Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vakkert og litt spinkelt: Grethe Fatima Syéds debut som skjønnlitterær forfatter.

Ensomheten og kontrabassen

AnmeldelseJanneken Øverland10. oktober 2020

EVENTYR: Grethe Fatima Syéd. FOTO: VIDARFORLAGET

Grethe Fatima Syéd

Eventyr for voksne

Roman

Solum Bokvennen 2020, 101 sider

Grethe Fatima Syéds første, skjønnlitterære bok åpner med en usedvanlig vakker og vemodig epigraf, et dikt om tre store, hvite fugler i en skolegård. Diktet er tillagt en georgisk forfatter, Revaz Inanishvili (1926–91). Det er lang tradisjon for å lese epigrafer som tolkningsveiledning for tekster, og fordi det i Syéds tekst flyr ulike fugler gjennom teksten minst tjue ganger, er det nærliggende også her.

«Big history»: Menneskets biologi og evolusjonære fortid peker ikke mot at vi er utelukkende gode.

Kampen om tilværelsen

AnmeldelseErik Tunstad10. oktober 2020

SAMARBEID: Er mennesket egentlig godt? Cro-Magnon-mennesker maler i Font-de-Gaume. Charles M. Knight, 1920 FOTO: WIKICOMMONS American Museum of Natural Histo

Rutger Bregman

Folk flest er gode

Sakprosa

Oversatt av Guro Dimmen

Spartacus 2020, 460 sider

Jeg har alltid likt tanken om at mennesket egentlig er godt. De første sidene av Rutger Bregmans bok «Folk flest er gode» ble følgelig ren glede. Den unge historikeren skisserer to hovedstrømmer i vår selvforståelse: Thomas Hobbes mente mennesket egentlig er ondt, og må kontrolleres. Jean-Jacques Rousseau mente vi er gode, hvis vi bare får bestemme selv.

Empati: Dypt innsiktsfullt og morsomt om skeiv oppvekst i innvandrermiljø.

På ut- og innpust

AnmeldelseMarjam Idriss10. oktober 2020

RØRENDE: Gulraiz Sharif. FOTO: ÅSMUND HOLIEN MO

Gulraiz Sharif

Hør her’a!

Roman

Cappelen Damm 2020, 173 sider

«Hør her’a!» sier femtenårige Mahmoud i begynnelsen av Gulraiz Sharifs debutroman: «Grunnen til at jeg skriver denne boka er fordi norske nordmenn digger sånt. De elsker at en utlending, muligens litt undertrykket og uslepen diamant, sitter og skriver en bok eller to.» På bare et lite avsnitt gjør unge Mahmoud kort prosess med en kulturindustri som helst ser minoritetsforfattere som kulturformidlere og ikke kunstnere. Sharifs debut handler ikke egentlig om norsk kulturliv, men han sabler den ned likevel. Minoritetsstemmer kom ikke til på forlagslistene for at hvite lesere skulle få «utvidet horisonten sin.»