Artikler
Når teknologi lærer av oss
Twisted Teens slipper årets andre.
Norsk i Norge
Hipt liv
Ata Kak tar med en singulær hiplife-klassiker til «Karpe World».
Tierra Whack rapper mer, og bedre.
På «Time» kobler Taj Mahal de amerikanske sørstatene til Karibien.
Under årets mest omtalte turné prøvde Kanye West å komme nærmere publikum igjen. Det gikk sånn passe.
Gut genug
Når memes går fra internett til avisenes kommentar- og nyhetsspalter, VG og NRK, har de gjerne mistet mye av verdien. Sånn er det. Ting skjer fort på Tiktok, og når verden utenfor klarer å henge med, avtar trendene. Så det er mulig at de beste virale dagene til «Gut Genug» tilhører fortida. Likevel er det verdt å merke seg hva som har skjedd her, nå som en tyskspråklig sang fra et av Europas ypperste produsentkollektiv har blitt en global sensasjon. Den har fått ekstra oppmerksomhet her i Norge – falsettvokalen til sangeren Rayan og refrenget du bist gut genug kan til forveksling høres ut som han synger Norge skårte mål. For to uker siden, i denne spalta, skrev jeg om hvordan varige fotballhits sjelden kan framtvinges, fordi de lever sitt eget organiske liv – på tribuner, i sosiale medier og i ymse nettfora. En uke senere begynte «Gut Genug», produsert av Kitschkrieg og med gjestene Shirin David samt Rayan og Sammy fra indieduoen Blumengarten, å bli et norsk nettfenomen – fordi en eller annen luring hadde VM-feber og fikk det for seg at Rayan sang om Erling Braut Haaland eller liknende. Riktignok har ikke denne memen sin opprinnelse i Norge, eller for den del i Tyskland, men som lydsetting av scener fra «The Cleveland Show».
Zach Bryan treffer de unge mennene som få andre musikere i dag.
Paul McCartney er ikke så åpen som han tror.
Norge skal åpenbart til VM
De nye lydene
Samme uka som Miles Davis døde, i september 1991, slapp rapgruppa A Tribe Called Quest albumet «The Low End Theory». Det begynner med en vandrende ståbass samplet av Art Blakey and the Jazz Messengers, før Q-Tip rapper: Back in the days when I was a teenager / Before I had status and before I had a pager / You could find the Abstract listenin’ to hip-hop / My pops used to say, it reminded him of bebop. Faren til Q-Tip hadde et poeng – for den vokale rytmen i mye hiphop høres ut som jazzimprovisasjon. Like fullt går det ikke så mange broer direkte fra hiphopens golden age og tilbake til 1940-tallet, da bebopen tok jazzen vekk fra det swingende dansegulvet og inn i et konstant nytenkende kunstmusikalsk spor. Bortsett fra Miles Davis, da – selvsagt – som avsluttet karrieren med å lage jazz-rap, akkurat som han begynte den som sidekick for Charlie Parker, bebopens far. I dagens Musikkmagasinet markerer vi at det 26. mai er 100 år siden Miles Davis ble født. Trompetist Mathias Eick, pianist Anja Lauvdal, kritiker Chris Monsen og fan og forfatter Martin Revheim skriver hver sin tekst om ulike faser ved Miles’ makeløse karriere som musiker i fortroppen. Innen jazz spesielt og etterkrigsmusikk generelt er det ingen som Miles Davis, med det spennet.
Store skifter
Karpes farvel
Bill Orcutt har utviklet en egenartet hypnotisk minimalisme.
Action-pakka
Kinshasas heftige trommesirkler.
For kontroversielle M.I.A. er det nå Jesus som er kongen.
Verdensvant vidd er nøkkelen under Carsie Blantons revolusjon.
For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.
Alt er fake!
Under avslutningen av Sex Pistols’ siste konsert i San Francisco i 1978 lirte Johnny Rotten av seg følgende berømte one-liner, før han slapp mikrofonen og stakk: «Ever get the feeling you’ve been cheated?» Gesten handlet på sett og vis om musikkbransjens skamløst pengejagende utnyttelse av publikum. Og om bransja var grådig og sleip på slutten av syttitallet, så preges den enda mer av lureri i disse dager: med falske strømmetall, falske artister på strømmetjenestene og bot-farms som stjeler streams. Legg så til falske fans, og dette begynner virkelig å lukte av smelta plastikk – eller direkte giftig. Den mest oppsiktsvekkende teksten om musikk som jeg leste i påska, var skrevet av Eliza McLamb. Hun er en dyktig sanger-låtskriver fra USA med to solide album på samvittigheten. Men artikkelen hennes, «Fake Fans», handlet ikke om hennes egen karriere som indiemusiker, men om et Billboard-intervju om «hvordan sanger faktisk går viralt». I intervjuet uttaler grunnleggerne av selskapet Chaotic Good seg om hvordan deres digitale markedsføringskampanjer gir hurtig spredning på nettet, særlig på Tiktok og Instagram, for artistene som er villige til å kjøpe tjenester av dem. Trikset: De bruker tusenvis av falske fan-kontoer som driver opp seertall og likes, samtidig som de skaper begeistret stemning i alle relevante kommentarfelt. Det siste er viktig, for disse falske fan-kontoene prøver nemlig å «ta kontroll over samtalen» vi har om musikk, styre hva vi lytter til, og hvorfor. McLamb var i teksten sin aller mest overrasket over artistene Chaotic Good har tatt oppdrag fra og løftet fram.
Tinariwens ørkenblues varer evig.
Anmeldelse
Anmeldelse
Blant vanedyrene
Courtney Barnett fanger øyeblikkene.
Raye gaper over for mye på sitt ambisiøse andrealbum.
Spellemann inn i varmen
