Ved første øyekast kan Erik Harry Johannessens «Dans» (1935) se ut som et uttrykksfullt, men relativt konvensjonelt maleri av en dansende kvinne og en felespillende mann. Men skal vi tro Lars Toft-Eriksen, kunsthistoriker og kurator ved Munchmuseet, er verket også et talende eksempel på at surrealismen fikk større fotfeste her enn tidligere antatt.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent