Dersom det er noe som er påfallende for alle som står utenfor Bergen og ser inn, er det hvordan byen og dens innbyggere er nærmest besatte av tanken på å være nasjonalt betydningsfulle i bortimot alt de gjør – samtidig som de arbeider iherdig og målrettet for å male seg inn i et lokalpatriotisk hjørne av verden. Så dypt synes det å ligge i oss at selv det å ironisere over dette paradokset ser ut til å ha blitt en egen paradegrein for bergensere.
«Røyk over Isdalen» er en oppvisning i kunsten å drepe en god historie.
Stort gjesp fra Isdalen
