DebattOljepolitikk

En voksen nordmann?

Per Bjørn Foros (tidligere førsteamanuensis NTNU)
OLA 2.0: Den voksne i rommet. OLA 2.0: Den voksne i rommet.

I et nyttårsintervju med Dagens Næringsliv etterlyser Ola Borten Moe et forlik i oljepolitikken, på vegne av «de fire eneste partiene som tar verdiskaping på alvor (H, Frp, Ap og Sp), for å «unngå at SV på venstresiden og Venstre på høyresiden ødelegger boringen etter landets mest lukrative ressurs […]. Da slipper vi å la miljøpartiene ødelegge for de voksne i rommet». De voksne er altså de som fornekter de entydige konklusjonene fra FNs klimapanel, tar avstand fra FNs generalsekretær («det kriminelle er ikke å aksjonere mot videre boring etter olje, men å fortsette med boringen») og fra EUs energipolitikk. Borten Moe ønsker derimot at staten skal bruke mindre penger på bistand, flyktninger og klimatiltak. Klarere kan han ikke gi uttrykk for hvor han står i verden. Og han står ikke alene; det er som å høre Donald Trump. Eller er det Ola Nordmann 2.0 vi hører?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Grønland

Folke­ret­tens grenser

Grønland vil ikke bli styrt av USA. Vi velger Danmark, sa lederen for Naalakkersuisut, Jens-Frederik Nielsen tirsdag 13. januar. Uttalelsen er rettslig forankret i Grønlands selvbestemmelsesrett. Spørsmålet er ikke om grønlenderne har rett til å bestemme over landets fremtid, men i hvilken grad denne retten kan realiseres innenfor eksisterende maktforhold. «Trump mot Grønland» har avdekket folkerettens yttergrenser under amerikansk stormaktspress. Grønlands rettslige status er avklart. Men ikke det politiske handlingsrommet, i møte med ekstrem maktasymmetri og en amerikansk presidents erklærte vilje til å «ta» øya med alle midler. Grønland ble formelt avkolonisert da FN i 1954 aksepterte Danmarks integrering av territoriet og fjernet det fra listen over ikke-selvstyrte områder.

Jan Borgen
Integrering

Hva er egentlig «norske verdier»?

Den siste tiden har integrering igjen blitt et sentralt tema i norsk offentlighet. I debatter, kronikker og politiske utspill stilles det tydelige krav til dem som kommer til Norge. Samtidig forblir ett spørsmål ofte ubesvart: Hva er det egentlig de skal integreres inn i? Begrepet «norske verdier» brukes flittig, men forklares sjelden. Det bidrar til både uklarhet og unødvendig polarisering. For meg handler norske verdier først og fremst om tillit. Tillit mellom mennesker, og tillit mellom borger og stat. Vi forventer at lover gjelder likt for alle, at avtaler respekteres, og at konflikter løses gjennom institusjoner – ikke gjennom familie, klan eller maktbruk.

Dorota Gluch
Ukraina

Yr.no og krigen i Ukraina

Forfattaren Andrej Kurkov og familien i Ukraina kunne gle seg over elektrisitet to ekstra timar i overgangen til det nye året. Men første del av januar blei innleia med massive angrep mot Ukraina, der ikkje minst ytterlegare øydelegging av energiforsyning er målet. Medan eg skriv dette, etter nok ei natt med missilregn, er 70 prosent av Kyiv utan elektrisitet. I desse dagar må ein lese vêrmeldingane for Kyiv på yr.no for verkeleg å forstå konsekvensane av Russlands eskalerande krig. Yr melder om nattetemperaturar framover ned mot minus 23. Natt til 9. januar, dagen før Klassekampen hadde eit stort intervju med Fjodor Lukjanov, som har æra av årleg å intervjua Putin på hans Valdai-konferanse, fyrte av Russland sitt nye hypersoniske Oresjnik-missil heilt mot grensa til Polen, så nært at det er ein trussel mot europeisk sikkerheit, ifølge Ukrainas utanriksminister Sybiha.

Gro Byrkjeland