Bredtveit kvinnefengsel i Oslo har nylig blitt gjenstand for flere alvorlige saker som har fått mye oppmerksomhet i media. En kvinne i 30-årene tok nylig sitt eget liv på et fellesareal i fengselet, med både ansatte og andre innsatte til stede. Dette ble rapportert om av NRK og VG. Påskeaften publiserte VG en artikkel om Leila, en annen kvinne og innsatt som lider av en uhelbredelig form for brystkreft mens hun skal sone en fengselsdom. Fordi hun har begrensede språkferdigheter i norsk og engelsk, mener hun at hun ikke får tilstrekkelig og forsvarlig oppfølging som innsatt på grunn av språkbarrierer. Kommunikasjon med henne, helsepersonell og ansatte skjer blant annet via Google Translate. Med en så alvorlig og uhelbredelig lidelse bør hun ha tilgang på samtalepartnere eller andre koordinerende tjenester som kan ivareta henne både språklig, kulturelt og med tanke på tro og livssyn.
Blir åndelige og eksistensielle behov neglisjert i kriminalomsorgen?
Mangfold i fengsler
