I Dag Solstads kanskje beste roman, «Arild Asnes, 1970», framsetter forfatteren et dilemma som virker uløselig selv i dag: Hvordan kan en forfatter utøve kritikk mot sitt eget samfunn uten å bli behandla som en sirkusbikkje? Og hvordan kan kritikken få faktisk, praktisk virkning? Solstads svar den gang var: Det lar seg ikke gjøre. Selg heller Klassekampen, stem Rødt.
Et sukk: Per Schreiners middelklassesatire står fast i sin egen selvironisering.
En trist og dum historie
