«Waiting for the Barbarians», kunne jeg for fem år siden lese på et banner på en fasade i Aten. Anledningen var åpningen av den fjortende Documenta-utstillingen. Som alltid var tyske Kassel arena for prosjektet, men kurator Adam Szymczyks Documenta begynte i Aten. For første gang i samtidskunst-utstillingens historie, som strekker seg tilbake til 1955, ble den delt likt mellom to byer. Polakken brakte videre en formidabel arv: Documenta, som lenge har funnet sted hvert femte år, regnes, ved siden av sin 60 år eldre konkurrent Veneziabiennalen, som verdens mest toneangivende gruppeutstilling.
Documenta og Veneziabiennalen er fortsatt verdens viktigste gruppeutstillinger. I år er de tilbake, uvisshet om korona til tross.
Pandemisk biennaleår
