Klisjékalas

Ruby går siste året på videregående, jobber på familiens fisketråler og er ikke en av de koole. I tillegg til at hun drar rett fra båten til skolen (og lukter av fisk), blir hun mobbet på grunn av familien sin. Ikke bare er moren, faren og broren fiskere, de er også døve. Hvilket gjør at de holder seg mye for seg selv og ser «morsomme» ut når de snakker tegnspråk med hverandre. Dessuten er de avhengige av at den hørende Ruby fungerer som tolk og kontaktperson i familiens omgang med omverdenen – og det legger et visst press på henne. Men Ruby elsker familien sin, nesten like høyt som hun elsker å synge.