Jeg har alltid likt tanken om at mennesket egentlig er godt. De første sidene av Rutger Bregmans bok «Folk flest er gode» ble følgelig ren glede. Den unge historikeren skisserer to hovedstrømmer i vår selvforståelse: Thomas Hobbes mente mennesket egentlig er ondt, og må kontrolleres. Jean-Jacques Rousseau mente vi er gode, hvis vi bare får bestemme selv.
«Big history»: Menneskets biologi og evolusjonære fortid peker ikke mot at vi er utelukkende gode.
Kampen om tilværelsen
