DebattSignert

Klasse­de­battens portvoktere

Hvorfor er det alltid de selvgode og høyt utdannede som skal belære arbeiderklassen om hvilke problemer som er viktige?

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Min siste bok «Jeg anerkender ikke længere jeres autoritet» (2022), var et manifest, et oppgjør med klasseforakten i den danske kulturmiddelklassen. Man skulle tro at klassedebattens verste og mest naturlige motstandere er de nyliberale og de konservative, som kjemper for henholdsvis skattelettelser, lukrative bonuser i næringslivstoppen, rikmannsgettoer, sosial dumping og lavere arveavgifter – og direktøren for den borgerlig-liberale tenketanken Cepos har da også bedt meg om å tie stille med min kritikk (Weekendavisen), og Berlingske har kalt min siste utgivelse for «traurig lesning», og gitt to stjerner. Sentrum-høyre, i form av Socialdemokratiet, viste seg å være like lite solidariske: Partiet sa nei til å omfordele landets videregåendeelever basert på foreldrenes inntekt og gjennomførte kutt i både arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp. Men den mest overraskende mottakelsen (særlig hvis man har levd på månen og ikke har fulgt med på samfunnsutviklingen de siste tiårene) var hvordan den typiske Enhedsliste-velgeren, altså ytre venstre, også virker motvillig, noen ganger direkte fiendtlig innstilt, til de innsiktene og problemstillingene som den fornyede klassedebatten tvinger oss til å forholde oss til. La meg forsøke å utdype!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Barnevern

Barnets stemme

Jeg har sett filmen «Fjord» med et blikk mange i debatten ikke har. Som barn vokste jeg opp i et konservativt religiøst miljø, der lydighet og tilgivelse sto sentralt. I dag er jeg familieterapeut i kommunalt barnevern og er styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn. Derfor ser jeg ikke «Fjord» først og fremst som en historie om religion, eller med henblikk på om barnevernet fremstilles riktig eller galt. Jeg ser en historie om makt. Om hva som skjer med barnets stemme når barnet står under de voksnes definisjonsmakt. «Den som elsker sine barn, tukter dem». Uttalelsen traff hardt da jeg så filmen.

Pisa

Begynn på barne­sko­len

Årets Pisa-resultater var sjokkerende. Norske 15-åringer presterer svakere i matematikk og naturfag, stadig flere mangler grunnleggende kompetanse i fagene. For AS Norge er dette alvorlig. Bedrifter mangler allerede ingeniører og teknologer. Samtidig skal vi digitalisere samfunnet, gjennomføre energiomstillingen, bygge infrastruktur og utvikle teknologien vi skal leve av i framtiden. Hvis vi vil forstå hvorfor ungdommen faller fra realfagene, må vi snakke om tiåringene. For frafallet begynner når barn danner seg en oppfatning av at de er «dårlige i matte». Når naturfag går fra å være spørsmål om hvorfor himmelen er blå, hvordan en motor virker og hva kroppen består av, til å bli noe man skal huske til en prøve. Den britiske ASPIRES-forskningen har fulgt unge fra de var ti år og inn i voksenlivet.

Ukraina

Siste skanse

Hvorfor så stor respekt til Zelenskyj? Spør Larysa Schrøder i Klassekampen 15. september. Volodymyr Zelenskyj leder Ukraina, som forsvarer seg på fjerde året etter Russlands invasjon. Han skal lede forsvaret mot en aggressor som ikke bare vil okkupere og utslette Ukraina som land, men også historien, kulturen og språket. Det er altså en eksistensiell kamp Zelenskyj og Ukraina står i. Han skal holde motet oppe hos sine landsmenn, og be dem holde ut nok en vinter. Han må reise på tiggerferd til andre land og be om penger, våpen og utstyr.