Leder

Et slags oppgjør

AUF må ikke bli stående aleine i kampen mot høyreekstreme konspirasjonsteorier.

GJENOPPBYGD: Arbeidet med å gjenreise Utøya startet umiddelbart etter 22. juli. AUF har lagt ned et formidabelt arbeid etter terroren. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen/ KlassekampenGJENOPPBYGD: Arbeidet med å gjenreise Utøya startet umiddelbart etter 22. juli. AUF har lagt ned et formidabelt arbeid etter terroren. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen/ Klassekampen

«I dagene etter terroren lovet vi hverandre å aldri glemme, men hva er vi enige om å huske?» spør Tonje Brenna i boka «22. juli – og alle dagene etterpå». For ti år siden var hun generalsekretær i AUF. Hun var 23 år og en av de eldste leirdeltakerne på Utøya. Brenna var et offer for terroren, et mål for massemorderens kuler. Men hun var også en av dem som i omtrent samme øyeblikk som Anders Behring Breivik var blitt pågrepet, startet det organisatoriske arbeidet med å håndtere terroren. Allerede ved ankomsten til Sundvolden på kvelden 22. juli 2011, våt, kald og full av blod, hentet hun fram navnelister og forsøkte å få oversikt over hvem som var døde. Sammen med blant andre kulturminister Anniken Huitfeldt, som hadde kjørt rett til hotellet, samlet hun informasjon og forsøkte å gi statsministeren et så godt overblikk over situasjonen som mulig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Et trist valg

Tirsdagens parlamentsvalg i Israel ble av mange beskrevet som tillitsvotum over statsminister Benjamin Netanyahu, som har ledet landet gjennom en av de mest turbulente periodene i landets historie. Dette var sjansen til å kvitte seg med mannen som er tiltalt for korrupsjon i Israel, som ignorerte advarslene om et forestående Hamas-angrep i oktober 2023, og som er etterlyst av den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av krigføringen i Gaza, der Israel har drept 74.000 palestinere og gjort uopprettelig skade på landets internasjonale omdømme. For alle som håpet på et oppgjør med denne arven, må valgresultatet være en gigantisk skuffelse. Riktignok vant ikke Netanyahus koalisjon noe reint flertall, men partiet hans, Likud, forblir det største i nasjonalforsamlingen, og Netanyahus koalisjon ble større enn den jødiske opposisjonen som har gått sammen for å kvitte seg med ham. Resultatet blir en periode med vanskelige regjeringsforhandlinger, en øvelse Netanyahu er kjent for å mestre bedre enn de fleste. Om han klarer å holde på makta også denne gangen, er fortsatt usikkert, men det er uansett Netanyahu som skal lede landet fram til noen finner en løsning. Flere eksperter spår nå at han vil benytte denne overgangsperioden til å gjennomføre nye, massive angrep mot Iran, noe som kan kaste Midtøsten ut i enda større kaos. Det mest tragiske av alt er likevel at muligheten for å kvitte seg med Netanyahu ligger vid åpen.

En fornuftig oppringing

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».