Kronikk

Den lærte hjelpe­løs­heten

Kampen om å bli tatt på alvor som ME-syk er utmattende nok til å ville gi opp. Men det finnes håp.

Frøydis Lilledalen, psykologspesialist, forfatter og ME-syk
MITT LIV SOM HUND: Tilværelsen som ME-syk minner om hundene i det kjente Seligman-eksperimentet, skriver Frøydis Lilledalen. I eksperimentet ble hunder gitt straff helt uavhengig av adferd, noe som gjorde at de til slutt ga opp og la seg ned. FOTO: TORSTEN DETLAFF, NEGATIVE SPACE MITT LIV SOM HUND: Tilværelsen som ME-syk minner om hundene i det kjente Seligman-eksperimentet, skriver Frøydis Lilledalen. I eksperimentet ble hunder gitt straff helt uavhengig av adferd, noe som gjorde at de til slutt ga opp og la seg ned. FOTO: TORSTEN DETLAFF, NEGATIVE SPACE

I 1970-årene ble psykologen Martin Seligman kjent for studier på «lært hjelpeløshet». Han ble siden leder for «Positive Psychology Center». Litt ironisk vil noen mene, når man ser hva studiene hans gikk ut på – og resultatene av dem. Seligman undersøkte hva som skjedde når det ikke var sammenheng mellom hva man gjør, og belønning og straff. Eller for å si det på en annen måte: Hva skjer med psyken hvis man ikke kan påvirke situasjonen, uansett hva man gjør?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Knut Vollebæk

Militært forsvar alene vil ikke gjøre oss tryggere. Vi trenger også fore­byg­ging og klokskap.

Morten Bøås

I en rekke land har ungdom­melig raseri vokst til store protester. Hvorfor ble det så voldsomt i akkurat Frankrike?

Gjermund Forfang Rongved

Norsk utvik­lings­po­litikk skal reformeres. Betyr det at bistands­målet bør skrotes?