Æsj. Mamma skal jobbe, og Nora må tilbringe sommeren hos mormor. I skogen. Det er dødens pølse, for hun kjenner jo ikke engang denne mormoren. Dette er ikke noen mormor-og-de-åtte-ungene-mormor, men en beleven krigsjournalist som tidlig tok et valg: jobb foran familie. «Hun som ikke vil feire jul med oss, som glemmer bursdager og som aldri ringer».
Kort i ermet: Iben Akerlie har et udiskutabelt fortellertalent.
Lyse lokker
Anmeldelse
