DebattOljepolitikk

En voksen nordmann?

Per Bjørn Foros (tidligere førsteamanuensis NTNU)
OLA 2.0: Den voksne i rommet. OLA 2.0: Den voksne i rommet.

I et nyttårsintervju med Dagens Næringsliv etterlyser Ola Borten Moe et forlik i oljepolitikken, på vegne av «de fire eneste partiene som tar verdiskaping på alvor (H, Frp, Ap og Sp), for å «unngå at SV på venstresiden og Venstre på høyresiden ødelegger boringen etter landets mest lukrative ressurs […]. Da slipper vi å la miljøpartiene ødelegge for de voksne i rommet». De voksne er altså de som fornekter de entydige konklusjonene fra FNs klimapanel, tar avstand fra FNs generalsekretær («det kriminelle er ikke å aksjonere mot videre boring etter olje, men å fortsette med boringen») og fra EUs energipolitikk. Borten Moe ønsker derimot at staten skal bruke mindre penger på bistand, flyktninger og klimatiltak. Klarere kan han ikke gi uttrykk for hvor han står i verden. Og han står ikke alene; det er som å høre Donald Trump. Eller er det Ola Nordmann 2.0 vi hører?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Arkitektur

Litt om stavkirker og cam­pingslott i Odda

Om drøftingene med utgangspunkt i bygningen til Lothepus på campingplassen i Odda skal være fruktbare, må man la være å kalle den en stavkirkekopi. Ved å studere tilgjengelige fotografier finner jeg at det er svært lite i Odda-bygningen som faktisk er kopi av, det vil si likt, en stavkirke. I beste fall kan bygningen og en del av dens detaljer karakteriseres som etterligninger. Jeg kaller den et campingslott. Stavkirkene er frittliggende, enkeltstående bygninger, gjerne plassert på et prominent sted i landskapet. Lothepus sin bygning er sammenbygget med et stort langhus på en industriell flate. Stavkirkene er vigslet; de fungerer som religiøse forsamlingsrom, mens huset i Odda er resepsjon for en campingplass og en stor restaurant. Stavkirkene er, som navnet forteller, bygget med staver – kraftige stolper – som hovedkonstruksjon. I Odda er det et slags grovt bindingsverk. Stavkirkene har gjennomgående inngangen i lengdeaksen.

Hans Jacob Hansteen
Ideologi

To planeter

Debatten mellom Marius M. Kjølstad og Rune Slagstad er forvirrende (Klassekampen 3. februar). Ser de på sin aktivitet – politisk mellomkrigsteori anvendt på Trump-regimet – som normativ eller deskriptiv? Eller snakker de fra hver sin planet? Kjølstad oppfattes med støtte i Hans Kelsen (1881–1973) å si at det som nå skjer i USA ikke burde skjedd, fordi politikk bør baseres på folkelig samtale og være retts- og regelbasert: altså normativ teori. Derimot oppfattes Slagstad deskriptivt å slå fast at det i USA nå har oppstått en politisk unntakstilstand – slik disse er beskrevet og analysert av Carl Schmitt (1888–1985). Slagstad og Kjølstad møtes trolig på samme planet hvis førstnevnte eksplisitt sier seg enig i at Trump ikke burde skjedd, og hvis sistnevnte legger av seg ønsketenkningen og heller prøver å forstå virkeligheten slik den faktisk og dessverre er: realisme.

Jørn Hokland
Epstein-filene

Avkledd

Avsløringene om Terje Rød-Larsen og Mona Juul avkler en politisk elite som har forårsaket store ødeleggelser fra lille Norge. Tidligere leder for Amnesty Norge, Jan Borgen, påpeker i gårsdagens Klassekampen at avsløringene av de norske toppdiplomatene må sees i lys av deres involvering i Oslo-prosessen og Epsteins arbeid med å fremme israelske interesser. Deres eventyrfortelling har fått drahjelp av Epstein, som blant annet finansierte en Broadway-oppsetning om parets innsats under Oslo-avtalen. Skal vi ta en titt? Blir det noen granskning? Nei, så lett blir det ikke. Allerede i 2001 oppdaget professor Hilde Henriksen Waage at dokumentene fra Oslo-avtalen manglet fra Utenriksdepartementets arkiv, og at departementet ikke ville bistå i å finne dem. Omtrent fem år senere ble det avslørt at Terje Rød-Larsen var i besittelse av et «omfattende privatarkiv», som han var motvillig til å dele med Utenriksdepartementet eller Riksarkivet. Daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre, stilte seg også i veien for videre oppfølging, omtalt i Dag og Tid 10.

Hamza Shah