Kulturtirsdag

Pandemisk biennaleår

Documenta og Veneziabiennalen er fortsatt verdens viktigste gruppeutstillinger. I år er de tilbake, uvisshet om korona til tross.

KOLLEKTIV: Documenta skal for første gang i historien kurateres av et kollektiv, den indonesiske kunstnergruppen ruangrupa. FOTO: JIN PANJI nonameKOLLEKTIV: Documenta skal for første gang i historien kurateres av et kollektiv, den indonesiske kunstnergruppen ruangrupa. FOTO: JIN PANJI noname

«Waiting for the Barbarians», kunne jeg for fem år siden lese på et banner på en fasade i Aten. Anledningen var åpningen av den fjortende Documenta-utstillingen. Som alltid var tyske Kassel arena for prosjektet, men kurator Adam Szymczyks Documenta begynte i Aten. For første gang i samtidskunst-utstillingens historie, som strekker seg tilbake til 1955, ble den delt likt mellom to byer. Polakken brakte videre en formidabel arv: Documenta, som lenge har funnet sted hvert femte år, regnes, ved siden av sin 60 år eldre konkurrent Veneziabiennalen, som verdens mest toneangivende gruppeutstilling.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

For tre av fire betyr innleseren mye for hvilke lydbøker de velger. – Det har alt å si, sier lyd­boklyt­ter.

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».