IntervjuKunst

Mer enn bare et blaff

Var Norge landet der surrealismen gikk for å dø? Den en gang så seiglivede oppfatningen om at kunstretningen aldri slo rot her, har smuldret opp.

Hovedverk: For kunsthistoriker Lars Toft-Eriksen er det nærliggende å assosiere Karen Holtsmarks «Mennesket og vilkårene» (1935) med Freuds teorier om bevissthetsnivåene. Foto: Nasjonalmuseet, Børre Høstland/Karen Holtsmark/BONO2024Hovedverk: For kunsthistoriker Lars Toft-Eriksen er det nærliggende å assosiere Karen Holtsmarks «Mennesket og vilkårene» (1935) med Freuds teorier om bevissthetsnivåene. Foto: Nasjonalmuseet, Børre Høstland/Karen Holtsmark/BONO2024

Ved første øyekast kan Erik Harry Johannessens «Dans» (1935) se ut som et uttrykksfullt, men relativt konvensjonelt maleri av en dansende kvinne og en felespillende mann. Men skal vi tro Lars Toft-Eriksen, kunsthistoriker og kurator ved Munchmuseet, er verket også et talende eksempel på at surrealismen fikk større fotfeste her enn tidligere antatt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?