Anmeldelse

Forbrytelse uten straff

«1969 – True. Crime. Theatre» er en forestilling om å søke sannheten for fedrenes synder. Og om samtidas yndlingssjanger.

Julie Rongved Amundsen
Sannkrim: I 1993 skal Kate Pendry ha fått vite at faren hennes i 1969 drepte onkelen på morssiden. I januar i år meldte hun det til politiet i London. Foto: Tale HendnesSannkrim: I 1993 skal Kate Pendry ha fått vite at faren hennes i 1969 drepte onkelen på morssiden. I januar i år meldte hun det til politiet i London. Foto: Tale Hendnes

1969 – True. Crime. Theatre

Av Pendry/Pettersen

Black Box teater

Skuespiller og dramatiker: Kate Pendry

Regi: Mads Sjøgård Pettersen Lys: Oscar Udbye Komponist: Audun Aschim Kostyme: Anne Oortwijn

Kate Pendry kommer inn på en tom, svart scene, ikledd svart bukse og genser og en elegant svart halvlang 60-tallskåpe. Innledningsvis går hun nesten i ett med veggen før hun begynner å snakke om året 1969 og fødebyen London. I en rytme som gir assosiasjoner til spoken word eller beat-poesi, plasserer hun effektivt kjent kulturhistorie i en brutalt klassedelt britisk hovedstad. Inn i dette landskapet plasserer hun også seg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Palestina

Storbri­tannia vil anerkjenne Palestina som stat – under visse vilkår. Labour-utbryter kaller det hele «et PR-stunt som lar Israels folkemord fortsette».

Valg 2025

– Folke­mor­det på pale­sti­nerne har endret synet vårt på de politiske partiene, sier Foad Naser

Fysikk

Kriti­ka­litet er blitt brukt til å forklare fenomener som snøras og jordskjelv. Men det kan også forklare Alzheimer, og hvorfor det oppdages for sent.