Den franske presidenten Emmanuel Macron tilbrakte deler av påska i Kina, hvor han over mange timer samtalte med landets leder Xi Jinping. På flyet hjem ble han intervjuet om formålet med reisen og sine visjoner for Frankrike og Europa i en verden hvor maktforholdene forflytter seg. Macron har over tid markert seg som en selvstendig stemme i geopolitiske spørsmål. Mest kjent er hans karakteristikk av Nato-alliansen som «hjernedød» i 2019. Da hadde USA trukket ut sine styrket av Nord-Syria uten å konferere med øvrige Nato-land i forkant. Macron stilte den gang spørsmål ved om USA egentlig ville stille opp for andre Nato-land i en eventuell artikkel 5-situasjon, eller om landet ville sette egne interesser først. Ifølge den franske presidenten burde Europa begynne å se seg selv som en geopolitisk stormakt med egne interesser. Under opptakten til Ukraina-krigen forsøkte Macron også å få i stand avtaler som avverget krigen, på europeiske premisser, men kom til kort.
Blir åndelige og eksistensielle behov neglisjert i kriminalomsorgen?
Mangfold i fengsler
Bredtveit kvinnefengsel i Oslo har nylig blitt gjenstand for flere alvorlige saker som har fått mye oppmerksomhet i media. En kvinne i 30-årene tok nylig sitt eget liv på et fellesareal i fengselet, med både ansatte og andre innsatte til stede. Dette ble rapportert om av NRK og VG. Påskeaften publiserte VG en artikkel om Leila, en annen kvinne og innsatt som lider av en uhelbredelig form for brystkreft mens hun skal sone en fengselsdom. Fordi hun har begrensede språkferdigheter i norsk og engelsk, mener hun at hun ikke får tilstrekkelig og forsvarlig oppfølging som innsatt på grunn av språkbarrierer. Kommunikasjon med henne, helsepersonell og ansatte skjer blant annet via Google Translate. Med en så alvorlig og uhelbredelig lidelse bør hun ha tilgang på samtalepartnere eller andre koordinerende tjenester som kan ivareta henne både språklig, kulturelt og med tanke på tro og livssyn.