«Så lenge vi jobber og alt er i orden, er det ingen som tenker på oss, ingen som ser oss eller er interessert i å bli kjent med oss, selv om vi har vært den største innvandrergruppa i ti år. Før pandemien var vi nærmest usynlige. Nå er vi plutselig veldig synlige, men på en negativ måte.» Det sa polskinnvandrede Zoja Ghimire i stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet til Klassekampen i går, og hun setter med det fingeren på et ømt punkt. Hvis det er noe denne pandemien har lært oss, så er det hvor avhengig deler av næringslivet i Norge er av gjestearbeidere. Verftsindustri, byggenæring, landbruk og fiske henter inn store deler av sin arbeidskraft fra blant annet Polen, Litauen, Romania og Vietnam.