Morgenbladet intervjuet nylig litteratursosiologen Cecilie Naper om tilstanden på det norske, liberaliserte bokmarkedet. Naper hevdet, på solid empirisk grunnlag, at den litterære bredden og mangfoldet de siste årene er blitt erstattet av enfold. Utviklingen har særlig rammet den oversatte litteraturen hardt. Selv om det finnes enkelte hederlige unntak fra regelen, som Elena Ferrantes bestselgende romaner fra Napoli, er kvalitetslitteraturen vi leser nå først og fremst norsk. Det er synd, og ganske så alvorlig – kanskje særlig i en situasjon der vi reiser mindre. Vi får takke Gud for innvandringen, som gjør det mulig å bli eksponert for andre være- og tenkemåter, på et vis løkkeskriftromanene aldri vil kunne gjøre for oss, her vi befinner oss i åndelig og fysisk lockdown.
Jobbe: Ingvild Holvik skriver med høy kvalitet om ufrie mennesker i arbeidsmarkedet.
Prisen for en nyre
