Når Julia Donaldson og Axel Schefflers «The Snail and the Whale» oversettes til norsk, er det et kjærkomment bidrag. Og interessant lesning: Aldri tenker jeg så mye på oversettervalg i barnebøker som når jeg leser duoens bøker, som «Gruffalo», «Røverrotta Jan», «Zog», «Apestreker» og «Plass bakpå kosten». For det er så opplagt krevende: Bøkene er skrevet på rim, og en oversetter er dermed nødvendigvis bundet av formen – men også av illustrasjonene. Mye av det er klokt og kreativt løst. Til tider har kreativiteten vist seg i vel alderdommelige vendinger: «Du narrer meg jo så rent forgjort!» («Apestreker»), og «brøl høyt, så det forslår!» («Zog»). Likevel er bøkene – de fleste av dem har blitt oversatt av Arne Ruste – språklig friske, med godt spenn i vokabularet. Så også i denne boka, oversatt av Erle Stokke.
Seilas: Melankolsk og vakkert om sneglen og hvalen og turen på halen.
Her er en klassiker
