Da Éric Zemmour nylig annonserte sitt kandidatur til det franske presidentvalget i april, ga han en analyse av det franske samfunnet og grundige begrunnelser for hvorfor han søker presidentembetet. Men ingenting av dette går fram av artikkelen om Zemmour i Klassekampen 1. desember. Avisa gir et karikert bilde, akkurat som i nesten alle franske mediehusene, som stort sett er eid av enkeltmilliardærer og ofte er talerør for president Macron og hans autoritære regime.