At menneskene har inntatt en herskerstilling blant verdens arter, blir vi stadig minnet på, også i vår egen tids naturlyrikk. Men den empatien vi faktisk har med dyrene, bunner ofte i at vi kan se oss selv i dem. Hva skjer når vi står alene overfor dem, én mot én, og hva skjer motsatt vei?
Syklisk: Vibeke Rosenbergs gode dikt speiler seg i naturens livsrytmer og påfunn.
Alene med dyrene
