Intervju

Formative år

Bjørn Eidsvåg hadde aldri vært den han er i dag og der han er i dag uten Kirkelig Kulturverksted, mener han. I dag fyller KKV femti, og på søndag stiller Bjørn på jubileumskonsert i Jakobskirka.

MED FRENDER: Bjørn Eidsvåg øver i stua i 1976, sammen med Kristin Voll (seinere Tesdal) og Lisbet Jensen, korister/medvokalister i hans første band Bjørn Eidsvåg og Frender (som debuterte på Kirkelig Kulturverksted i 1976). FOTO: MARIANNE LYSTRUPMED FRENDER: Bjørn Eidsvåg øver i stua i 1976, sammen med Kristin Voll (seinere Tesdal) og Lisbet Jensen, korister/medvokalister i hans første band Bjørn Eidsvåg og Frender (som debuterte på Kirkelig Kulturverksted i 1976). FOTO: MARIANNE LYSTRUP

Kirkelig Kulturverksted, den ideologien og måten å tenke på, og alt Erik (Hillestad) har stått for, er en vesentlig del av meg den dag i dag. Jeg opplever fortsatt at vi er åndsfrender, selv om vi ikke snakker sammen like tett og ofte som vi pleide. Vi gikk hver vår vei, jeg ble den kommersielle, han sto trofast i sin tjeneste, sier Bjørn Eidsvåg, fast bestemt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.