Anmeldelse

Å gripe det flyktige

Forestillingen om Isadora Duncan gir publikum en sjelden innføring i betydningsfull dansehistorie.

70-årige Elisabeth Schwartz ble opplært av Isadora Duncans adoptivdatter. FOTO: VÉRONIQUE ELLENA 70-årige Elisabeth Schwartz ble opplært av Isadora Duncans adoptivdatter. FOTO: VÉRONIQUE ELLENA

Black Box Teater, Oslo Konsept: Jérôme Bel

Koreografi: Isadora Duncan

Med: Elisabeth Schwartz

Alternerende medvirkende: Sheila Atala, Chiare Gallerani, Jérôme Bel

Dans er en flyktig kunstform. Det gjelder selvfølgelig all kunst som oppstår i møtet mellom scene og sal, men koreografier er vanskelig å skrive ned, og dansehistorien har det med å være enda mindre håndfast enn teater- og musikkhistorie. Den franske koreografen Jérôme Bels prosjekt «Isadora Duncan» bringer dansehistorien nærmere og oppleves først og fremst som et opplysnings- og formidlingsprosjekt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Norske forfattere er brukt for å trene Metas KI-modell. Ingen er mer populær enn Margit Sandemo.

Kulturtirsdag

På et bitte lite sted nordvest på Jylland har Danmarks største kunst­mu­seum opprettet filial. Arkitekten kommer nordfra og heter Reiulf Ramstad.

Pressefrihet

Journa­listen Klaus Thymann er løslatt etter fem dager i fengsel i Uganda. Samtidig fester myndig­he­tene grepet om pressa.