Album

I et nytt lys

Ta vare: Haydn, Händel og Mozart kan alle gi trøst i pandemien, men det avhenger av utøvernes tilnærming og fortolkning.

HÅP I SIKTE?: I 1990 ble Hubble-teleskopet skutt opp i verdensrommet for å registrere objekter vi ikke kan se herfra, og for å dokumentere dette med spesielle fotografier. Et mye omtalt bilde i «serien» er kalt «Pillars of Creation». Motivet er altså tre søyler av gass og støv, liggende 7000 lysår unna oss. FOTO: WIKIMEDIA HÅP I SIKTE?: I 1990 ble Hubble-teleskopet skutt opp i verdensrommet for å registrere objekter vi ikke kan se herfra, og for å dokumentere dette med spesielle fotografier. Et mye omtalt bilde i «serien» er kalt «Pillars of Creation». Motivet er altså tre søyler av gass og støv, liggende 7000 lysår unna oss. FOTO: WIKIMEDIA

Handel: «Messiah»

Akademie für alte Musik Berlin

Justin Doyle (dir.)

Rias Kammerchor Berlin

Pentatone

Mozart: «Requiem»

Akademie für alte Musik Berlin

Howard Arman (dir.)

Chor des Bayerischen Rundfunks

BR Klassik

Haydn: «Die Schöpfung»

Il Giardino Armonico

Giovanni Antonini (dir.)

Chor des Bayerischen Rundfunks

Alpha

Selv om Händels «Messias» kulminerer med at Frelseren blir født, er det et verk som hører adventstiden til (det ble opprinnelig fremført i påsketiden). «Messias» begynner med profetiske rop, med løfter om en bedre tid der lidelsen skal ta slutt, og mennesket skal slippe å bære byrden av sin egen ufullkommenhet. Det er litt av et ansvar en enkel snekkersønn fra Nasaret skal aksle, men noe av de tekstlige dramaenes magi ligger jo i deres relevans for oss i vår tid, selv hvor fremmed utgangspunktene er. Ikke det at jeg tenker på myndighetene som forkynnende profeter som skal frelse oss gjennom Pfizers vaksine, men i år føles det ekstra relevant å kontemplere tiden og fremtiden, særlig sett i lys av tro, håp og forhåpninger, gjennom nettopp «Messias». Og for en innspilling det er vi har foran oss.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Open Mike Eagle & Kenny Segal

Doomed!

Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.

Stella Lefty

Long Way Home

Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.

The Womack Sisters

The Womack Sisters

Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.