Sjelden leser jeg tekster preget av et livs- og kunstsyn jeg kjenner meg så fremmed overfor som i tilfellet «Lyst (En forfatters selvbiografi)», Tomas Espedals nye utgivelse. Følelsene svulmer gjennom to bind – utgivelsen er delt opp og plassert i en boks med hovedpersonens ansikt på – som begge handler om «å skrive», dette i Espedals verden mytologiske verbet som går igjen gang på gang.
Mytologi: «Lyst» er et tobindsmonument over en overveldende romantisk norsk samtidsforfatter.