Hvis Bob Dylan faktisk hadde truffet den betente tidsånden, som enkelte hevder, så hadde han vel neppe plassert USAs general Patton på sokkel. En av den andre verdenskrigs største militære helter hadde et mildt sagt bedritent rasesyn – litt for førtitallsaktig. Denne machomennenes machomann tvilte nemlig på afroamerikaneres evner i krigføring, særlig hva gjaldt hærens avanserte og toppmoderne utstyr, som «fargede soldater ikke tenkte raskt nok for». Som han sa parallelt med at Dylan-helt Charlie Parker spilte «Ko Ko» i Harlem og på 52nd Street, og i den forlengelse revolusjonerte de fleste kunstuttrykk. Forstå det den som kan.
Dylansk Dylan: Som begynner med Walt Whitman og ender på et blodig amerikansk flagg, men er aller best i Key West.
Terningen er kastet
