I januar 1960 døde Albert Camus i en bilulykke, bare 46 år gammel, og blant vrakrestene befant det seg et håndskrevet manus som familien bestemte seg for å holde tilbake. Det var mest fordi det var en høyst uferdig start på det som skulle bli hans store epos, et slags «Krig og fred». Men de fryktet også bokmeldere som mente at hans skaperkraft var på vei nedover lenge før han fikk Nobelprisen i 1957. Dessuten var Camus født og oppvokst i Algerie, og under kolonikrigen inntok han en slags mellomposisjon som ga fiender på alle kanter.
Livet: Nærgående om fattigdom og trygghet i Algerie.