Anmeldelse

En fransk historie

Gru: «Samtykket» er uhyggelig lesning. Men hva med det litterære?

Elise Winterthun

Vanessa Springora

Samtykket

Prosa

Oversatt av Agnete Øye

Forlaget Oktober 2021, 176 sider

Når jeg googler bilder av Gabriel Matzneff, ser jeg en liten, tynn franskmann i åttitallskoloritt, liggende henslengt på en gressplen. På andre bilder ser han fordringsfullt på kamera, ved en skrivemaskin eller omgitt av bøker, en klassisk homme de lettres. Nyere fotografier viser ham i trenchcoat og hatt, ansiktet sammensunket. Han er nå åttifem. Jeg synes han ser pedofil ut på alle bildene, det er noe med utstrålingen, skjønt jeg vet at jeg neppe ville tenkt slik om jeg ikke hadde lest Vanessa Springoras «Samtykket».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.