Eirik Blegeberg

Tele­fon­linja

Tirsdag var mobiltelefonene framme igjen, over alt, i de fleste hender, mens den britiske rapperen Central Cee prøvde å få kontakt med publikum i Oslo Spektrum. Og jeg som trodde at mobilbruken på konsert var på vikende front. Riktignok hadde jeg hørt rykter om at søndagens Sabrina Carpenter-forestilling i Unity Arena på Fornebu ble filmet av tusenvis, inkludert min egen datter, men jeg hadde registrert en annen og mer velkommen tendens på flere av gigakonsertene i Europa i fjor: på Taylor Swift i Stockholm, på Olivia Rodrigo i Bærum, på Bruce Springsteen i London – folk var med på notene og lot for det meste telefonene ligge. På musikkfestivaler og i mindre konsertertlokaler har mobiltelefonene sakte, men sikkert tatt plass i bakgrunnen – for det meste, litt avhengig av alder. Ja, for dette avhenger åpenbart av publikummet i salen. Central Cee er hovedsakelig et navn for tenåringer og unge voksne, hvilket gir noen bisarre utslag, selv på tribunen og med sitteplass: De fire på raden foran meg i Spektrum filmet nemlig hele konserten, halvannen time, mens de to blodfansene ved min høyre side var på omtrent samme nivå. Det rareste med sistnevnte: begge kunne de fleste av Central Cee-tekstene utenat og rappet med bravur, rett inn i skjermen på sin egen telefon, der blikket også var festet. Nå kan det jo være flere grunner til at Central Cee brukte en snau time på å få fart på Spektrum – det var en tirsdag, forsinkelser, første konsert på en stor verdensturné og han hadde lite å lene seg på musikalsk, utover en DJ, pluss at sangene hans ofte er både sentimentale og mer nedpå enn det meste annet som assosieres med UK drill. Men hovedskylda til tregheten tipper jeg kan tilskrives telefonene, der de bygget opp en mur mellom artisten på scenen og hans publikum. «Det er ingen steder jeg heller vil være enn her», prøvde Central Cee seg med under en av sine få mellomsnakk-seanser, men jeg er usikker på om budskapet nådde fram, akkurat som jeg er usikker på om publikummet faktisk ville være der med ham. Jeg merket i hvert fall selv at jeg ble mer opptatt av min egen telefon med alle telefonene rundt meg. Nattklubber i Berlin og Manchester legger ned fotoforbud, og fra Bob Dylan til Beyoncé så er det etter hvert mange artister som velger telefonforbud, akkurat som man har gjort i norsk skole.