Essay

Frysnings­fab­rikken

Erlend O. Nødtvedt må rett og slett skrive noe om Vamp-vokalisten Jan Ingvar Tofts geni.

GOD S: Gutta krutt, med frysnings­fremkaller Toft til venstre. Foto: Fredrik Naumann/NTBGOD S: Gutta krutt, med frysnings­fremkaller Toft til venstre. Foto: Fredrik Naumann/NTB

Så ligger jeg her igjen, med frakk og sko oppå dynen, mens Jan Ingvar Tofts umåtelige stemmeprakt fører musikkmottaksmusklene rundt øynene inn i myset. I frysningen etter en spesiell frasering søker skulderen øret, før pannerynkene som fødes av en av Tofts spesialiteter som vokalist, nemlig den ekspressive, melismatiske messingen, aahingen, naahingen og nynningen, kompakte lieder ohne worte bærende på mer mening enn et hvilket som helst vers, utløser et hoderykk av ren innlevelse, og så flyter jeg her, i en forjettet stemningsfylde av typen man som avstumpet voksen oftest hører langt etter, den som nå til dags helst vaker i grensetilstanden mellom våken og sovende, eller i beruselsens siste stadier, med Jan Ingvar Tofts stemme strømmende ut fra hodetelefonene jeg så bråkete listet meg rundt i leiligheten for å finne, ah, jeg er så full og så fylt av følelse. Det siste jeg sier til meg selv før jeg vekklulles helt, er at, ja, jeg blir nødt å si noe om dette, jeg må skrive noe om Jan Ingvar Tofts geni.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.