Musikken kunne overflatisk betraktes som noen hakk mer «stillestående» da Carmen Villain ga ut sitt tredje album «Both Lines Will Be Blue» i 2019. Samtidig var det klart at formen og uttrykket her var i markant bevegelse fra de mer rastløst psykedeliske orienterte utgivelsene tidligere i tiåret. På overflaten oppsummert ved at Spellemannsnominasjonen for andrealbumet «Infinite Avenue» i 2017 var i klassen «indie», mens «Both Lines Will Be Blue» fikk nominasjon i (den minst like vage) sjangerkategorien «electronica». Uten å være noe merkbart mer elektronisk, rent metodisk sett. Kanskje tvert om, for selv om klangen var bearbeidet, har utgangspunktet for det lydmaleriske uttrykket til Carmen Villain blitt stadig mer akustisk.
Carmens vindu mot verden: Lydmalerisk meditasjon over samtidige tema.
Ikke bare bare
