Kommentar
Poppa Oscar
Popkulturuka begynte med Oscar-utdelingen i Hollywood, den 95. i rekka, der to musikkfilmer var nominerte til beste film: Baz Luhrmans «Elvis» og Todd Fields «Tár». Riktignok er førstnevnte mer en film om Baz Luhrman enn det er en film om Elvis Presley, og riktignok er sistnevnte like mye en film om metoo og vaklende egoer som det er en, tja, dirigentfilm. Men disse filmene er lagt til musikermiljøer åkkesom, og de var absolutt ikke blant de store vinnerne natt til mandag – som musikkfilmer sjelden er.
Det går liksom et skille der, selv i glorete Hollywood, mellom den kostbare folkekunsten «spillefilm» og den billige folkekunsten «populærmusikk», selv om sistnevnte har trent opp regissør-talenter til førstnevnte siden MTVs glansdager. Musikkvideoen har vært springbrettet for betydelige regissørnavn som David Fincher, Spike Jonze, Michel Gondry og flere med dem. Flinke folk, men også regissører som aldri vinner den høythengende «Academy Award for Best Director».
Det nærmeste vi kommer er Jonathan Demme, som vant regi-Oscar for «Nattsvermeren» i 1991 og som slo gjennom med den innovative Talking Heads-konsertfilmen «Stop Making Sense» sju år før.
Eirik Blegeberg