Anmeldelse

En fransk historie

Gru: «Samtykket» er uhyggelig lesning. Men hva med det litterære?

Vanessa Springora

Samtykket

Prosa

Oversatt av Agnete Øye

Forlaget Oktober 2021, 176 sider

Når jeg googler bilder av Gabriel Matzneff, ser jeg en liten, tynn franskmann i åttitallskoloritt, liggende henslengt på en gressplen. På andre bilder ser han fordringsfullt på kamera, ved en skrivemaskin eller omgitt av bøker, en klassisk homme de lettres. Nyere fotografier viser ham i trenchcoat og hatt, ansiktet sammensunket. Han er nå åttifem. Jeg synes han ser pedofil ut på alle bildene, det er noe med utstrålingen, skjønt jeg vet at jeg neppe ville tenkt slik om jeg ikke hadde lest Vanessa Springoras «Samtykket».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.