Eirik Blegeberg

Det nyeste nye

Så sent som i januar i år kom bransjemagasinet Billboard med tall som sa at hiphop/rap var den sjangeren som sto sterkest, både i USA og i verden for øvrig. Men for de av oss som følger rap- og pop-gamet tett har vi også sett en annen tendens: at hiphop sakte, men sikkert har mistet grepet om hitlistene. Det er færre store albumslipp og færre sanger som blir allemannseie og internasjonale snakkiser. Overraskelsen var derfor liten da Billboard i forrige uke publiserte sin første topp 40-liste siden 1990 uten et eneste raplåt. I USA, altså rappens hjemland, er det mindre hiphop på toppen av listene nå enn i Norge – her har vi i det minste Ari Bajgora. I dagens hovedsak i Musikkmagasinet spør vi hva som har skjedd med rapmusikken de siste årene. For selv om sjangerens (mulige) nedtur ikke er overraskende, så er den likevel oppsiktsvekkende. Så lenge jeg kan huske har hiphop representert det nyeste nye av innovativ poplyd, fra «Rapper’s Delight» (1979) og «The Message» (1982) i New York til produsentene fant opp kruttet på nytt i Atlanta på midten av 2010-tallet.