Få transnasjonale adopterte stikk fram dei melaninrike ansikta sine i norsk offentlegheit. Difor finst heller ikkje den offentlege samtalen om korleis det er å vekse opp som utanlandsadoptert i Norge, utanom solskinshistoriene om at adopterte er heldige og takknemlege som får vekse opp i dette rike landet.
Det finst få adopterte i norsk offentlegheit. Synne Sun Løes’ nye essaybok gir oss noko av forklaringa.
Norsk på papiret
