Hvor små forventninger skal vi ha? Håvard Friis Nilsen om en av Dickens’ udiskutable klassikere – og lesningens glede og nytte.

Jul med Estella

LitteraturHåvard Friis Nilsen
Break their hearts, my dear, break their hearts: I denne teksten slår Håvard Friis Nilsen et slag for bokas overlegne kraft og magi. Likevel kan vi vel koste på oss et bilde fra en filmatisering av «Store forventninger» – her med Vanessa Kirby som Estella og Douglas Booth som Pip. FOTO: FRA MINISERIEN «GREAT EXPECTATIONS» (2011–2012, BBC)

Et skriveseminar for unge studenter, de fleste av dem er rundt 25–26 år. Jeg spør hva de leser, og lurer på hvem som har lest noe av Ibsen, Hamsun, Sigurd Hoel, Charles Dickens. Ingen. De har ikke lest noe av det. De har hatt en læreplan uten konkrete krav til å lese Ibsen eller Hamsun i norsk eller Dickens i engelsk, og på fritiden leser de ikke. «Er du overrasket?» spør en. «Ja», sier jeg, «jeg er litt overrasket over at universitetsstudenter i samfunnsfag og historie ikke leser bøker». De ser TV-serier, de spiller spill, er på sosiale medier, blant mange muligheter er bøker langt ned på listen. Når ikke studenter leser, hvem leser da?

Med andre ord