Når jeg googler bilder av Gabriel Matzneff, ser jeg en liten, tynn franskmann i åttitallskoloritt, liggende henslengt på en gressplen. På andre bilder ser han fordringsfullt på kamera, ved en skrivemaskin eller omgitt av bøker, en klassisk homme de lettres. Nyere fotografier viser ham i trenchcoat og hatt, ansiktet sammensunket. Han er nå åttifem. Jeg synes han ser pedofil ut på alle bildene, det er noe med utstrålingen, skjønt jeg vet at jeg neppe ville tenkt slik om jeg ikke hadde lest Vanessa Springoras «Samtykket».
Gru: «Samtykket» er uhyggelig lesning. Men hva med det litterære?
En fransk historie
