Med «Den siste overlevende er død» har Mattis Øybø skrevet en ren fiksjon, så langt jeg kan se, men den som assosierer tittelen med oppslag i presse eller leksika om jødiske landsmenn som kom levende fra Holocaust og rakk å bli gamle i Norge før de forlot denne verden, tar ikke feil. Alle de fem fortellingene eller plotene romanen er skrudd sammen av, har forbindelseslinjer til historien om en jødisk familie som krigen ødelegger – også lenge etter at freden har inntrådt.
Knirkefri: Leser du forbi det anonymt realismeskapende romanmaskineriet, er Mattis Øybøs nye roman skarp.
Nåtidens fortid
