Leder

Et slags oppgjør

AUF må ikke bli stående aleine i kampen mot høyreekstreme konspirasjonsteorier.

Mari Skurdal
GJENOPPBYGD: Arbeidet med å gjenreise Utøya startet umiddelbart etter 22. juli. AUF har lagt ned et formidabelt arbeid etter terroren. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen/ KlassekampenGJENOPPBYGD: Arbeidet med å gjenreise Utøya startet umiddelbart etter 22. juli. AUF har lagt ned et formidabelt arbeid etter terroren. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen/ Klassekampen

«I dagene etter terroren lovet vi hverandre å aldri glemme, men hva er vi enige om å huske?» spør Tonje Brenna i boka «22. juli – og alle dagene etterpå». For ti år siden var hun generalsekretær i AUF. Hun var 23 år og en av de eldste leirdeltakerne på Utøya. Brenna var et offer for terroren, et mål for massemorderens kuler. Men hun var også en av dem som i omtrent samme øyeblikk som Anders Behring Breivik var blitt pågrepet, startet det organisatoriske arbeidet med å håndtere terroren. Allerede ved ankomsten til Sundvolden på kvelden 22. juli 2011, våt, kald og full av blod, hentet hun fram navnelister og forsøkte å få oversikt over hvem som var døde. Sammen med blant andre kulturminister Anniken Huitfeldt, som hadde kjørt rett til hotellet, samlet hun informasjon og forsøkte å gi statsministeren et så godt overblikk over situasjonen som mulig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Mari Skurdal

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Bjørgulv Braanen