Essay

Kom tilbake

Paul McCartneys live-karriere nærmer seg slutten. På O2 Arena lot han selve bandet, rockestemmen og den levende musikkhistorien være de største stjernene.

SIR PAUL PÅ O2: I London før jul viste 82 år gamle McCartney at han fortsatt kan, selv om stemmen er borte vekk. Foto: Jim Dyson / Getty Images EuropeSIR PAUL PÅ O2: I London før jul viste 82 år gamle McCartney at han fortsatt kan, selv om stemmen er borte vekk. Foto: Jim Dyson / Getty Images Europe

Når jeg skal til Greenwich, liker jeg best å ta båt nedover Themsen. Det er en flott måte å se Londons gamle og nye skyline på. Tidligere på dagen var jeg innom Abbey Road, ruslet bort til Paul McCartneys hus like i nærheten og snakket litt med fans som hang utenfor. Når båten passerer Tower Bridge gjenskapes dermed dagens andre platecover, Wings’ «London Town» fra 1978.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.