«I dagene etter terroren lovet vi hverandre å aldri glemme, men hva er vi enige om å huske?» spør Tonje Brenna i boka «22. juli – og alle dagene etterpå». For ti år siden var hun generalsekretær i AUF. Hun var 23 år og en av de eldste leirdeltakerne på Utøya. Brenna var et offer for terroren, et mål for massemorderens kuler. Men hun var også en av dem som i omtrent samme øyeblikk som Anders Behring Breivik var blitt pågrepet, startet det organisatoriske arbeidet med å håndtere terroren. Allerede ved ankomsten til Sundvolden på kvelden 22. juli 2011, våt, kald og full av blod, hentet hun fram navnelister og forsøkte å få oversikt over hvem som var døde. Sammen med blant andre kulturminister Anniken Huitfeldt, som hadde kjørt rett til hotellet, samlet hun informasjon og forsøkte å gi statsministeren et så godt overblikk over situasjonen som mulig.
AUF må ikke bli stående aleine i kampen mot høyreekstreme konspirasjonsteorier.
Et slags oppgjør
