Ukraina-krigen har satt flomlyset på den norske beredskapen, som har vært neglisjert i mange tiår. Da Solberg-regjeringen i 2019 avviste å gjenopprette kornlagre, ble det sagt at avstengte forsyningslinjer ikke var «realistisk». Koronapandemien, energikrisa og Ukraina-krigen har vist oss hvor uholdbare disse forutsetningene var. Vi kan ikke basere beredskapen på at kommersielle, globale forsyningslinjer alltid kan levere det vi trenger til enhver tid. Veier stenges, fly settes på bakken, og skip utsettes for embargo. Væpnete konflikter, naturkatastrofer, handelskriger, sanksjoner og mot-sanksjoner gjør at basale livsnødvendigheter ikke kommer fram. Gjermund Forfang Rongved ved Høgskolen i Innlandet skriver i Dagsavisen at det er korttenkt å ta kommersielle globale forsyningslinjer for gitt. Norges erfaringer både fra Napoleonskrigene og to verdenskriger er at kjennetegnet på store kriser er at markedene faller sammen. I dag ser vi hvor sårbare moderne samfunn er. Ukraina står for 30 prosent av verdens eksport av hvete, og et sammenbrudd i forsyningene kan skape sult og krise i mange land.