Å adressere hvor klimagassutslipp skjer er et viktig første skritt når man i neste omgang skal gjennomføre utslippskutt. Utgangspunktet i Parisavtalen er enkelt nok: Alle utslipp av klimagasser bør telles én gang. Deretter setter hver enkelt stat mål for reduksjoner i egne utslipp, med mulighet for også å bidra til kutt i andre land. Å telle utslipp er imidlertid lettere sagt enn gjort og ofte er det ikke opplagt hvor det er best å telle dem. Det kan gjøre at noen utslippskilder «går fri», mens andre ikke gjør det. Resultatet er at klimapolitikken blir mindre effektiv.
Hvor skal utslippene telles?