Eirik Blegeberg

Magasinredaktør
Eirik Blegeberg

Artikler

Album

This Is Lorelei blir en fullblods låtfor­teller.

Kommentar

Den nye sangboka

Kommentar

Tonos nøtt

Album

Anmeldelse

Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.

Ved veis ende

Dolly Parton (1946-2026)

Kommentar

Når teknologi lærer av oss

Album

Twisted Teens slipper årets andre.

Kommentar

Norsk i Norge

For første gang siden 2020 har IFPI Norge kommet med salgsstatistikk for den norske platebransjen. Disse nye tallene klarer kunststykket å både være positive, negative og ufullstendige, men de sier litt om tingenes tilstand. IFPI representerer plateselskaper som står for rundt 90 prosent av norsk platesalg. I pressemeldingen heter det: «Det norske markedet for innspilt musikk omsatte for NOK 1,497 milliarder i 2025, en vekst på 3,9 prosent fra 2024 og hele 39,5 prosent siden 2020.» Salg av fysisk format øker, både cd og vinyl, etter en nedgang i 2024. Inntektene derfra er likevel marginale sammenlignet med strømming: Den digitale omsetningen utgjør 94,1 prosent av totalmarkedet. Men: «Til tross for dominans på hitlistene opplever norsk musikk en nedgang, og norskandelen utgjorde i 2025 17,8 prosent av markedet», kan man lese. Som kanskje betyr noe sånt som at norsk musikk har toppene, men ikke bredden – i hvert fall hva lytterappell angår. En norskandel under tjue prosent er lite. Men merk at det som i denne sammenheng regnes som norsk musikk utelater norske artister som er under platekontrakt internasjonalt. Det betyr at verken Kygo eller Girl in Red regnes med, som selvsagt endrer bildet noe. Men også hvis vi ser på Spotify-tall fra i fjor – for eksempel de 200 mest populære låtene i hvert land – er vi langt fra best i klassen på å strømme lokal musikk.

Album

Ata Kak tar med en singulær hiplife-klassiker til «Karpe World».

Mixtape

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Album

På «Time» kobler Taj Mahal de ameri­kanske sørstatene til Karibien.

Konsert

På toppen av noens verden

Under årets mest omtalte turné prøvde Kanye West å komme nærmere publikum igjen. Det gikk sånn passe.

Kommentar

Gut genug

Konsert

Zach Bryan treffer de unge mennene som få andre musikere i dag.

Album

Paul McCartney er ikke så åpen som han tror.

Kommentar

Norge skal åpenbart til VM

På mandag var jeg på Ullevaal stadion, for å se Norge mot Sverige. I mer enn førti år har jeg fulgt fotballandslaget live, i hvert fall siden en blond og langhåra Kjetil Osvold sensasjonelt senket Maradona og Argentina i forkant av VM 1986. Men mye har skjedd siden den gang, og det handler ikke bare om at Norge omsider kan rundspille hvem som helst. Nå skal vi også synge om det, igjen og igjen. De siste ukene har det blitt utgitt bøttevis av nye fotballsanger som alle drømmer om å få statusen til «Alt for Norge» og «Bønda fra nord», hitlåtene fra sist Norge spilte VM i fotball, i henholdsvis 1994 og 1998. Samtidig har dagens norske fotballandslag strengt tatt allerede en anthem: Petra Marklunds «Händerna mot himlen» fra 2012, skrevet av Kent-frontmann Jocke Berg og sangen Norge spiller i garderoben etter seier. Marklunds låt finnes på norsk med Madélene fra Uvdal, som konkurrerer på hitlistene mot Oljeberget & Katastrofe, Nicolay Ramm & Markus Neby. I tillegg er det sluppet uendelig mange andre sanger som vil opp og fram, inkludert en skamløs og skranglete punksamleplate fra Fucking North Pole Records som heter «Pønk i Norge til Fotball-VM». Men ingen fra «Pønk i Norge» fikk skinne i glansen av mandagens landskamp mot Sverige.

Kommentar

De nye lydene

Kommentar

Store skifter

Kommentar

Karpes farvel

Album

Fire fine gitarer

Bill Orcutt har utviklet en egenartet hypnotisk minimalisme.

Album

Kinshasas heftige tromme­sirkler.

Album

For kontro­ver­si­elle M.I.A. er det nå Jesus som er kongen.

Album

Ver­dens­vant vidd er nøkkelen under Carsie Blantons revolusjon.

Konsert

Forandring fryder

For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.

Kommentar

Alt er fake!

Album

Tinariwens ørkenblues varer evig.

Album

Anmeldelse