Artikler
Det er flere veier til Pavement – de som motvillig ble det ultimate nittitallsbandet.
Sju år etter debutskiva risikerer Cardi B mindre.
Platebransje uten kontroll
Drukner i et hav av KI-skvip
I utgangspunktet innbefatter ikke begrepet AI slop, eller KI-skvip, musikk. Det handler snarere om tekst, videoer og bilder av lav kvalitet som er generert av kunstig intelligens. Den siste uka har jeg selv blitt utsatt for ymse skvip, blant annet såkalte low stakes fake news i form av Bruce Springsteen som sørger over Charlie Kirk (det skjedde ikke), pluss det mer uskyldige Italian brainrot, som noen under 15 garantert kan fortelle deg mer om, så også du kan skille Tung Tung Tung Sahur fra Tralalero Tralala. Men tilbake til musikken. For det er ikke bare internett som sådan som forsøples i stor skala og sakte, men sikkert gjøres irrelevant. Det samme skjer inne i strømmetjenestene. I forrige uke nådde KI-skvip for en stakket stund både den norske og svenske topp 50-lista på Spotify, via sangen «Predador de Perereca» – som er noe så besynderlig som en KI-generert bearbeiding av en ti år gammel baile funk-låt. Den nye versjonen høres ut som den er fra åttitallet.
Et annet NRK er mulig
Hit for hit
Ingen er mer avantgarde enn Talking Heads-legenden, eller?
I flytsonen
Foranderlige Big Thief er ikke alltid like lett å få grep om. Heldigvis.
Anmeldelse
Gamle slackere føler på angsten ved nye tider.
Liz Stokes i The Beths har hjertet utenpå T-skjorta.
Sommer over
Hva er årets sommerhit, selve sommersangen 2025? De kommer med forslag alle sammen – Pitchfork, Guardian, Billboard, Rolling Stone, NME og så videre. Men sannheten er at det ikke finnes noen årets sommerlåt. Jo, da. Tobias Sten og Ari Bajgora har preget den norske popsommeren. Men de slår ikke like godt at an i Syden, eller London, eller Paris, eller Tokyo, eller New York, slik som fjorårets bangers – som var over alt hele tida, og som ga den der fellesskapsfølelsen som god pop kan gjøre på sitt beste. 2024 bød på en hitsommer utenom det vanlige. For det første var det en brat summer, preget av hypen rundt Charli XCX, men enda mer framtredende på strømmelistene var Sabrina Carpenters «Espresso», Billie Eilish’ «Birds of a Feather», Kendrick Lamars Drake-diss «Not Like Us», Chappell Roans gjennombrudd «Good Luck, Babe!» og Shaboozeys drikkfeldige hickhop-hit «A Bar Song (Tipsy)». Samtlige låter har mer enn en milliard streams et år senere, og har hatt et langt liv på listene. Sommeren i fjor var såpass eksepsjonell at det kunne vært starten på noe – litt som Michael Jacksons suksess med «Thriller» banet vei for popens store gjennombrudd som sjanger, i 1983 og i 1984, med Madonna, Prince, etter hvert «Take on Me» og hundre andre megahits som alle fortsatt kan.
Umuligheten av en øy
Anmeldelse
Ryan Davis er sangspråkets nye mester.
Anmeldelse
Må ikke forveksles med skuespiller Sydney Sweeney, selv om de begge er blonde – for hun her er hekta på en annen sorts americana: honkytonken, som i musikkstilen og den lokale baren der du kan drink well with others, ifølge Sunny selv noe av spesialitet for henne. Og om hun denne gang slipper til i overkant mye jokkete countrygitarspilling, sammenliknet med for eksempel karrieretoppen «Trophy» (2017), så gir hun også plass til co-låtskriving av den alltid solide Brennen Leigh. Leigh er medkomponist på de tre fineste balladene her, dog ikke på drikkevisene – som den som begynner I waltzed in here with a memory to kill, og tar oss rett inn i mørket.
Bruce Springsteen-boks henter hele album fra arkivet, og plutselig ser ikke nittitallet hans så verst ut likevel.
Neil Young i det svenske steinbruddet hadde sine øyeblikk av levende rock & roll.
Som leder av Beach Boys løftet Brian Wilson (1942-2025) tenåringer ut i sola – før melankoli og grandiose ambisjoner tok bolig i sangene hans.
Bucks boutique
Hiphop-outsideren Buck 65 er på en kreativ sen-karriere topp.
Anmeldelse
Anmeldelse
Florry finner den skakke nerven i countryrock & roll.
Appetitt for selvdestruksjon
David Bowies berømte uttalelse fra 1999, om hvordan han ser internettet som en «alien life form», ikke et verktøy, gjelder dobbelt når vi snakker om kunstig intelligens. «We’re on the cusp of something exhilirating and terrifying», sa rockens fremste kameleon ved årtusenskiftet. Ti år senere stod Bowies bransje, platebransjen, i en dyp krise. For selv om alle med blikket på framtida hadde sett det komme, tok det lang tid for plateselskapene å innse det åpenbare: internett forandret alt, og i løpet av få år gikk vi fra cd-er, via nedlastbare filer, til strømming. Bransjen var dårlig forberedt. Det førte til hva journalist og forfatter Steve Knopper kalte «platebransjens spektakulære fall i den digitale tidsalderen». I Knoppers 2009-bok «Appetite for Self-Destruction» intervjuet han hundrevis av musikkmennesker, han diskuterte bransjens grådighet, mangel på visjoner og egne evne til å havne bakpå. «The end is near», konkluderte han med den gang da.
Anmeldelse
To veteraner og deres varmt inkluderende folkeblues.