DebattSignert

Klasse­de­battens portvoktere

Hvorfor er det alltid de selvgode og høyt utdannede som skal belære arbeiderklassen om hvilke problemer som er viktige?

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Min siste bok «Jeg anerkender ikke længere jeres autoritet» (2022), var et manifest, et oppgjør med klasseforakten i den danske kulturmiddelklassen. Man skulle tro at klassedebattens verste og mest naturlige motstandere er de nyliberale og de konservative, som kjemper for henholdsvis skattelettelser, lukrative bonuser i næringslivstoppen, rikmannsgettoer, sosial dumping og lavere arveavgifter – og direktøren for den borgerlig-liberale tenketanken Cepos har da også bedt meg om å tie stille med min kritikk (Weekendavisen), og Berlingske har kalt min siste utgivelse for «traurig lesning», og gitt to stjerner. Sentrum-høyre, i form av Socialdemokratiet, viste seg å være like lite solidariske: Partiet sa nei til å omfordele landets videregåendeelever basert på foreldrenes inntekt og gjennomførte kutt i både arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp. Men den mest overraskende mottakelsen (særlig hvis man har levd på månen og ikke har fulgt med på samfunnsutviklingen de siste tiårene) var hvordan den typiske Enhedsliste-velgeren, altså ytre venstre, også virker motvillig, noen ganger direkte fiendtlig innstilt, til de innsiktene og problemstillingene som den fornyede klassedebatten tvinger oss til å forholde oss til. La meg forsøke å utdype!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ki-briller

Teknologi trenger rammer

Når skjult overvåking bakes inn i briller, er det verdt å minne teknologigigantene om ansvaret de har – og oss andre om at lover og regler også gjelder ny teknologi. Vi er bekymret for såkalte KI-briller. Bekymringen er ikke kunstig intelligens, men kameraene og funksjonene som følger med. De vil samle inn mengder av data og informasjon om mennesker og omgivelser. Tekselskapene har enda til gode å bevise at de forvalter dette klokt. Med brillene kan folk gå rundt med små kameraer og filme andre uten at de vet det. Voksne og barn kan bli filmet på jobb, i skolegården og i private situasjoner, uten samtykke og uten at de er klar over det. Det er usikkert hvem som egentlig har tilgang til opptakene, og om det brukes til å trene KI-modeller og samle inn data. Vi kan lese om at ansatte i disse selskapene, og deres underleverandører, har hatt tilgang til sensitive opptak. Én funksjon som særlig bekymrer, og vi mener ikke bør aktiveres og tillates i Norge, er ansiktsgjenkjenning gjennom biometrisk fjernidentifisering.

22. juli

Narsis­sistisk minnes­merke?

Publikum har stussa over meining og bodskap i Matias Faldbakkens torgskulptur «En opprettholdelse», jamfør Aftenposten 11. juli 2026. Bodskapen i tittelen er at det som var, held fram, og som ved stålriggen i dette tilfelle, blir halde oppe. Den overveldande riggen fortel at det som her held fram, er svakt og skjørt. Her trengst stålmarkering. Bodskapen om veikskap er totalt kringsett og innelukka i stålriggen. Mosaikk-teikninga av vadefuglar i front er sentralbodskapen. Folk som kjenner fuglelivet i Tyrifjorden, kan finna geografisk kontekst og kanskje historisk kontekst: Utøya 22.

Dyphavsgruvedrift

Hvem sitter ved bordet?

Norge har utsatt de neste trinnene for dyphavsgruvedrift til minst 2029. Konfliktene rundt dette følger likevel ikke nødvendigvis en annen logikk enn før. Det politiske kompromisset kjøper tid til mer forskning, flere konsekvensutredninger og mer kunnskapsinnhenting, mens debatten fortsetter å kretse rundt et velkjent løfte: Litt mer tid, noen flere rapporter og nok faggrunnlag, så vil den «rette» kursen til slutt åpenbare seg over horisonten. Så da er det på tide å sale sjøhestene igjen. Vi gjør oss klare for nok en rodeo med rapporter, utredninger og ekspertuttalelser. Så koselig. Men hvor koselig det egentlig er, avhenger vel helt av hvilken stol man sitter i. Når man har sittet komfortabelt lenge nok, slutter man kanskje å merke at andre aldri fikk muligheten til å innta den samme posisjonen.