Mørke kapitler: På sine egne premisser er Nina Grünfelds bok vond og god.

Sporene etter Frida

PÅ LETING: Nina Grünfeld har skrevet bok om sin farmor. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

Nå har Nina Grünfeld ikke bare laget film om sin far, rettspsykiateren, sosialmedisineren og sexologen Berthold Grünfeld, men også skrevet bok om sin farmor. «Frida» vekker minner om W. G. Sebalds mesterverk «Austerlitz». Begge handler om hvordan en liten jødisk gutt født i det tidligere Tsjekkoslovakia berøves sin fortid, legemliggjort av Den tapte moren, og kampen for å finne henne igjen. Hos Sebald heter hun Agáta, hos Grünfeld Frida. Når nazistene overfaller hjemlandet, havner Jacques Austerlitz med Kindertransport i Wales, mens Nansenhjelpen redder Berthold Grünfeld til Norge. Veien tilbake til den tsjekkoslovakiske barndommen går gjennom det mørkeste kapittelet i europeisk historie, naziregimets industrielle massemord på jødene, til Theresienstadt (Terezín), der sporene etter Agáta opphører, mens Frida sendes videre til Auschwitz og deretter gasskammeret i Ravensbrück, 90 kilometer nord for Berlin.

Bokmagasinet