten­berg vedgår at det har skjedd feil i behand­lingen av advarsler om Olje­fon­dets inves­te­ringer. Samtidig står han fast på at han handlet raskt da tabben ble oppdaget.

Ber om stopp i penge­kapp­løp

Foreslår et tak på parti­støt­te

Høgre og Frp meiner at Jens Stol­ten­berg ikkje har gjort jobben sin knytt til Olje­fon­dets inves­te­ringar.

Krever stans i all oljeleting

Kjemiker Alexander Sandtorv har ikke tilgitt dem som mobbet ham

Charlie Kirk er en martyr for ytringsfriheten, mener Vebjørn Selbekk

Med streng innvandrings- og ruspolitikk vil Frp lokke Sp over på blå side

Høgre-folk slaktar partikulturen: – Vi har vore for redde for å utfordre leiinga

Fabian Stang (70) synes stortingspartiene er litt feige og har allerede begynt å glede seg til neste valgkamp.

Etter en spektakulær snuoperasjon ligger MDG an til å få åtte representanter på Stortinget.

Gir finger’n til storbyeliten i Frp-land

EUs varslede beskyttelsestiltak på norskproduserte metaller skulle innføres i august, men er nå satt på pause.

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjánsson (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstresiden i norsk politikk.

Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, oppfordrer venstresida til å vurdere MDG.

Finansminister Jens Stoltenberg vedgår at det har skjedd feil i behandlingen av advarsler om Oljefondets investeringer. Samtidig står han fast på at han handlet raskt da tabben ble oppdaget.

Ber om stopp i pengekappløp

Foreslår et tak på partistøtte

Høgre og Frp meiner at Jens Stoltenberg ikkje har gjort jobben sin knytt til Oljefondets investeringar.