DebattOljepolitikk

En voksen nordmann?

Per Bjørn Foros (tidligere førsteamanuensis NTNU)
OLA 2.0: Den voksne i rommet. OLA 2.0: Den voksne i rommet.

I et nyttårsintervju med Dagens Næringsliv etterlyser Ola Borten Moe et forlik i oljepolitikken, på vegne av «de fire eneste partiene som tar verdiskaping på alvor (H, Frp, Ap og Sp), for å «unngå at SV på venstresiden og Venstre på høyresiden ødelegger boringen etter landets mest lukrative ressurs […]. Da slipper vi å la miljøpartiene ødelegge for de voksne i rommet». De voksne er altså de som fornekter de entydige konklusjonene fra FNs klimapanel, tar avstand fra FNs generalsekretær («det kriminelle er ikke å aksjonere mot videre boring etter olje, men å fortsette med boringen») og fra EUs energipolitikk. Borten Moe ønsker derimot at staten skal bruke mindre penger på bistand, flyktninger og klimatiltak. Klarere kan han ikke gi uttrykk for hvor han står i verden. Og han står ikke alene; det er som å høre Donald Trump. Eller er det Ola Nordmann 2.0 vi hører?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Å tre en mal over litte­ra­turen

I Klassekampen 22. desember svarer Joanna Rzadkowska på mitt innlegg der jeg kritiserer Carline Tromps anmeldelse av min nyeste roman, «Noe vidunderlig vil skje», som kom på Pelikanen Forlag i høst. Jeg forstår Rzadkowskas behov for å forsvare science fiction-sjangeren, en sjanger med mange gode bidrag som altfor lenge har vært uglesett, men hele mitt poeng er at jeg ikke har hentet grep fra denne sjangeren og jeg synes det er ganske tydelig. Enden av verden er ikke forbeholdt science fiction-sjangeren, men er en del av den grunnleggende menneskelige forestillingsverden, siden tidenes morgen. Den inngangen kan for eksempel forklare min bruk av klisjeer, et grep jeg jobber aktivt med i boka. De samme innvendingene gjelder om man setter boken opp mot den satiriske realismen. Boken min gjør ingen forsøk på å være morsom, fortellerposisjonen innehar ingen satirisk distanse, og objektene i teksten er ikke der for å skape et virkelighetsnært bilde av verden. De har en annen funksjon. Jeg synes det er underlig å tvinge sjangerkrav over en bok som jobber med helt andre grep. Jeg jobber selv som skrivelærer og gir lesninger på skjønnlitterære tekster hele tiden.

Ragnhild Eskeland
Innvandring

Misten­ke­lig­gjø­rende innvand­rings­debatt

Emilie Kaland Lindseth avlegger meg en visitt i Klassekampen 19. desember, hvor hun harselerer med og mistenkeliggjør min snuoperasjon i innvandringspolitikken. Jeg er visstnok skyldig i enten politisk latskap eller en bevisst strategi for å tekkes velgere fra Frp når jeg argumenterer mot en liberal innvandringspolitikk. La meg derfor prøve å oppklare. For det første mener jeg at dagens asylsystem er feilslått. Vi hjelper få, ikke de mest sårbare og overlater regien til kyniske menneskesmuglere. Samtidig bruker Europa rundt ti ganger så mye på i underkant av én million asylsøkere, som på verdens 123 millioner flyktninger. For det andre mener jeg at høy innvandring over tid skaper store integreringsutfordringer og kan svekke samfunnsmodellens legitimitet. Dessuten vil det få store konsekvenser for jenter og skeive i innvandrermiljøer.

Hans Jacob Huun Thomsen
Plan for norge

Hører det samiske til i Norges «vi»?

Når et land skriver om seg selv, skriver det også hvem som får sitte ved bålet. Jeg åpner Regjeringen Støres plan for Norge 2025–2029 som lover fellesskap, og jeg leter etter de navnene som bærer nord: samer, samisk språk, samiske barn, samiske næringer. De er unevnelige der? Og fravær er ikke alltid stillhet; fravær kan være en plass som allerede er tildelt. I skolegården skjer dette uten rop. Leken går sin gang. Regler blir til. Noen blir kaptein, noen blir med, noen blir borte. Og ved gjerdet står barnet som ikke ble invitert.

Ánde Somby