Tidlig i Per Pettersons forrige roman, «Menn i min situasjon» (2018), tenker Arvid Jansen: «Det jeg kunne ha gjort, var å føre en journal i denne tida.» Det kunne blitt en bok på mange hundre sider, interessant både geografisk, topografisk og ikke minst biografisk, tenker Arvid, i 1992. Å skrive en dagbok kunne holdt ham vekk fra bilen, som han bruker som dop, for å komme vekk.