Døden kommer, som i en tegneserierute for barn, på budsykkel. Det var slik Joyce Carol Oates åpnet sin roman om Marilyn Monroe, «Blonde»: Døden med tyggis i kjeften og en pakke å levere. Den avvæpnende åpningen ledet inn i en rik meditasjon over en skikkelse som har blitt nedlesset av mytologier og fortolkninger, enkelte skrevet av menn (blant dem er Norman Mailers bok om Monroe verdt en studie, den er som en mannshånd på et kvinnelår).
Dyneløfting: Hvem trenger dameromaner med Augustprisvinnere som dette?
Den postkoitale Plath
