Det er i år 100 år siden Knut Hamsun fikk nobelprisen i litteratur. Hva er det med Hamsuns diktning, som gjør at vi fremdeles fanges i den trollringen han alltid har slått rundt sine lesere? Mitt svar blir: Han skildrer mennesker så levende, innsiktsfullt og nyansert at vi må lese videre. I sine litterære foredrag i 1891 sa han at han ville undersøke «de fineste zittringer og lytte til hver sagte lyd, (…) til de fjærneste og tyndeste toner, til de flakkende pust, de næsten døde lyde». Dette var ikke bare en fiks påstand. Hamsun gjorde det. Følelser, stemninger og anelser som ingen trodde det var mulig å beskrive med ord, de finner vi i Hamsuns bøker.