Høsten 1929 skrev den norske offiseren Konrad Sundlo et brev til major Olaf Five, der han ba ham avgi et løfte: Om muligheten bød seg for militær intervensjon, skulle de ikke gå fra hverandre «før vi har rensket op lidt i politikken». For det var jo et helt vanvittig prinsipp, skrev Sundlo, «at vort kjære fedreland skal regjeres av antallet rumper, og ikke efter vegten av hjerner».
Ola Larsmo sirkler inn historien om rasebiologiens lange historie i Sverige, og reiser ubehagelige spørsmål på veien.