Anmeldelse

Forbrytelse uten straff

«1969 – True. Crime. Theatre» er en forestilling om å søke sannheten for fedrenes synder. Og om samtidas yndlingssjanger.

Julie Rongved Amundsen
Sannkrim: I 1993 skal Kate Pendry ha fått vite at faren hennes i 1969 drepte onkelen på morssiden. I januar i år meldte hun det til politiet i London. Foto: Tale HendnesSannkrim: I 1993 skal Kate Pendry ha fått vite at faren hennes i 1969 drepte onkelen på morssiden. I januar i år meldte hun det til politiet i London. Foto: Tale Hendnes

1969 – True. Crime. Theatre

Av Pendry/Pettersen

Black Box teater

Skuespiller og dramatiker: Kate Pendry

Regi: Mads Sjøgård Pettersen Lys: Oscar Udbye Komponist: Audun Aschim Kostyme: Anne Oortwijn

Kate Pendry kommer inn på en tom, svart scene, ikledd svart bukse og genser og en elegant svart halvlang 60-tallskåpe. Innledningsvis går hun nesten i ett med veggen før hun begynner å snakke om året 1969 og fødebyen London. I en rytme som gir assosiasjoner til spoken word eller beat-poesi, plasserer hun effektivt kjent kulturhistorie i en brutalt klassedelt britisk hovedstad. Inn i dette landskapet plasserer hun også seg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Astronomi

Astronomen Maria Mitchell fikk ikke noe hjelp med å komme seg til den store solfor­mør­kelsen i 1878.

Kron og mynt

Regje­ringens retorikk om sykelønns­ord­ningen er en dyrebar gave til høyresida.

Barnevern

Færre aktører er nøkkelen for å hindre kriminelle aktører i å få fotfeste, mener utvalgs­leder Erik Stene. Men barne- og fami­lie­mi­nister Lene Vågslid (Ap) svarer at omor­ga­ni­sering er ikke løsningen.