DebattOljepolitikk

En voksen nordmann?

Per Bjørn Foros (tidligere førsteamanuensis NTNU)
OLA 2.0: Den voksne i rommet. OLA 2.0: Den voksne i rommet.

I et nyttårsintervju med Dagens Næringsliv etterlyser Ola Borten Moe et forlik i oljepolitikken, på vegne av «de fire eneste partiene som tar verdiskaping på alvor (H, Frp, Ap og Sp), for å «unngå at SV på venstresiden og Venstre på høyresiden ødelegger boringen etter landets mest lukrative ressurs […]. Da slipper vi å la miljøpartiene ødelegge for de voksne i rommet». De voksne er altså de som fornekter de entydige konklusjonene fra FNs klimapanel, tar avstand fra FNs generalsekretær («det kriminelle er ikke å aksjonere mot videre boring etter olje, men å fortsette med boringen») og fra EUs energipolitikk. Borten Moe ønsker derimot at staten skal bruke mindre penger på bistand, flyktninger og klimatiltak. Klarere kan han ikke gi uttrykk for hvor han står i verden. Og han står ikke alene; det er som å høre Donald Trump. Eller er det Ola Nordmann 2.0 vi hører?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Nå pågår verdens største bokran

Oskar Westerlin føler seg hengt ut som lovbryter. Kanskje ikke så rart når VG nylig publiserte at «Oskar Westerlin lastet opp bilder fra bok til AI: – Et lovbrudd» og at generalsekretær Cathrine Sandnes i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) slår fast at Westerlin har brutt loven ved å laste opp rundt 300 sider fra en bok til KI-modellen Claude. Problemet er hos KI-selskapene, ikke hos Westerlin Det er slettes ikke uproblematisk for forfattere, eller for hele bokbransjen, at opphavsretten brytes – ved at Westerlin, skoleelever, studenter, deg eller meg laster opp bøker i KI-modeller, uten noen form for kompensasjon eller tillatelse. Men å slå fast at Westerlin er lovbryter, er for skråsikkert og kategorisk. Det egentlige problemet ligger hos KI-selskapene, som står bak det som må kalles verdenshistoriens største bokran. KI-modeller som ChatGPT og Claude er trent på enorme mengder innhold hentet fra internett, inkludert opphavsrettsbeskyttede bøker som forfatterne verken har gitt tillatelse til eller fått betalt for. KI-selskaper bruker også enorme summer på å kjøpe opp gamle bøker som skannes og deretter destrueres – alt for å skaffe nok data til å trene KI-modellene. Vi er enig med NFFO og Cathrine Sandnes i at «bøker har en verdi, som forfatteren eier og skal ha betalt for», men NFFO sine skyts mot enkeltbrukeren er lite gjennomtenkt. Vi må presse KI-selskapene og ikke brukerne. Per i dag er det ofte svært krevende, om ikke umulig, for en vanlig bruker å forstå hva opplasting av tekst og bilder til en KI-modell som Claude innebærer.

Morten Goodwin og Petter Bae Brandtzæg,
Innkjøpsordningen

En seiglivet misfor­stå­else

I Klassekampen 30. september går det fram at Rødt vil utvide budsjettene til norske bibliotek – men senere i artikkelen står det at man vil utvide innkjøpsordningen. Dette er to forskjellige ting. Innkjøpsordningen ble ikke laget for å skaffe bibliotekene bøker, slik det later til at de fleste tror. Innkjøpsordningen ble laget for å støtte og styrke norsk litteratur, det vil si forfattere og forlag. Bibliotekene ble trukket inn for å gi publikum tilgang til de bøkene staten kjøpte inn, og mange biblioteker var sterkt skeptiske til ordningen. Det viser seg nå at litteraturen ganske riktig er blitt styrket, mens bibliotekene er blitt svekket. Innkjøpsbudsjettene er blitt redusert – det er vel ingen kommunepolitiker som ikke har tenkt at når biblioteket får x antall gratis bøker i året, så trenger de ikke å kjøpe så mange flere? Bibliotekarer er utdannet til å kunne velge bøker og materiale som gjør bibliotekets samling aktuell og relevant.

Liv Evju
Oslo

Spørsmål til Oslo Ap

Nylig fikk jeg i hende en valgbrosjyre for Oslo Arbeiderparti. Den inneholder en mengde ønsker og løfter for kommunevalget 2027. 95 prosent av det som står der kunne ha vært undertegnet av byens øvrige partier, med visse nyanser. Men helt til slutt dukker det opp en sak jeg ikke har registrert hos andre. Jeg kan heller ikke huske at den har vært lansert i tidligere valgkamper for Oslo. Det ligner på en slags distriktspolitikk. Punktet lyder slik (min utheving): «Vi skal gjøre det enklere å skape nye bedrifter, etablere flere uteserveringer og flytte større arbeidsplasser, særlig til ytre by.» Flytte større arbeidsplasser til ytre by.

Øystein Skar