Leder

Vår sårbarhet

Bjørgulv Braanen
  • Ukraina-krigen har satt flomlyset på den norske beredskapen, som har vært neglisjert i mange tiår. Da Solberg-regjeringen i 2019 avviste å gjenopprette kornlagre, ble det sagt at avstengte forsyningslinjer ikke var «realistisk». Koronapandemien, energikrisa og Ukraina-krigen har vist oss hvor uholdbare disse forutsetningene var. Vi kan ikke basere beredskapen på at kommersielle, globale forsyningslinjer alltid kan levere det vi trenger til enhver tid. Veier stenges, fly settes på bakken, og skip utsettes for embargo. Væpnete konflikter, naturkatastrofer, handelskriger, sanksjoner og mot-sanksjoner gjør at basale livsnødvendigheter ikke kommer fram. Gjermund Forfang Rongved ved Høgskolen i Innlandet skriver i Dagsavisen at det er korttenkt å ta kommersielle globale forsyningslinjer for gitt. Norges erfaringer både fra Napoleonskrigene og to verdenskriger er at kjennetegnet på store kriser er at markedene faller sammen. I dag ser vi hvor sårbare moderne samfunn er. Ukraina står for 30 prosent av verdens eksport av hvete, og et sammenbrudd i forsyningene kan skape sult og krise i mange land.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Mari Skurdal

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal