For omtrent en måned siden satt jeg og rotet i de støvete bokkassene på hytteloftet. Der kom jeg over en bok fra Einar Diesen, sjefredaktør i Aftenposten i 20 år fra 1948–68. Boka kronikerer seksti års historie i norsk presse, i det som var en høyst omskiftelig tid. Blant etterkrigstidas tiltakende tabloidisering presiserte Diesen at journalistikken plikter å «løfte oss ut av de umiddelbare sentimenter» og opplyse oss på en måte som maner til «refleksjon som samfunnsmennesker». Han hadde det med ordene.