«Hør her’a!» sier femtenårige Mahmoud i begynnelsen av Gulraiz Sharifs debutroman: «Grunnen til at jeg skriver denne boka er fordi norske nordmenn digger sånt. De elsker at en utlending, muligens litt undertrykket og uslepen diamant, sitter og skriver en bok eller to.» På bare et lite avsnitt gjør unge Mahmoud kort prosess med en kulturindustri som helst ser minoritetsforfattere som kulturformidlere og ikke kunstnere. Sharifs debut handler ikke egentlig om norsk kulturliv, men han sabler den ned likevel. Minoritetsstemmer kom ikke til på forlagslistene for at hvite lesere skulle få «utvidet horisonten sin.»