Alt oppsummeres i første setning i Erik Engblads andre roman, «Situasjoner»: «Jeg var redd for nevene mine». En enkel setning, uhyre kontant, som vekker uro i leseren fordi den, selvsagt, bærer bud om alt som vil komme: den latente volden som ligger i en ukontrollert kropp. Never kan gripe, never kan slå.
Arvesynd: Erik Engblad graver følsomt i brustne mannsliv.
Sinna mann
