Beethovens symfonier er den klassiske musikkens mest sentrale verkkorpus. Det er en påstand som hviler på et lineært syn på hva musikkhistorie og musikkhistoriefaget er. I all enkelhet betyr det at noe følger av noe annet, som at barokkens polyfoni kan ses som en videreutvikling av renessansens flerstemmighet, men at barokkens polyfoni hadde en harmonisk grunn.
Tilstedeværende: Beethoven har liksom aldri sluppet grepet om musikken.
Der storheten ligger
