Artikler
Under årets mest omtalte turné prøvde Kanye West å komme nærmere publikum igjen. Det gikk sånn passe.
Gut genug
Zach Bryan treffer de unge mennene som få andre musikere i dag.
Litt for lettvint
Paul McCartney er ikke så åpen som han tror.
Norge skal åpenbart til VM
De nye lydene
Store skifter
Karpes farvel
Karpe legger opp. Om to år. Og i anledning annonseringen av at de gir seg – om to år – har de gitt ut det sju-delte farvelverket «Overtime/Overkill». Det vil si: De har foreløpig gitt ut fire av de sju delene av «Overtime/Overkill»: volum 1, 2, 3 og 7. Volum 4, 5 og 6 slippes underveis i avskjedsturneen deres, som begynner til høsten – etter at de har laget tivoli (eller hva planen er) på Ekebergsletta med «Karpe World» i juli. Personlig, og jeg tipper Chirag er enig, skulle jeg gjerne hørt et siste skikkelig album fra duoen. Fordi albumformatet er overlegent og fordi det er på overtid at Raggen (41) og Magdi (41) mekker sin «Thriller» eller «Rumours», en plate stappa med bangers, smarte og fengende låter med en drivende god beat, førti minutters spilletid og potensial for allemannseie.
Bill Orcutt har utviklet en egenartet hypnotisk minimalisme.
Kinshasas heftige trommesirkler.
For kontroversielle M.I.A. er det nå Jesus som er kongen.
En tipp topp tid!
Verdensvant vidd er nøkkelen under Carsie Blantons revolusjon.
For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.
Alt er fake!
Tinariwens ørkenblues varer evig.
Anmeldelse
Sveriges fremste unge powerpopband, selverklærte bubblegrunge casanovas, albumdebuterer etter tre mer enn solide ep-er siden 2023. De begynte som en kvartett, men er nå en sammsensveiset trio, fortsatt ledet av karismatiske og høytsvevende Emma Jansson, en som vet å levere linja oh, to be young and to be bored. Som gitarband med tydelige hooks holder de både nittitalls- og Illuminati Hotties-nivå, men selvsagt sikter de langt forbi undergrunnen og ut mot stjernene. De er svenske, tross alt. Uten at Jansson av den grunn vil dele small feelings and woes ... with some finance bros.
Anmeldelse
Courtney Barnett fanger øyeblikkene.
Raye gaper over for mye på sitt ambisiøse andrealbum.
Spellemann inn i varmen
Jeg trodde at vi ikke brydde oss om prisutdelinger lenger – seertallene har stupt de siste årene, kommentariatet har sluttet å kommentere og folk har flyttet oppmerksomheten sin mot mer umiddelbart hektende saker og ting. Men så ble «Affeksjonsverdi» nominert til ni Oscar-priser, og plutselig var i hvert fall én prisutdeling et hett tema igjen. «Jeg er usikker på om vi skjønner hvor stort dette er», sto det i VG. «Dette kan endre alt», het en overskrift hos TV2. Såpass begeistret var de at man nesten kunne mistenke dem i å prioritere kulturdekning. Men både VG og TV2 er mest opptatt av begivenheter – når kulturen blir et samtaleemne på linje med olympiske leker, en ko-ko kongefamilie eller annet som, klyp meg i armen, «vekker oppsikt i utlandet». Allerede søndag blir det mulig med flere norske triumfer, når Spellemannprisen for 2025 skal deles ut. Her blir det – hvis alt går etter planen – utelukkende norske vinnere, og ikke bare i de mer marginale kategoriene.
Harry Styles er ikke uten humor, men kunne med fordel slått hardere fra seg.
Metall & død
Bruno Mars er klar for saktedansegulvet.
De uredelige
Lenger bak i dagens magasin skriver Tom Skjeklesæther om «grifters» – altså svindlere, bedragere og lurendreiere, som er overalt på det nye albumet til The Delines, en countrysoul-gruppe med språket i sin makt. Dessverre viser det seg at svindlere, bedragere og lurendreiere er overalt i musikkbransjen ellers og. Det gjelder særlig innen strømming, der varsellampene har begynt å blinke for alvor. I løpet av de siste to ukene er det publisert minst tre innlegg som handler om omtrent det samme: Hvordan særlig Suno, en plattform for å lage sanger med hjelp av kunstig intelligens, blir brukt i svindeløyemed av uredelige aktører. 23. februar, på nettsida Music Technology Policy, skrev en bred koalisjon av organisasjoner som representerer artister et innlegg kalt «Say No to Suno». Oppropet handler i bunn og grunn om at KI-skvip spiser av den allerede dårlig fordelte inntektskaka som skal tilfalle de faktiske artistene, og at dette skjer nå, mer og mer. 25. februar skrev sjefen for IFPI, organisasjonen som representerer platebransjen på verdensbasis, og sjefen for RIAA, som representerer platebransjen i USA, et innlegg på Music Business Worldwide under tittelen «End Streaming Fraud».
Gogol Bordello har mer tid til Ukraina enn til idioter.
Noen må fortelle Nicolai Tangen om «musicking» – det relasjonelle aspektet ved musikk.
