Fokus

Hva med forsvaret av Norge?

Krig er ikke bare geopolitikk, men virkelige nasjoner og mennesker i kamp for nasjonal suverenitet og frihet.

Kampen om Narvik går på kino i disse dager. Slaget som ble utkjempet fra 9. april til 8. juni 1940, handlet om kontrollen over jernmalmen fra de svenske gruvene i Kiruna og Gällivare, som ble fraktet på Ofotbanen til Narvik og videre ut i Europa. Det tyske angrepet på Norge 9. april var et brutalt overgrep mot norsk suverenitet, men også britiske, franske og polske styrker deltok i kamphandlingene på norsk side. For Norges del var dette et kjærkomment bidrag til motstandskampen, selv om Storbritannia og Frankrikes primære interesse lå i å sikre kontrollen over jernmalmen. Vi hadde felles interesser av å stoppe Hitler-Tysklands ekspansjon, selv om felttoget i Narvik også viste at nasjonalstater ikke ensidig kan basere seg stormakter for eget forsvar. På grunn av Frankrikes nederlag på vestfronten trakk de allierte seg ut av Nord-Norge 8. juni 1940, og de norske styrkene under general Carl Gustav Fleischers ledelse måtte legge ned våpnene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Fokus

Yrkes­fag­re­vo­lu­sjonen utfordrer forestil­lingen om at veien til høy kompetanse alltid går gjennom mer teori alene.

Når Volkswagen har rusk i maski­ne­riet, skjelv heile Tyskland – no står både arbeids­plassar og tysk indu­striell sjølv­til­lit på spel.

Tesla-konflikten kan få følger for hele felles­skapet. På spill står den nordiske modellen og treparts­sam­ar­beidet.